I år vil over halvparten av verdens befolkning i omtrent 65 land delta i valg. Dette er en demokratisk manifestasjon uten sidestykke i historien. Men flere steder kan valg føre til mindre frihet.
Demokratiets utvikling i verden har vært alt annet enn lineær, men preget av både fremskritt og tilbakeslag. I vår tid ser vi tydelige eksempler på begge tendenser: Mens noen land blir mer demokratiske, beveger andre seg i mer autoritær retning. Problemet de siste 15 årene har vært at flere er blitt mer autoritære enn omvendt.
Hvorfor skjer dette? Økende usikkerhet og uforutsigbarhet i verden gir gode muligheter til sterke ledere. Dette fordi de kan tilby en følelse av stabilitet og trygghet. Sterke ledere utnytter ofte denne usikkerheten ved å fremheve sin evne til å ta raske beslutninger, uten de vanlige demokratiske prosedyrene.
Utfallet av valgene i 2024 er kritiske av tre grunner.
I 2024 vil det gjennomføres valg i mange av verdens største og mest innflytelsesrike land, som USA, India, Russland, Sør-Afrika, Storbritannia, Indonesia, Pakistan, og så videre.
Flere av disse valgene vil finne sted i en kontekst hvor autoritære ledere forsøker å styrke sin posisjon og legitimere sin makt gjennom valgprosesser som verken er særlige frie eller rettferdige. Et eksempel på dette er Vladimir Putin i Russland, hvor valg er blitt en formalitet snarere enn en reell mulighet til å skifte ut makthaverne i landet.
Ellers er det knyttet spenning til mange av de andre valgene hvor utviklingen kan gå begge veier. Spesielt gjelder dette USA der Donald Trump igjen stiller som presidentkandidat, til tross for flere tiltaler mot seg.
Les også: Noen ganger lønner det seg å være kriminell.
Utfallet av valgene i 2024 er kritiske av tre grunner:
For det første er valg viktige for de de enkelte landenes fremtid, da de kan endre det politiske landskapet og bestemme den politiske kursen videre.
Det er med andre ord mye som står på spill, også i global sammenheng.
For det andre vil mange av disse valgene ha stor geopolitisk betydning, da de kan påvirke internasjonale forhold og maktbalansen i verden.
For det tredje vil valgresultatene si oss noe om demokratiets tilstand i verden og hvilken retning vi beveger oss i: Blir verden mer demokratisk eller mer autoritær etter 2024?
Det er med andre ord mye som står på spill, også i global sammenheng.
Ta for eksempel presidentvalget i USA. På hjemmebane vil valget påvirke tilstanden til det amerikanske demokratiet, graden av politisk polarisering, migrasjonspolitikken, abortlovgivningen og utenrikspolitisk retning, for å nevne noe.
Om vi i Vesten ikke klarer å spre demokratiske verdier slik vi håper, så bør vi i det minste fungere som gode rollemodeller selv.
Internasjonalt vil valget ha betydelige konsekvenser, spesielt med tanke på krigen i Ukraina og Europas sikkerhet. Trump er ikke så opptatt av å støtte Ukraina eller bruke mye ressurser på Europa. Han har heller ikke vært så opptatt av internasjonalt samarbeid. For eksempel havner internasjonale klimaforpliktelser langt ned på Trumps liste.
Men også den demokratiske utviklingen internt i USA kan ha ringvirkninger globalt. Dersom Trump vinner kan han bli enda mer autoritær enn han var forrige gang, og slik kan han svekke det amerikanske demokratiet ytterligere.
Om vi i Vesten ikke klarer å spre demokratiske verdier slik vi håper, så bør vi i det minste fungere som gode rollemodeller selv. Når vi ikke gjør det, så vil demokratiet miste sin appell globalt.
Valg er ingen garanti for demokratiets overlevelse. Vi har erfart gjennom historien at også tyranner kan komme i maktposisjon gjennom valg. Når sterke ledere blir valgt, kan man risikere at de samler mye makt rundt seg og svekker demokratiske institusjoner. Noen ganger i så stor grad at det blir umulig å bli skifte dem ut igjen, som med Putin i Russland. Slik kan valg i verste fall føre til mindre frihet.
Mange valg er tilsynelatende frie, men langt fra rettferdige.
Valget til Europaparlamentet i 2024 er også spennende, spesielt med tanke på balansen mellom de ulike politiske blokkene i parlamentet. I flere EU-land ser vi nå en høyredreining, med populistiske partier på fremmarsj. Dette kan påvirke også sammensetningen i parlamentet, noe som igjen kan påvirke EUs politiske prioriteringer innen alt fra klimapolitikk og migrasjon til økonomi og utenrikspolitikk. For eksempel er flere populistiske partier skeptiske til EUs utvidelse, inkludert potensielt medlemskap for Ukraina i fremtiden.
Et problem med EU-valget har vært den lave valgdeltakelsen på mellom 40 og 50 prosent. Dette svekker valgets legitimitet og går mest utover de progressive kreftene som må bli flinkere til å mobilisere denne gangen.
Les også: Liberale demokratier kan ikke tas for gitt.
Mange andre steder er det ikke valgdeltakelsen, men kvaliteten på valgene som utgjør den største utfordringen. Mange valg er tilsynelatende frie, men langt fra rettferdige. To hovedproblemer i denne sammenhengen er valgfinansiering og kontrollen over statlige medier. Disse to faktorene favoriserer makthaverne på bekostning av opposisjonen. Generelt har valgkvaliteten holdt seg ganske stabil i verden de siste årene, så det blir spennende å se hvilken retning det går i år.
Alt går heldigvis ikke bare i negativ retning.
Men valget er likevel den viktigste institusjonen i et demokrati, og gir også en mulighet til å bytte ut autoritære ledere. Valget i USA i 2021 der Trump mistet makten er et eksempel på dette. Han aksepterte imidlertid ikke valgnederlaget og forsøkte seg på kupp, men demokratiet vant til slutt. I hvert fall enn så lenge. Andre eksempler er valgene i Brasil og Polen hvor progressive ledere tok over igjen, etter flere år med ledere og partier som tok landet i en illiberal retning. Disse eksemplene gir håp om at positiv endring er mulig. Alt går heldigvis ikke bare i negativ retning.
2024 vil være en test for demokratiet i verden. Uavhengig av resultatene, vil valgene i løpet av dette året endre verden. Vi får håpe til det bedre.
Kommentarer