Satser på stø kurs i Danmark

Danskene har tradisjon for å føre en kort og hektisk valgkamp. Så også i år. 26. februar kunngjorde statsminister Mette Frederiksen at det skal avholdes valg til Folketinget 24. mars. Dermed blir det bare en snau måneds valgkamp.

Det forrige folketingsvalget ble holdt 1. november 2022. I Danmark må det holdes nytt valg senest hvert fjerde år. Statsministeren har så mulighet til å utlyse nyvalg tidligere, slik som nå. I Norge finnes ikke denne muligheten.

Denne gangen står valget mellom to statsministerkandidater: Sosialdemokraten Mette Frederiksen og Venstres Troels Lund Poulsen, som i dag er visestatsminister i Fredriksens regjering.

Men nå er Frederiksen og Poulsen rivaler i årets valgkamp, og søndag barket de sammen i TV-duell. Ja eller nei til innføring av formuesskatt er det store stridsspørsmålet. Socialdemokratiet overrasket mange ved å love at rike dansker må betale 0,5 prosent skatt på formuer over 25 millioner kroner.

Mette Frederiksen argumenterer med at det har blitt for store forskjeller i det danske samfunnet.

Danmark har tidligere hatt formuesskatt, men den ble fjernet i 1997. Gjeninnføring av formuesskatt går «rett hjem» i småpartiene på venstre fløy og vekker tilsvarende avsky blant borgerlige partier.

«Dette er skatt på arbeidsplasser og gjør Danmark fattigere», tordner Troels Lund Poulsen. Danske næringslivsorganisasjoner har også innledet en kampanje mot forslaget om formuesskatt.

Mette Frederiksen argumenterer med at det har blitt for store forskjeller i det danske samfunnet. Hun vil bruke disse skatteinntektene til å styrke barneskolen og redusere eiendomsskatten på boliger som har en verdi på under 1 million kroner. Frederiksen har presisert at formuesskatten ikke skal ramme gründere.

Frederiksen og Poulsen var også rykende uenige om hvordan danskenes drikkevann skal sikres mot forurensning. Undersøkelser har vist at store deler av grunnvannet er forurenset. Socialdemokratiet vil derfor innføre forbud mot å sprøyte jordbruksland. Venstre, som i utgangspunktet var bøndenes parti, vil gå mer forsiktig fram og satser på dialog med bøndene i stedet.

Ved folketingsvalget i 2022 fikk Mette Frederiksen fornyet tillit som statsminister. Venstresiden fikk flertall i Folketinget, men Frederiksen valgte likevel å danne regjering med to borgerlige partier: Moderaterne og Venstre.

Derfor er det mye som tyder på at Mette Frederiksen nok en gang vil ta borgerlige partier med i regjering.

Også ved årets valg har Mette Frederiksen signalisert at hun vil samarbeide over blokkgrensene. Hva det betyr konkret, vil hun ikke antyde. Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Alternativet – som alle er på rødgrønn side – krever svar på om hun vil samarbeide med dem dersom valgresultatet gir grunnlag for det.

Samtidig er Mette Frederiksen krystallklar på at den strenge innvandrings- og flyktningpolitikken ligger fast. Det vil være svært problematisk for partiene på venstre flanke.

Derfor er det mye som tyder på at Mette Frederiksen nok en gang vil ta borgerlige partier med i regjering. Siden 1993 har Socialdemokratiet og borgerlige Venstre vært hovedmotstandere i dansk politikk. Og de sto steilt mot hverandre i valgkampen høsten 2022, men Venstre gikk likevel inn i Frederiksens regjering. At de nå i vår opptrer som hund og katt i valgkampen er mer som skuebrød å regne.

Socialdemokratiet er størst på meningsmålingene, men partiet får bare 21 prosent på den ferske Megafon-målingen. Socialistisk Folkeparti er nest størst med 13 prosent. Venstre-leder Troels Lund Poulsen må nøye seg med 10 prosent. I Danmark er det et kobbel med småpartier. Sperregrensen for å komme inn i Folketinget er nemlig bare to prosent.

Valgresultatet vil vise om dette var det riktige tidspunktet for å utlyse nyvalg.

Socialdemokratiet har kommet godt i gang med valgkampen med det ene utspillet etter det andre. De borgerlige partiene har måttet konsentrere seg om å kommentere disse utspillene, og har dermed slitt med å sette egen dagsorden. Men det bekymrer nok strategene i Frederiksens leir at partiet ikke har fått uttelling på meningsmålingene.

Mette Frederiksen er personlig populær. 52 prosent av de spurte foretrekker henne som statsminister. Troels Lund Poulsen får bare 33 prosent på Megafon-målingen. Tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen blir også en joker i kabalen. Han er i dag utenriksminister i Frederiksens regjering.

Som sittende statsminister drar nok Frederiksen stor nytte av at Danmark er presset av USA-president Donald Trump. Stikkordet er selvsagt Grønland. Den danske nasjonalfølelsen er utfordret. I dette spørsmålet har Frederiksen stått som en påle. Stødig lederskap er det nok mange velgere som vil sette pris på 24. mars. Valgresultatet vil vise om dette var det riktige tidspunktet for å utlyse nyvalg.