FOTO: AP Photo/Chiang Ying-ying/NTB

Ny teknologi forsterker gamle konflikter

Hele verden er avhengig av Taiwans teknologi. Det gjør ikke jobben særlig enklere for landets nyvalgte president.

Lørdag ble Lai Ching-te valgt til ny president i Taiwan. Han får dermed æren av å styre et levende og stabilt demokrati, som Biden kalte det, før den amerikanske presidenten fulgte opp med: innafor grensene av vår Ett Kina – politikk.

«Ett Kina» er et uttrykk det store flertall i Taiwan misliker sterkt. Samtidig er den kinesiske presidenten Xi Jinping utvetydig på at han ser for seg en full sammenslåing. Det gjør ikke befolkningen i Taiwan. Der står den demokratiske identiteten sterkt blant innbyggerne. Spørreundersøkelser viser at kun 7,4 % av befolkningen ønsker full sammenslåing med Kina – både nå eller i framtiden.

Vestens statsledere biter seg i leppa og det kan framstå som de helst ville sluppet unna hele saken.

Valget av Lai er et tydelig signal på dette. Han kommer fra posisjonen som visepresident under sittende president, Tsai Ing-wen. Hun har sittet i embedet i to perioder, og under hennes ledelse har landet knyttet seg stadig sterkere til USA. Eksemplifisert av et historisk besøk til Washington.

At innbyggerne og regimet i Taipei ønsker å alliere seg med Vesten, burde i utgangspunktet glede både Washington, Brussel, Tokyo og andre demokratiet. Men så enkelt er det ikke. Taiwans posisjon i det globale landskap er en gordisk knute, ettersom en fullstendig anerkjennelse av øyas autonomi vil lede til en konflikt med Kina som alle ønsker å unngå. Derfor følges hver setning som lovpriser det stabile demokratiet, av en oppfordring til dialog og gode relasjoner med Beijing.

Vestens statsledere biter seg i leppa og det kan framstå som de helst ville sluppet unna hele saken. Men ingen kan gi slipp på Taiwan. Til det har verden gjort seg for økonomisk og militært avhengig av landet.

Derfor jobbes det med å gjøre resten av verden litt mindre utsatt for internasjonale kriser.

Det pågår et teknologikappløp mellom Vesten og Kina. Begge sider forsøker å utkonkurrere den andre for å oppnå et militært og økonomisk forsprang, som blir stadig mer viktig i en geopolitisk høyspent verden som beveger seg inn i en AI-styrt framtid.

Taiwan produserer 60 % av verdens halvledere og utrolige 90% av den mest avanserte sorten. Halvledere er nødvendige komponenter i høyteknologisk utstyr. Uten tilgang på avanserte halvledere, er det nærmest umulig å drive teknologisk utvikling.

IPhonen din, pc-en denne teksten er skrevet på, naboens nye folkevogn og Ukrainas luftvern har til felles at datachipper utgjør en sentral del. En produksjonssvikt eller eksportstans av halvledere vil være katastrofal for multinasjonale selskaper og de store militærmaktene. Avhengigheten av Taiwan er langt større enn hva verden er komfortabel med.

Lai stilte til valg på en fortsettelse av den progressive politikken som har blitt ført under Tsai.

Derfor jobbes det med å gjøre resten av verden litt mindre utsatt for internasjonale kriser. Nemlig å flytte produksjonen av høyteknologisk utstyr til egne land. Giganten TSMC er i ferd med å opprette produksjonsfasiliteter i USA, Tyskland og Japan. Tilsvarende kapasitet bygges i Kina.

Muligens vil en løsning på teknologi-floka gi bedre arbeidsforhold for Lai Ching-te. Politikeren er tross alt valgt for å tjene landets innbyggere nasjonalt, ikke kun som megler internasjonalt. Valget handlet om befolkningenes ønske om å opprettholde sin status som liberalt samfunn og akkurat det handler også om nasjonal politikk.

Kinesiske militærskip er fortsatt veldig synlig fra øyas kyst.

Taiwan har Asias klart mest LHBT+-vennlige politikk og innførte likekjønnet ekteskap i 2019 – en politikk som støttes av rundt to tredjedeler av befolkningen. Lai stilte til valg på en fortsettelse av den progressive politikken som har blitt ført under Tsai.

At vesten og Kina blir litt mindre avhengig av Taiwan, og i større grad kan sikre sine interesser gjennom teknologioverføring framfor import, kan skaffe Lai litt arbeidsro. Men om Biden vier landet litt mindre oppmerksomhet, vil det være vanskeligere å påkalle diplomatisk eller militær støtte ved behov.

Kinesiske militærskip er fortsatt veldig synlig fra øyas kyst.