FOTO: Tinou Bao/Flickr cc

Så kuttet faren av sønnens pupper

I Tyrkia er det uproblematisk å ha en seksuell legning som bryter med normen. Helt til noen snakker om det.

Hvis du sett reportasjer fra Pride-arrangementer i Istanbul etter 2015, sitter du igjen med et inntrykk av at Tyrkia er et intolerant og homofobt land. Og det er det, ifølge en ny rapport fra den internasjonale LHBT-foreningen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Tyrkia er det nest mest diskriminerende landet i Europa mot skeive, bare slått av Aserbajdsjan.

Tilfeldigvis og heldigvis greide hun å flykte og bor nå i Tyskland.

Tradisjonelt feires Pride med en stor parade fra Taksim-plassen i sentrum av Istanbul 30. juni, men de siste årene har paraden vært forbudt. De som trosser forbudet, et ikke ubetydelig antall, blir angrepet med vannkanoner og gummikuler. Eller arrestert.

I fjor møtte jeg en Pride-aktivist som hadde sultestreiket i tre dager i sympati med en venn som var fengslet. Vennen hadde selv sultestreiket i 30 dager fordi betjentene nektet henne å barbere seg, kalte henne ved mannenavn og insisterte på at hun skulle kroppsvisiteres av menn. Pride-aktivisten tok meg også med til et senter for transseksuelle, der det bodde pensjonerte prostituerte fra nabolaget og folk som hadde flyktet til Istanbul.

Noen av de mest velstående i Tyrkia er nåværende eller forhenværende bordelleiere.

Lederen for senteret, også en tidligere prostituert, fortalte om den typiske bakgrunnshistorien for de rundt 300 som hadde bodd på senteret de siste årene. En lød slik:

«Hun begynte å bruke hormonpiller, mens hun bodde hjemme. Brystene vokste. Hun dekket dem til med teip, slik at de ble flate. En dag kom faren inn på rommet hennes og så at hun hadde bryster. Han ble rasende og kuttet av henne brystene. Etterpå tvang han henne til å grave sin egen grav».

Tilfeldigvis og heldigvis greide hun å flykte og bor nå i Tyskland.

Samtidig finnes det en motsats til historien om hvordan LHBT-personer blir diskriminert i Tyrkia. For både Pride-aktivisten, transpersonen og en homofil statsviter jeg intervjuet, bekreftet at tyrkerne historisk er veldig tolerante når det gjelder seksuell legning, og at det faktisk er blitt lettere å være LHBT-person.

Det har for eksempel aldri vært kriminelt å være homofil i Tyrkia, som i mange europeiske land. Mange menn som har sex med andre menn, betrakter seg ikke som homofile – det kan til og med være at de har kone og to barn. Men å vise det åpent eller å «stå fram», det er et helt annet spørsmål.

Derfor opplever mange prostituerte at de samme folka som er fornøyde kunder hos dem om kvelden, slenger skjellsord mot dem på gata om morgenen.

I Beyoglu i Istanbul kan du finne utallige steder å gå hvis du ønsker å ha sex med kvinner, eller menn, eller transseksuelle. De tilbyr ikke sine tjenester spesielt godt skjult engang. Mange bordeller er eid av det offentlige, og verken kjøp eller salg av sex er forbudt. Noen av de mest velstående i Tyrkia er nåværende eller forhenværende bordelleiere.

En berømt bordelleier, Madam Manukyan, var hele fem år på rad på 1990-tallet på topp over de fremste skatteyterne i Istanbul. Hun eide 500 leiligheter og 70 forretningslokaler i Istanbul, og hundrevis av andre leiligheter, hoteller og villaer rundt omkring i Tyrkia. Samt over 200 taxier. Hun fikk mange lovord fra politikere for sin virksomhet og en pris for sin rause vilje til å betale skatt.

Dette viser kompleksiteten i det tyrkiske samfunnet. Grunnen til at homofili aldri har vært forbudt, er fordi det aldri er blitt anerkjent. Og det er naturligvis ingen grunn til å forby noe som ikke eksisterer. Homofili, fyll og utroskap er helt ok, så lenge det ikke syns på gata og andre blir tvunget til å forholde seg til det.

Pride, Gezi-bevegelsen, kvinnefrigjøring og motstand mot president Erdogan, går opp i en høyere enhet.

Derfor opplever mange prostituerte at de samme folka som er fornøyde kunder hos dem om kvelden, slenger skjellsord mot dem på gata om morgenen.

Noen av de mest kjente underholdningsartistene i Tyrkia har vært transseksuelle eller ikke-kjønnede. En av landets mest populære sangerinne, Bülent Ersoy, var «født som mann».

«Alle elsker disse folka og respekterer dem, og alle vet, men ingen snakker om det. Og da er det ikke et problem. I det øyeblikket noen begynner å snakke om det, så blir det et problem. Vi har ekstremt berømte motedesignere, som er åpent homofile. Alle vet det, men ingen snakker om det. Vi har berømte spaltister som er homofile, men ingen bryr seg. Slik har det alltid vært», fortalte statsviteren.

Det er ingen tilfeldighet at regnbueflagget figurerer på så mange bilder fra Gezi.

«På mange måter er det bedre i dag enn tidligere for transseksuelle. Etter Gezipark-opprøret i 2013, hvor transseksuelle gikk i bresjen for opprøret mot regimet, har de fått støtte av flere liberale og sekulære. De er blitt mer synlige i bybildet», sa Pride-aktivisten.

Dette er hovedgrunnen til at myndighetene har slått så hardt ned på Pride-paradene de siste årene: Pride, Gezi-bevegelsen, kvinnefrigjøring og motstand mot president Erdogan, går opp i en høyere enhet.

Det er ingen tilfeldighet at regnbueflagget figurerer på så mange bilder fra Gezi. Den elektriske stemningen gjorde at grupper som ellers ikke hadde noen felles møteplasser, fant sammen. De hardbarka fotballsupporterne til Besiktas sto side om side med transseksuelle overfor muren av politifolk.

Språk skaper virkelighet, heter det. Det er i så fall oppmuntrende nytt for Tyrkias liberale. For på tyrkisk skilles det nemlig ikke mellom hankjønn og hunkjønn. Det finnes ikke noe han eller hun, alt og alle er intetkjønn.

(Også publisert i Dagsavisen 1. juli, 2019).