Valgåret 2024 kan vise seg å bli banebrytende for bruken av folkeavstemninger på delstatsnivå for å beskytte demokratiet og overvinne den dysfunksjonelle lovgivende prosessen i USA.
(Berkeley): USAs representative demokrati har blitt stadig mer skjørt på føderalt nivå. Amerikansk høyesterett har blitt kapret av et radikalt konservativt flertall. Kongressen er preget av dyp politisk splittelse og vilkårlige prosedyremessige regler — og valgsystemet av «gerrymandering». Verken Høyesterett eller Kongressen representerer interessene til flertallet av befolkningen, spesielt i spørsmål om abort, minstelønn, våpenkontroll og valgregler.
Heldigvis kan amerikanske borgere fortsatt oppnå endring nedenfra gjennom valg så vel som gjennom initiativ på lokalt nivå og folkeavstemninger på delstatsnivå (såkalte «ballot measures»). Det siste året har gitt oss grunn til optimisme: I tillegg til det overraskende resultatet mange steder under mellomvalget til Kongressen, samt valg på lokal- og delstatsnivå, var det også en rekke vellykkede folkeavstemninger (på delstatsnivå) om saker som et flertall av amerikanere er enige om.
Velgere har rett til å være frustrerte over at den lovgivende prosessen stopper opp i Kongressen.
USA har en lang historie med engasjerte borgere som søker direkte handling gjennom makten som er gitt dem av det tiende grunnlovstillegget. Og nå viderefører velgere og progressive grupper rundt om i landet denne tradisjonen ved å håndtere viktige saker som enten har blitt satt til side eller satt tilbake på føderalt nivå.
Mulighetene for å påvirke den politiske utviklingen gjennom slik innsats er enorm. To tredjedeler av USAs borgere kan benytte seg av direkte-demokratiske virkemidler som folkeavstemninger på delstatsnivå som skjer via stemmeseddelen ved andre valg («ballot measures»). Dette kan de gjøre som følge av den innsatsen som fant sted på starten av 1900-tallet i «den progressive perioden».
Selv om det varier veldig fra delstat til delstat hva som kreves for å avholde en avstemning om en bestemt sak (denne prosessen ble nylig gjort mer vanskelig i Arizona, og man forsøker seg på det samme i Florida), er kostnadene knyttet til slike avstemninger langt lavere enn kostnadene knyttet til en typisk valgkamp om et senatsete. Den største kostnaden er som regel knyttet til de som går rundt og samler inn signaturer (for å få godkjent avstemningen). I 2022 fikk velgere i Michigan godkjent en avstemning om reproduktive rettigheter på rekordtid gjennom en velorganisert frivillig innsats.
Dette er muligens starten på en ny fase med direkte-demokrati i USA.
Og i de fleste delstater (bortsett fra California) kan navn og kontaktinformasjon som samles inn gjennom denne prosessen brukes til å bygge opp en base av velgere som kan mobiliseres under lignende kampanjer i framtiden. Nye nettplattformer bidrar også til å redusere kostnader og gjør det enklere å nå ut til mange mennesker. I Boulder, Colorado, kunngjorde man nylig at man har iverksatt en prosess for å få godkjent avstemninger gjennom et nettbasert system for å samle inn signaturer. Dette er muligens starten på en ny fase med direkte-demokrati i USA.
Avstemninger til støtte for abort-rettigheter, våpenkontroll og høyere minstelønn var klare vinnere under valget i 2022. Amerikanere flest (minst 60 %) mener abort bør være lovlig i «alle eller de fleste tilfeller». Og denne støtten kom klart til uttrykk gjennom nylig avholdte avstemninger i kjølvannet av høyesteretts beslutning om å omstøte den tidligere domsavsigelsen Roe v. Wade. I hver enkelt delstat der folk hadde anledning til å avgi sin stemme om retten til abort — også i «røde» (republikansk-dominerte) delstater — valgte folk å beskytte disse rettighetene.
Anti-abort-grupper har organisert avstemninger om reproduktive rettigheter i Kansas, Kentucky og Montana. Men ingen av disse anti-abort-initiativene har lykkes. Samtidig har velgere i California, Vermont og Michigan godkjent initiativ til å verne om abortrettigheter i delstatskonstitusjonen.
Av de 17 delstatene som gir velgere anledning til selv å initiere avstemninger, har ti av disse restriksjoner eller forbud knyttet til abort. En mobilisering er derfor på gang for å få gjennomført abortrettighetsavstemninger i 2024 i disse delstatene. I delstater der anti-abort-lovgivere sitter på makten, gir slike initiativ det beste og mest umiddelbare håpet om å beskytte reproduktive rettigheter.
