Kampen mot rettslig ekstremisme

BERKELEY: Flertallet i høyesterett kan nå fatte ytterlige vedtak som igjen vil være på tvers av det amerikanere flest vil ha. Målet er å begrense bruken av prevensjon, innføre restriksjoner i forhold til likekjønnede ekteskap og innskrenke stemmeretten.

Politikk og teokrati her erstattet nøkternhet og presedens i domstolens beslutningsprosesser.

I siste instans må Kongressen vedta nye lover for å gjenopprette de rettighetene som domstolen har annullert. Men med dagens dype ideologiske og politiske splittelse i både Senatet og Representantenes hus (de to kamrene i Kongressen) og med rådende saksbehandlingsregler (filibusteren) som krever 60 % flertall i Senatet, vil nok slik lovgivning ta tid.

Men det tiende grunnlovstillegget gir også delstater og byer det konstitusjonelle grunnlaget til å utfordre eller motsette seg føderal politikk.

Men det er fortsatt håp fordi amerikanske delstater aktivt kan bruke sin egen grunnlovsfestede makt til å bevare amerikanske friheter. Det tiende grunnlovstillegget slår fast at alle oppgaver som ikke er uttrykkelig nevnt, er overlatt til delstatene: «The powers not delegated to the United States by the Constitution, nor prohibited by it to the States, are reserved to the States respectively, or to the people.»

I samsvar med dette prinsippet, samarbeider delstater og enkelte byer med føderale myndigheter for å iverksette nasjonale politiske tiltak eller vedta egne tiltak som støtter opp om eller supplerer de nasjonale tiltakene. Men det tiende grunnlovstillegget gir også delstater og byer det konstitusjonelle grunnlaget til å utfordre eller motsette seg føderal politikk.

De siste årene har delstater som California og New York og byer som San Francisco og Austin (Texas), anvendt det som kalles «motstandsdyktig føderalisme» (resistant federalism) for å fremme politiske tiltak og beskytte rettigheter som har støtte i et flertall av befolkningen i delstaten.

Når det gjelder retten til abort, har administrasjonen til Californias guvernør Gavin Newsom signert avtaler som omfatter andre delstater for å beskytte tilgangen til reproduktive helsetjenester — og utvidet helsefinansiering for alle innbyggere (også migranter som mangler papirer), fjernet egenandel ved abort og innført et grunnlovstillegg som lovfester retten til abort på delstatsnivå.

I Michigan har det skjedd noe tilsvarende. På kort tid har man samlet inn mer enn 750 000 signaturer for å legge fram forslag om et grunnlovstillegg som sikrer «reproduktiv frihet for alle» som innbyggerne kan stemme over i november. Innbyggere i Vermont vil stemme over et tilsvarende lovforslag.

Mange bedrifter har allerede kunngjort at de vil dekke reisekostnadene for sine ansatte fra de 22 delstatene som vil forby abort.

Ifølge meningsmålinger ser det ut til at rundt 70 % av velgerne støtter opp om disse forslagene og at forslagene dermed vil gå gjennom. Og det er forventet at valgoppslutningen vil være høy i mange andre delstater med omstridte valg.

I Kansas, en delstat der republikanerne gjerne vinner, sa 59 % av innbyggerne (i et valg med høy deltakelse) nei til forslag om et grunnlovstillegg som skulle slå fast at det ikke finnes noen rett til abort.

En analyse gjennomført av Nate Cohn i New York Times viser muligens at velgere i «mer enn 40 av de 50 delstatene» ville ha stemt på samme måte som i Kansas hvis de fikk muligheten til det. (Unntakene er noen få sørstater samt Utah og Wyoming.)

Velgere signaliserer at de ikke vil finne seg i den formen for teokratisk ekstremisme som høyesterettsdommer Clarence Thomas ønsker å fremme gjennom ytterligere restriksjoner av reproduktive rettigheter og retten til å gifte seg med den man vil. Og takket være «motstandsdyktig føderalisme», kan kvinner fortsatt få tilgang på reproduktive helsetjenester, inkludert abort, ved å reise til delstater som opprettholder disse rettighetene.

