Sett penga på indeks

Å passe på vanlige folks penger er en av verdens mest lønnsomme næringer. Både bedrifter og mennesker tjener stort på å forvalte dine og mine sparepenger. Det er ikke så rart. Det er enorme stordriftsfordeler å hente. Dobler du kundemassen din, kan du doble inntektene dine – samtidig som det selvsagt ikke koster banken dobbelt så mye å forvalte to milliarder som å forvalte én milliard.

For å overbevise oss som eier pengene om at de fortjener sin høye lønn, prøver forvalterne å sannsynliggjøre at de vil gi deg høyere avkastning enn du kan få andre steder. Da må de sammenligne seg med noe. Dette «noe» kaller vi indekser.

En god forvalter gir deg bedre avkastning enn en dårlig forvalter gjør, i samme marked.

Hvis du er ute på havet og ønsker å vite hvor fort du seiler og i hvilken retning, må du ha et punkt å måle deg mot. En indeks er for en forvalter det klokka og stjernene var for sjøfolk i gamle dager. Referansepunkter som er like for alle. Ordet indeks har to betydninger og vi bruker vanligvis bare den ene, «innholdsfortegnelse», på norsk.

Det er i den andre betydningen navnet «Indeksfond» er hentet fra. Det er ikke veldig forståelig. Egentlig burde det hett «Referansefond». Eller kanskje «passive fond».

Hvis jeg seiler dobbelt så fort fra Oslo til Færder som konkurrenten min, er det imponerende. Men ikke når du får vite at jeg hadde perfekt vind, mens hun slet med motvind. Sannheten er at hvis du ett år får åtte prosent positiv avkastning på sparepengene dine, kan det være dårlig mens neste år kan en avkastning på tre prosent være kjempebra. Det kommer an på hva som skjedde der ute.

En god forvalter gir deg bedre avkastning enn en dårlig forvalter gjør, i samme marked. Akkurat som en god kaptein seiler raskere enn en dårlig kaptein, i samme vind.

Men noen slår jo indeks? Noen drar jo snittet opp, de vil jeg investere i!

Alle fond må altså måles mot en indeks. Men bør du velge et fond som tar betalt for å aktivt prøve slå denne indeksen? Eller er du bedre tjent med at fondet ditt bruker minimalt med ressurser på å passivt følge den?

Det er lite som tyder på at du får noe igjen for pengene ved å velge alternativ én.

I statistikken har vi noe som heter «Regresjon mot medianen». Det er en observasjon som i bunn og grunn sier at hver eneste elv, stor eller liten, ja selv den mest skummende, iskalde fjellbekk, til slutt renner ut i og blandes med det store havet. Dette gjelder også i finansmarkedet.

Summen av avkastning for alle de aktive investorene, er nøyaktig lik indeks. Det vil si at hvis én aktiv forvalter slår indeksen i en periode, er det minst én annen som blir slått av indeksen i samme periode.

Men noen slår jo indeks? Noen drar jo snittet opp, de vil jeg investere i!

Men det er altså fullt mulig å øke risiko, aksjeandel og forventet avkastning uten å øke kostnadene nevneverdig.

Joda, men fordi det ikke er mulig å vite på forhånd hvilket av de aktive fondene som kommer til å slå indeksen, og fordi aktive fond er dyrere enn indeksfond, vil en tilfeldig småsparer få bedre avkastning på pengene sine i et passivt fond enn i et aktivt. Den aktive forvalteren tar seg jo like godt betalt når hun tjener penger til deg, som når hun taper penger for deg.

Det er alltid du og aldri forvalteren som tar den risikoen. Huset vinner alltid, som det heter i Monte Carlo. Leverandører av innskuddspensjon gir deg gjerne valget mellom «Lav middels og høy» risiko og tilhørende forventet avkastning. Disse ordene er er kode for lav, middels eller høy aksjeandel på dine penger. Ikke noe annet. Avhengig av ditt valg får du også lave, middels eller høye kostnader. Men det er altså fullt mulig å øke risiko, aksjeandel og forventet avkastning uten å øke kostnadene nevneverdig.

Da må pensjonsleverandøren din bruke passive fond. Gjør de det?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 11. april, 2022.)