Respekt er noe man gjør seg fortjent til

“For mye respektløs retorikk i debatten om tvillingabort” skrev Høyres spinndoktor Kristin Clemet i et blogginnlegg i etterkant av demonstrasjonen på slottsplassen denne uka hvor en gruppe kvinner hadde ikledd seg kostymer fra TV-serien The Handmaid’s Tale. I innlegget har hun satt ganske mange vanlige ord og setninger i anførselstegn, og mener derfor å bevise at det egentlig problemet med høyresidens politikk er “hatsk” retorikk fra kritiske røster på venstresiden.

Og ganske riktig, rett etterpå hoppet spinndoktorens disipler på agnet. Den ene etter den andre fra høyresiden fulgte på i samme spor:

• “Dette blir det meningsløst å forholde seg til” skrev Unge Høyres leder Sandra Bruflot.
• “Vi må få et bedre debattklima” skrev stortingsrepresentant for Høyre Mathilde Tybring-Gjedde.
• “Hvor ble det av venstresidens bønn om saklig debatt?” skrev medlem av Unge Høyre Tage S.Jensen

Toleranse for intoleranse?

Ok. Vi skjønner greia høyresiden: Dere er desperate nå.

Men det spørs om dere vil få gjennomslag for kravene deres. For det er kanskje vanskelig å kreve respekt når representanter for partier i denne flertallsregjeringa har brukt store deler av de siste årene, fra 2013 til i dag, på å være særdeles respektløse selv.

Tvert imot vil jeg påstå at det er viktig at de får bruke sin demokratiske rett til å protestere.

La meg friske opp hukommelsen deres med noen eksempler:

• I 2014 sa Frps Mazyar Kesvari til NRKs programleder Ingunn Solheim “At han hatet henne, at han drømte om å drepe henne, og at han skulle skyte henne”.
• Da Anders Anundsen (Frp)  ble satt inn som justisminister i 2015 beklaget han seg over at vi har en kritisk presse i Norge i en slags hjemmelaget selvskryte-video på departementets regning.
• I mars i fjor måtte tidligere statsråd Listhaug til slutt gå av fordi hun skrev på sin Facebook at “Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet” Lik og del!
• I november i fjor skrev FrP-politiker Inger-Marie Ytterhorn på Facebook at “etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn ville vært bedre skikket til å være leder for 17. mai-komiteen enn Kamzy Gunaratnam”
• Det er bare et par uker siden tidligere statsråd Per-Willy Amundsen (Frp) uttalte til Aftenposten at “må vi sørge for at den etnisk norske befolkningen vedlikeholdes”

For ikke å snakke om at regjeringen nå har utnevnt en statsråd som har fått lov til å reserve seg mot likestilling. Det er ikke bare respektløs retorikk, veldig mange opplever det også som respektløs politikk. Politikk som også vil påvirke dem i hverdagen.

Kvinnene har all rett til å protestere

Det er vanskelig å spinne mot det faktum at store deler av den norske befolkningen fortsatt er enige om at likeverd og likestilling er viktige prinsipper. At en gjeng med kvinner fra den øvrige befolkningen kler seg i rødt og bruker sin demokratiske rett til å demonstrere er ikke respektløs, det er å være samfunnsengasjert og det skal vi være glade for at folk er.

Forfatter Berit Bertling forklarte på glimrende vis hva demonstrasjonen egentlig dreier seg om: “Tjenerinnekostymet er en stillferdig men sterk protest mot et premiss som fremdeles ligger til grunn når abortloven, eller bioteknologiloven skal diskuteres: Kvinnen er bare fri til en viss grad – hun kan ikke alene rå over sin egen livmor, og dermed heller ikke over sitt eget liv.”

Om mektige politikere ikke tåler det så kan de ikke være politikere.

Og dessuten, som Ropstad selv sa det da han ble spurt om hvorfor han nekter å gå i Pride: “Vi lever i et fritt land!”.

Det er sant. Det er bare det at det er Ropstads fordømte plikt som nyvalgt barne og -familieminister å respektere og representere familier av ALLE slag. Kvinner av øvrig befolkning derimot, har ikke noe plikt til å sitte tause som østers når politikere forhandler om deres kropper. Tvert imot, det er deres rett å protestere.

Man høster som man sår

“Politikere må tåle protest” skrev kvinnene som markerte foran slottet selv. Og kanskje spesielt, vil jeg legge til: Politikere med regjeringsmakt som selv har vært skjødesløse med egen retorikk. Man høster som man sår.

Vi skal ikke akseptere premisset som høyresiden nå forsøker å sette, om at protester fra befolkningen på førende politikk er respektløst. Det er det ikke! Det er demokratiet i bevegelse. Om mektige politikere ikke tåler det så kan de ikke være politikere.

Respekt er noe man gjør seg fortjent til.