Regjeringen somler med menneskerettigheter

Det har vært et unisont krav fra funksjonshemmedes organisasjoner: FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inn i menneskerettsloven. Slik vil konvensjonen ha forrang over norsk lov i tilfeller der det er motstrid mellom de to.

Det er dette vi har gjort med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.

Norge ratifiserte CRPD i 2013, og vi er derfor forpliktet til å følge den. Det har det vist seg at vi ikke nødvendigvis er så gode til. Norge har høstet kraftig kritikk fra FN for måten personer med funksjonsnedsettelser blir behandlet på.

Hvorfor somler regjeringen med å sette i gang et så viktig arbeid?

Det har tidligere vært stor politisk motstand mot å ta konvensjonen inn i det norske lovverket. Tre ganger har Stortinget stemt ned forslag om å inkorporere CRPD, senest i mars i fjor.

Men endelig har den politiske vinden snudd, og stadig flere partier har forstått viktigheten av denne FN-konvensjonen. I tillegg til funksjonshemmedes organisasjoner, har også Norges institusjon for menneskerettigheter, likestillings- og diskrimineringsombudet og Ytringsfrihetskommisjonen anbefalt å innlemme CRPD i lovverket.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal inkorporere konvensjonen i norsk lov. Nesten 11 måneder senere venter vi fortsatt på at dette skal skje. Hvorfor somler regjeringen med å sette i gang et så viktig arbeid?

Det kan være uenigheter mellom de to regjeringspartiene om hvordan CRPD skal inkorporeres som gjør at det tar så lang tid.

I Arbeiderpartiets partiprogram står det at CRPD skal inn i menneskerettsloven. Likestillingsminister Annette Trettebergstuen har vært tydelig på at det er riktig, det samme har Kamzy Gunaratnam, som sitter i Justiskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Før valget lovet statsminister Jonas Gahr Støre at CRPD skulle inn i menneskerettsloven: «Arbeiderpartiet har programfestet å innarbeide konvensjonen i menneskerettighetsloven […]. Blir det regjeringsskifte etter valget, vil en ny regjering fremme et slikt forslag for Stortinget», sa han til Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Senterpartiet derimot, har en vagere formulering i sitt program. De skriver at CRPD skal inn i «norsk lov». Det kan for eksempel bety at konvensjonen skal inn i likestillings- og diskrimineringsloven, der den ikke vil ha forrang over annet lovverk.

Det kan være uenigheter mellom de to regjeringspartiene om hvordan CRPD skal inkorporeres som gjør at det tar så lang tid. Jens Petter Gitlesen, tidligere leder i NFU, antyder at sentrale personer i Senterpartiet er bremsekloss mot inkorporering i menneskerettsloven. «Det gir grunn til bekymring når verken Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum eller justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har sagt noe om i hvilket lovverk de ønsker å innarbeide FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)», skriver han.

Blir resultatet noe annet enn en inkorporering i menneskerettsloven, er det et mageplask for regjeringen.

Det er verdt å minne om at selv om Senterpartiet har programfestet inkorporering, ble det vedtatt mot sentralstyrets innstilling. Nå sitter partiet med statsråden som har ansvar for menneskerettsloven – justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl. Hun har altså ikke gitt noen konkrete svar på hvordan eller når CRPD skal bli norsk lov.

Nå begynner det å haste for regjeringen. For det ligger et forslag fra partiet Rødt til behandling i justiskomiteen om å ta CRPD inn i menneskerettsloven: «Vi må minne regjeringen på at den må gjennomføre sin egen politikk», har stortingsrepresentant fra Rødts Tobias Drevland Lund uttalt til Handikapnytt. Det var i mars.

«Arbeiderpartiet er et parti som skal gå i front på likestilling. Dette er en viktig likestillingssak», sa Støre da Arbeiderpartiet vedtok at CRPD skulle inn i menneskerettsloven. Da er han neppe interessert i å dilte etter Rødt og la dem innkassere en så viktig seier. Støre og regjeringen bør nå føle seg presset til å gjennomføre det de har lovet i Hurdalsplattformen.

Blir resultatet noe annet enn en inkorporering i menneskerettsloven, er det et mageplask for regjeringen, og rimelig flaut for statsminister Støre.

Støre og regjeringen bør nå føle seg presset til å gjennomføre det de har lovet i Hurdalsplattformen.

For hvis funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon ikke likestilles med barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen, sier det svært mye om Norges syn på sin største minoritet. «Er det en konvensjon som trengs i menneskerettsloven så er det CRPD. Alt annet er et tydelig signal til funksjonshemmede om at Norge ikke respekterer og ikke vil respektere våre rettigheter på lik linje med andre borgere», sier Berit Vegheim i borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen.

«Å innlemme CRPD i lovverket vil være en historisk milepæl i kampen for at funksjonshemmede skal oppnå full deltakelse i samfunnet», sa Støre før valget. Nå er det på høy tid han og resten av regjeringen viser at de mener alvor når de snakker om likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne.

De har somlet nok nå.