Ryggene som bærer Norge

Mens kommunene kapper budsjettene, leser jeg den nye boka til Emma Holten. Boka «Underskudd: Om verdien av omsorg» er oversatt fra dansk og perfekt lansert rett før Kvinnedagen.

Grunnen til at kvinner gjennom livet koster mer enn menn, skyldes først og fremst to ting.

Målet til Holten er å vise hvordan hvordan klokka ble forbildet på 1600-tallet og påvirket opplysningstenkerne og framover, og at det har konsekvenser for hvordan vi tenker om økonomien i samfunnet i dag. Ikke minst hva vi går glipp av, som omsorg og relasjoner.

Alt i verden fungerte som mekanikken i en klokke, tenkte de, også samfunnet. Matematikk ble rammen og idealet ble å finne det som kan telles og kvantifiseres.

Det finnes spor av de store filosofenes tankegang i språket i dag. «Hva får deg til å tikke» sier amerikanerne. «Sånn er jeg skrudd sammen», sier vi på norsk.

Men når livet går skeis, ringer vi jo ikke en mekaniker. Vi ringer mamma. Når vi blir gamle, er det barna våre som gir mye av hjelpen vi trenger. Men dette telles i helt andre statistikker.

Mitt mentale bilde av naturtilstanden har vært en gjørmete gresslette med redde, underernærte og aggressive mennesker.

Du har sikkert lest at kvinner er dyrere enn menn. I løpet av livet koster menn staten tre millioner kroner mens kvinner koster over 15 millioner, sier SSB. Kvinner er et underskuddsfenomen, sier Nettavisen.

Grunnen til at kvinner gjennom livet koster mer enn menn, skyldes først og fremst to ting:

• Utgifter – jo eldre du er, jo dyrere blir du (i snitt). Og kvinner blir eldre enn menn.
• Inntekter – mindre skatt inn, fordi mange kvinner jobber deltid. Mens bare 12 prosent av menn jobber deltid, er tallet for kvinner 29 prosent.

Tre av fire kvinner jobber deltid frivillig. Altså jobber rundt 22 prosent av alle kvinner deltid fordi de velger det selv, mens 7 prosent ønsker å jobbe mer.

Mindre kjent er at nesten halvparten av disse jobber deltid på grunn av egen sykdom eller andre personlige forhold, deriblant ulønnet omsorgsarbeid. De passer på barn, foreldre eller andre nære. Det poenget ser man sjelden i offentlig debatt. Emma Holtens bok gjør det lettere å forstå hvorfor.

Økonomisk teori har røtter i politisk teori. For meg som har vært innom dette på Blindern, dukker det opp gamle kjente i Holtens bok, sentrale folk i vestlig filosofi som Thomas Hobbes og John Locke.

Hobbes er mest kjent for et tankeeksperiment om mennesket i naturtilstanden, der alle kjemper mot alle mot alle og livet er ubehagelig, dyrisk og kort.

Vi snakker mye om dugnad i offentligheten, men det er mange som gjør gratisarbeid i hjemmet, som pårørende.

Mitt mentale bilde av naturtilstanden har vært en gjørmete gresslette med redde, underernærte og aggressive mennesker. Jeg måtte justere det litt da Holten forklarte at Hobbes styrte unna det besværlige temaet «familie». Han ba istedet leserne – hør på dette – forestille seg at folk poppet opp av jorden «som sopp, fullvoksne, uten forbindelse med hverandre»!

Det dystopiske bildet jeg hadde i hodet blir komisk, når jeg animerer det og de avmagrede nervebuntene på sletta blir soppliknende vesener som popper opp av jorda.

Komikk til side, alle mot alle-fortellingen sprekker helt med en gang du plasserer inn faren som beskytter familien, moren med barn på armen eller venner som samarbeider.

En humoristisk beskrivelse av feminisme er «den radikale ideen at kvinner er mennesker». Men når Hobbes og Locke og alle som kom etter dem snakker om frie mennesker, handler det mye om uavhengighet, fra kroppslige behov og andres hjelp og omsorg. Fri ånd er målet, resten får kvinner (og tjenere) ta seg av.

Jeg kjenner flere familier som er berørt av at helsetjenesten allerede er svekket.

Vi snakker mye om dugnad i offentligheten, men det er mange som gjør gratisarbeid i hjemmet, som pårørende. Helsedirektoratets pårørendeundersøkelse fra 2023 viser at 12 prosent av befolkningen over 40 år jevnlig hjelper eldre som bor hjemme, men har stort hjelpebehov. Nesten to av tre (63 prosent) er kvinner.

Mer generelt gjør 16 prosent av befolkningen ulønnet omsorgsarbeid regelmessig. Flest er det i to grupper: uføre og deltidsarbeidere. En av fire i disse gruppene gir omsorg uten betaling jevnlig.

Jeg kjenner flere familier som er berørt av at helsetjenesten allerede er svekket. Blant dem jeg kjenner er det døtre, mødre og venner som må tette hullene, noen ganger på fulltid. Uten takk, uten nok hjelp og med den ekstra byrden å måtte mase på systemet mens de løper fra det ene til det andre, så de også rekker egne ting.

Tidligere gjorde menn mindre ulønnet arbeid, men det er et fremskritt at de nå gjør like mye som kvinnene. Arbeidet følger likevel de tradisjonelle kjønnsrollene, kvinner rengjør og pleier, menn fikser hagen og handler. Men alt trengs.

En stor forskjell er imidlertid at eldre mødre med sønner får 34 prosent mer offentlig hjelp enn eldre mødre med døtre. Det forklarer antagelig hvorfor 50 prosent av mannlige pårørende har tillit til kommunale omsorgstjenester, mens tallet er 41 prosent for kvinner.

Kanskje vi bør mase litt mindre om kvinners lønnsomhet og heller tenke mer helhetlig i helsepolitikken?

Inntrykket forsterkes når man ser at erfaringen gir menn litt mer tillit til kommunale omsorgstjenester (opp fra 48 prosent ellers i befolkningen) mens kvinner får litt mindre tillit (ned fra 43 prosent).

Omsorgsarbeid koster. En av fire av alle pårørende sier de har fått egne helseutfordringer og/eller forverring av egen helse som følge av innsatsen som pårørende.

Det er vanskelig å ikke ha dette i bakhodet når man leser at over 45 prosent av kvinner mellom 45 og 66 år går med smerter i kroppen.

Norske kvinner bærer andre på skuldrene, ryggene og i armene sine. De bidrar i aller høyeste grad til at velferdsstaten ikke kneler. Men de som har en vanlig forståelse av økonomi, leser Perspektivmeldingen og nistirrer på prosenttall for deltagelse i arbeidslivet, går glipp av dette. Presses det mot høyere arbeidsdeltakelse, kan mye gratis omsorgsarbeid forsvinne. Det vil merkes på helseutgiftene, både fordi mange slites ut og trenger hjelp selv, og fordi de de hjalp vil trenge mer fra det offentlige.

Kanskje vi bør mase litt mindre om kvinners lønnsomhet og heller tenke mer helhetlig i helsepolitikken?

(Først publisert i Dagsavisen.)

(Emma Holtens bok utkommer på forlaget Res Publica. Forlaget og magasinet er del av samme selskap.)