Næringsminister Jan Christian Vestre med en veggklokke i hendene.
FOTO: Nærings- og fiskeridepartementet / Flickr CC

Se langt, tenk kortere, Vestre

Jeg tar gjerne frem kubjeller og heier om næringsministeren utfordrer næringslivet med 100-80-100-modellen.

Næringsminister Jan Christian Vestres utspill om å «heie på næringslivstopper som om de var idrettsutøvere» har gått på repeat i alle lunsjrom, og jeg skal ikke bruke mer spalteplass på det. Jeg lystrer, og står klar med kubjellene som om det var Lillehammer 1994. Heia, heia.

Jeg vil samtidig utfordre næringsministeren til å gå foran, og legge til rette for 100-80-100-modellen. Hva er det? Jo: Noe så innovativt og vekstskapende som å yte 100 prosent på 80 prosent av arbeidstiden for 100 prosent lønn.

Det omfattende prosjektet viste at omsetningen økte med 35 prosent i selskapene.

For ni måneder siden kunne den britiske avisen The Guardian melde om et stort gjennombrudd i britisk næringsliv. 3000 ansatte fra 61 selskaper innen media, forsikring, IT og varesalg ble med i verdens største forsøk på fire dagers arbeidsuke, som har 100-80-100 som prinsipp.

Av 61 selskaper som ble med på det seks måneders lange prosjektet, har 56 av dem forlenget ordningen med den fire dager lange uken. 18 selskaper har gjort fire dagers arbeidsuke permanent.

Les også: Et forsvar for sekstimersdagen.

Det omfattende prosjektet viste at omsetningen økte med 35 prosent i selskapene. I tillegg gikk sykefraværet ned, og færre sluttet i jobbene. Rapporten forteller også om økt jobbtrivsel og bedre fysisk og psykisk helse. De ansatte tok seg tid til å trene mer, hadde bedre søvn og slet mindre med stress. Så og si alle selskapene meldte om produktivitetsvekst. Resultatene fra prosjektet blir hyllet som et bevis på at det kan fungere på tvers av britisk økonomi.

Forskere applauderte, etter å ha funnet en betydelig nedgang i stress og utbrenthet

Næringslivet i Storbritannia er ikke alene:

I 2021 satte det spanske sosialdemokratiske regjeringspartiet PSOE i gang et treårig prosjekt med en prislapp på 50 millioner euro for å hjelpe bedrifter med å prøve en fire dagers arbeidsuke med minimal risiko. Ansatte jobber 32 timer i uken, og beholder full lønn. Omtrent 200 bedrifter med flere tusen ansatte er med i prosjektet.

I 2015 til 2019 jobbet 2500 islendinger redusert arbeidsuke med full lønn. Forskere applauderte, etter å ha funnet en betydelig nedgang i stress og utbrenthet. Nå i etterkant av prosjektet jobber den største delen av islandske arbeidstakere færre timer, som følge av suksessen.

Microsoft Japan gjennomførte en prøveperiode på fire dagers arbeidsuke sommeren 2019, og endte med en produktivitetsvekst på 40 prosent. «Jobb i en kort tid, hvil godt og lær mye», var Microsoft Japans administrerende direktør Takuya Hirano offisielle uttalelse om prosjektet. Han ville at ansatte skulle tenke på og oppleve hvordan de kan oppnå de samme resultatene med 20 % mindre arbeidstid.

I tillegg har land som USA, New Zealand og Irland testet fire dagers uke-prosjekter.

Det burde være et sosialdemokratisk prosjekt å sørge for at teknologi og utvikling kommer arbeidstakere til gode.

Og vi ligger langt bak skjema, om vi skal tro de viktigste spåmennene for vår tid. På 1900-tallet da vi gikk fra 60 til 40-dagers arbeidsuke, var det forventet at arbeidsuka skulle reduseres ytterligere over tid.

I 1930 estimerte en av sosialdemokratiets viktigste økonomer, John Maynard Keynes, at teknologi og andre fremskritt ville gjøre en 15-timers arbeidsuke mulig i løpet av et par generasjoner. Benjamin Franklin og John Stuart Mill spådde det samme.

Og, hold deg fast: Da Richard Nixon var visepresident i USA i 1956, lovet han amerikanske arbeidere en fire dagers uke «i en ikke altfor fjern fremtid», skal vi tro den nederlandske historikeren Rutger Bregman, i boka «Utopia for Realists». President Jimmy Carter sa i 1977 at en fire dagers arbeidsuke ville spare energi midt i oljekrisen, og vurderte å oppfordre selskaper til å ta den i bruk.

100 år etter Keynes spådommer har vi fått kvinner i jobb, og dermed en dobling av arbeidsstokken, samt enorme teknologiske fremskritt, men vi jobber like mye som før. Om ikke mer, om vi ser på doblingen av arbeidsstokken. Hvem sitter da igjen med gevinsten av utviklingen? Gjett én gang.

Vi lever i en usikker tid. Teknologi har allerede erstattet mange jobber, og vil i nær tid erstatte flere. Det burde være et sosialdemokratisk prosjekt å sørge for at teknologi og utvikling kommer arbeidstakere til gode. Det er ikke innovasjon når utviklingen ikke gagner flertallet, det er snarere det motsatte. Jeg tror Vestre er enig i at Elon Musk og Jeff Bezos ikke trenger å øke formuene eller få mer makt over arbeidslivet enn de har per nå.

Næringsministeren har all mulighet til å ligge foran og tenke nytt.

Klarer vi å redusere stress, klarer vi også å redusere depresjon og andre psykiske lidelser. År etter år kaster vi penger inn i psykiatrien i håp om å få bedret nordmenns psykiske helse. Det er mange penger spart i å investere disse pengene inn i arbeidslivet: Med andre ord: Behandle årsaker, fremfor symptomer.

Les også: Vi trenger flere langhelger.

For noen bedrifter vil prosjektet kanskje påføre noen kostnader i starten. Dette burde en statlig pott kunne dekke i fire år, for eksempel etter PSOE-modellen i Spania, hvor den spanske regjeringen vil dekke 100 prosent av selskapenes kostnader det første året, 50 prosent det andre og 33 prosent i løpet av det tredje.

Næringsministeren har all mulighet til å ligge foran og tenke nytt. Jeg unner Vestre et historisk innovativt prosjekt som 100-80-100-modellen på CV’en, ved at han inviterer næringslivet på et fireårig prøveprosjekt. Tør du gå foran, Vestre? Heia, heia!

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 13. desember 2023.