Nesten én million flere innbyggere i disse delstatene har fått tilgang til helsetjenester som følge av denne innsatsen.
Det har også de siste årene vært vellykkede kampanjer for å fremme økonomisk og sosial rettferdighet gjennom avstemninger som følge av arbeidet til Fairness Project. Dette prosjektet ble startet i 2015 av SEIU-United Healthcare Workers West og har vunnet 31 av 33 avstemninger (som berører 18 millioner mennesker). Målet med disse avstemningene har vært å heve lønninger, stoppe lånehaier fra å gi såkalte «lønningsdagslån», utvide tilgangen på helsetjenester og sikre bedre betaling i ferier og under permisjon — og andre livsforbedrende tiltak. I alt har disse tiltakene bidratt til å kanalisere 22 milliarder dollar til noen av de mest sårbare menneskene i USA — en sum større enn det som har blitt forhandlet fram av fagforeninger de siste årene.
Fairness Project har også arbeidet med å styrke den offentlige støtteordningen til personer med begrenset inntekt som trenger helsehjelp (Medicaid) og sykelønn i mange delstater, deriblant svært «røde» delstater som Idaho, Nebraska, Utah, Oklahoma og Sør-Dakota — og har i mange tilfeller vunnet disse avstemningene med mer enn 60 % av stemmene.
Nesten én million flere innbyggere i disse delstatene har fått tilgang til helsetjenester som følge av denne innsatsen. Og nå nylig har prosjektet bidratt til å få godkjent tiltak som begrenser lønningsdagslån (gitt av lånehaier) i Arizona, Colorado og Nebraska; iverksette politireformer i Austin, Texas, Cleveland, Ohio og Los Angeles; og beskytte retten til abort i Michigan og Vermont.
I hvert tilfelle har strategien vært å vektlegge saker som har stoppet opp i den lovgivende prosessen til tross for at det er et stort flertall velgere fra begge partier som støtter opp om en slik lovgivning. Og alle disse vellykkede kampanjene til Fairness Project de siste årene ble oppnådd med et årlig budsjett på mindre enn ti millioner dollar.
Denne dialogen er et uttrykk for at stadig flere får øynene opp for at stemmeseddelen er et effektivt og relativt rimelig, men lite brukt, virkemiddel.
Dersom vi ser framover: Valgåret 2024 kan vise seg å bli banebrytende for bruken av folkeavstemninger på delstatsnivå for å beskytte demokratiet og overvinne den dysfunksjonelle lovgivende prosessen i USA. Et stort flertall av amerikanere støtter denne formen for progressiv politikk som blir blokkert av ikke-representative lovgivende forsamlinger. Kampanjer for å fremme grunnleggende økonomiske saker, sivile rettigheter, helserettigheter og reproduktive rettigheter vil høyst sannsynlig dukke opp på stemmeseddelen i mange flere delstater.
Tilsvarende reformer for å styrke demokratiske prosesser — fra rangering av kandidater («ranked-choice voting») i Maine og Alaska til verdikuponger som kan doneres til ønskede kandidater («campaign vouchers») i Oakland, California — får stadig mer støtte og vil bli vanligere i bruk. Og dialog er nå i gang om bruken av stemmesedler til å fremme klimatiltak, etter en vellykket kampanje nå nylig i California.
Denne dialogen er et uttrykk for at stadig flere får øynene opp for at stemmeseddelen er et effektivt og relativt rimelig, men lite brukt, virkemiddel. Bare se for deg hvor mange delstater som kunne ha fått godkjent relevante reformer i 2022 hvis alle pengene — mer enn 100 millioner dollar — som ble brukt i guvernørvalgkampen i Texas, i stedet hadde blitt brukt på slike avstemninger (via stemmeseddelen ved valg). Og forestill deg at slike tiltak hadde blitt koordinert og tilstrekkelig finansiert i mange delstater, deriblant vippestater som Ohio, Michigan og Florida.
Velgere har rett til å være frustrerte over at den lovgivende prosessen stopper opp i Kongressen. Og det vil sannsynligvis ikke endre seg med det første. Men historisk erfaring kan tilsi at velgerne vil ha siste ord i disse sakene. Det vil være mange viktige valgkamper (på vegne av ulike kandidater) i 2024. Men valget vil ikke lenger bare dreie seg om disse. Amerikanere har en god anledning til å ta i bruk det tiende grunnlovstillegget for å iverksette populære og progressive tiltak direkte.
Oversatt av Marius Gustavson.
Copyright: Project Syndicate, 2023.
Kommentarer