Så skapte Gud Trump

NEW YORK: 22. januar ble det gedigne nye hindutempelet Ram Mandir i Ayodhya innviet av Indias statsminister Narendra Modi. «Hinduismens yppersteprest», som han har blitt kalt, ga offergaver og velsignelser til et gudebilde av Rama, en av hinduismens mest aktede guddommer, som etter sigende er født på dette hellige stedet. (En indisk forfatter, som har skrevet bok om Modi, brukte dette begrepet i en kommentar etter innvielsen av tempelet.)

Tempelet er også et mektig politisk symbol for Modi og hans regjeringsparti Bharatiya Janata Party (BJP). Det ble bygget på ruinene av en moské fra 1500-tallet. Moskeen ble ødelagt i 1992 av hindunasjonalister, oppildnet av BJP-ledere. Dette utløste opptøyer, motivert av etniske og religiøse motsetninger, der 2000 mennesker mistet livet.

Den tidligere presidenten er utpekt av Gud til å gjøre Amerika storslagent igjen.

Modi har lovet å skape et «nytt India». Med dette mener han et hinduistisk India der landets mer enn 200 millioner muslimer vil bli betraktet som inntrengere. Denne tilsiktede blandingen av religion og politikk er i strid med den indiske grunnloven. Både Jawaharlal Nehru, Indias første statsminister etter at landet ble selvstendig, og Mahatma Gandhi, landets politiske og åndelige leder, innså hvor farlige religiøse stridigheter kan være i et multietnisk og multireligiøst samfunn. Derfor insisterte de på at India skulle være en sekulær stat.

Ønsket om å undergrave den sekulære staten var der lenge før Modi. Mannen som drepte Mahatma Gandhi var medlem av Rashtriya Swayamsevak Sangh, en paramilitær hindunasjonalistisk organisasjon med forbindelser til BJP – som spilte en sentral rolle i ødeleggelsen av moskeen i Ayodhya.

I 1986 ga daværende statsminister Rajiv Gandhi etter for muslimske krav – på feilaktig grunnlag – om at islamsk lov skulle overstyre en høyesterettskjennelse. (Indisk høyesterett opprettholdt retten til muslimske fraskilte kvinner å motta underholdsbidrag i mer enn 90 dager.) Hinduaktivister benyttet seg av anledningen til å nøre opp under et ulmende sinne blant hinduer. Og med dette gikk hindunasjonalismen fra politikkens randsone til å spille en sentral rolle i indisk politikk.

Dessverre er ikke Modi alene om å ty til denne formen for religiøs politikk. USAs tidligere president, Donald Trump, virket neppe som den rette til å innta en slik rolle med tanke på hans slibrige uttalelser og kvinnefiendtlige oppførsel. Men han blir fremstilt av sine tilhengere som kristendommens redningsmann – en frelser som vil rense det amerikanske samfunnet for venstretilhengere, feminister, homofile, innvandrere, liberale eliter og andre syndere.

Evangeliske pinsevenner, så vel som reaksjonære katolikker, tror nå at Trump er mer enn bare en politisk skikkelse.

En video som nylig ble publisert på Trumps nettside, Truth Social, baserer seg på dette narrativet. Her får vi høre følgende: «Gud måtte ha noen som var villig til å gå inn i ormebolet. Noen til å si at de som formidler falske nyheter har tunger skarpe som slanger. Slangegiften er på deres lepper. Så Gud skapte Trump.»

Evangeliske pinsevenner, så vel som reaksjonære katolikker, tror nå at Trump er mer enn bare en politisk skikkelse. Den tidligere presidenten er utpekt av Gud til å gjøre Amerika storslagent igjen. Han er riktignok tiltalt for overgrep mot en kvinne, for forsøk på å omstøte et valg ved bruk av vold og for bedrageri. Men det viser bare hvordan han er en martyr som blir forfulgt av onde motstandere, akkurat som Jesus.

Religiøs politikk er den største trusselen mot demokratiet – mer enn sosial og økonomisk ulikhet, mer enn politikere som lyver og mer enn korrupsjon (som er ille nok i seg selv). Liberale demokratiske institusjoner eksisterer for å løse interessekonflikter. Uenigheter om skatt, arealbruk, jordbrukssubsidier etc. kan løses gjennom meningsutveksling og kompromiss mellom politiske partier.

Religiøs og politisk autoritet må ikke overlappe hverandre.

Men dersom noe er hellig, kan man ikke løse uenigheter på denne måten. Guds sannhet er ikke noe man kan diskutere eller forhandle om.

Det er grunnen til at en militant religiøs organisasjon som Hamas, ikke kan være et demokratisk parti. I en radikal islamsk stat er det ikke rom for debatt eller kompromiss. Det samme gjelder israelske religiøse ekstremister som tror at de har rettigheter som er begrunnet i bibelen. Vannrettigheter kan diskuteres. Hellig land kan ikke det.

Poenget er ikke å forsøke å kurere menneskeheten for religiøs tro. Ønsket om å underkaste seg en høyere autoritet, å tro på et liv etter døden, å dele verden inn i troende og ikke-troende, å fordømme syndere og forgude helgener og å markere livets stadier med hellige ritualer, er et universelt menneskelig trekk. Men slike ønsker hører hjemme i kirker, templer, synagoger og andre hellige forsamlingssteder, ikke i politisk diskurs.

Religiøs og politisk autoritet må ikke overlappe hverandre.

Nehru forsto dette. Thomas Jefferson forsto dette. Og mange kristne ledere, spesielt protestantiske som ikke ønsket at den sekulære staten skulle blande seg inn i religiøse spørsmål, forsto dette. Katolikker har hatt større problemer med skillet mellom kirke og stat, men de fleste har lært seg å leve med det.

I de fleste vestlige demokratier har kirkens autoritet nærmest kollapset.

Grunnen til at så mange demokratier nå er truet av en messiansk form for politikk er ikke fordi organisert religion har styrket sin stilling. Faktisk er det motsatte tilfelle. I de fleste vestlige demokratier har kirkens autoritet nærmest kollapset. Dette er sant selv i USA. Selv om de fleste fortsatt sier at de tilhører en eller annen trosretning, er det mange kristne amerikanere som følger frilanspredikanter og åndelige entreprenører. Dette gjelder spesielt amerikanere som ser opp til Trump som en frelser.

I mange deler av Europa, der høyrepopulismen er på frammarsj, har svekkelsen av kirkens autoritet, som startet på 1960-tallet, gjort at folk som pleide å gå jevnlig i kirken er overlatt til seg selv. De hørte tidligere på sine prester og pastorer i spørsmålet om hvem de skulle stemme på.

I dag er de engstelige og desorienterte som følge av demografiske, politiske, sosiale, seksuelle og økonomiske endringer. Og de ser etter en frelser som kan lede dem til en enklere og tryggere verden som det er lettere å orientere seg i. Det er mer enn nok av makthungrige demagoger som er villige til å tilfredsstille dette behovet.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2024.
www.project-syndicate.org