Mange bedrifter har allerede kunngjort at de vil dekke reisekostnadene for sine ansatte fra de 22 delstatene som vil forby abort.

Det er mindre sjanse for å dø etter å ha blitt skutt i California enn nesten noe annet sted i landet.

Men tilgangen på disse tjenestene i progressive delstater er ikke nødvendigvis noen hjelp for mange kvinner med lav inntekt som er avhengige av Medicaid i delstaten der de bor. Medicaid betaler for 42 % av alle fødsler i USA. Fordi dette helseprogrammet er et samarbeid mellom føderale myndigheter og delstater, er det avhengig av både føderal finansiering og finansiering på delstatsnivå.

De tolv delstatene som ikke har tatt i bruk utvidelsen av Medicaid som kom med Affordable Care Act (Obamacare), har alle begrenset dekning av kostnader som kommer etter fødselen og når barna er små. Og syv av delstatene har forbud mot abort.

Den siste kjennelsen til høyesterett som legger restriksjoner på våpenlovgivningen, vil også ha livstruende konsekvenser. Det har allerede vært mer enn 300 masseskytingsepisoder hittil i år, noe som har resultert i mange ødelagte liv rundt om i landet.

Nok en gang har California gått foran og innført fornuftige våpenkontrolltiltak for å begrense noe av skaden. Antallet voldelige episoder med bruk av våpen har gjennomgående falt i denne delstaten i mer enn 20 år (målt som antall tilfeller som andel av befolkningen) — bortsett fra to år under pandemien. Dermed har delstaten blant de laveste dødstallene i USA knyttet til bruk av skytevåpen, målt som andel av befolkningen.

Hvordan bør man respondere på det høyesterett nå gjør?

Det er mindre sjanse for å dø etter å ha blitt skutt i California enn nesten noe annet sted i landet. Og det er 25 % mindre sannsynlig at man blir drept i en masseskytingsepisode. Disse tallene er en direkte følge av lovgivning, deriblant forbud mot angrepsvåpen, såkalte «red flag»-lover, lang ventetid ved kjøp av våpen, obligatorisk bakgrunnssjekk, innrapportering av mentale helseproblemer og aldersgrenser.

Dette har bidratt til å halvere antallet dødsfall som følge av skytevåpen siden starten av 1990-tallet.

Selv i delstater som Texas har flere av disse tiltakene støtte blant mer enn halvparten av befolkningen. I dette spørsmålet, så vel som i spørsmål om reproduktive rettigheter, har høyesterett vist seg å være i utakt med flertallet av befolkningen.

Hvordan bør man respondere på det høyesterett nå gjør? Man bør bruke den makten som i for liten grad blir tatt i bruk og som grunnloven gir til delstater og borgere — noe den nye grasrotbevegelsen tuftet på progressiv føderalisme allerede gjør.

Høyesterett gir ikke amerikanere noe valg.

Den første progressive tidsalderen fant sted på starten av 1900-tallet. Den brakte med seg en rekke politiske og økonomiske reformer som gjorde at myndigheter på alle nivåer ble mer ærlige, mer demokratiske og i større grad sørget for at alle amerikanere skulle få flere muligheter. Det overordnede målet var å styrke de demokratiske institusjonene i USA og spre de økonomiske godene mer jevnt utover befolkningen slik at flere kunne nyte godt av den økonomiske utviklingen.

De samme målene gir gjenklang blant dagens amerikanere, selv blant de som har mistillit til føderale myndigheter, men som fortsatt tror at delstatsmyndigheter og lokale politikere kan ivareta interessene deres.

Høyesterett gir ikke amerikanere noe valg. I delstat etter delstat er en ny tidsalder preget av progressiv føderalisme nå på vei.

Copyright: Project Syndicate, 2022.
www.project-syndicate.org