Sett pris på avgiftene

Nylig skjedde det noe spennende for oss som er opptatt av hvordan politikk og penger påvirker vår adferd.

USA utvidet sitt skattefradrag til kjøp av El-biler. Det nye, høyere støttenivået oversteg daværende listepris på den populære bilen Tesla Y.

Prisen mellom ulike butikker varierer mer enn momskuttet utgjør.

Hva gjorde Tesla? De satt selvsagt umiddelbart prisen på modellen opp. Resultatet? Bilkjøperne betaler like mye som før, Teslas aksjonærer tjener mer penger enn før og skattebetalerne får regningen.

Vi har lignende eksempler i Norge. I 2001 ble momsen på matvarer kuttet til 14 prosent. I månedene etter endringen, kjørte avisene pris-sammenligninger for å kontrollere at butikkene faktisk ga rabatten videre til kundene. Det sluttet de raskt med. Hva skulle de sammenligne med etterhvert som tida gikk?

Prisen mellom ulike butikker varierer mer enn momskuttet utgjør.

Det betyr, som vi har sett, at en støtteordning ikke nødvendigvis fører til lavere pris til kundene.

Fra mars til november er det toll på import av agurker til Norge. Om vinteren kan butikkene importere dem tollfritt. Det skulle jo bety at importagurker som selges hele året, burde falle i pris når vinteren og de tollfrie agurkene kommer. Avsløring: Det skjer aldri. Det er absolutt ingen grunn til å tro at momskutt på mat havner i din og min lomme. Men regninga får vi. Over skatteseddelen.

Samme fenomen kan du se på Gardermoen. Innenfor passkontrollen kan du handle tollfritt. Likevel koster varene nøyaktig det samme som hvis du reiser innenlands. Tax-Free alkohol kan du sammenligne med prisene på Polet og så legge til Vinmonopolets margin og avgifter. Svaret er nedslående. Staten gir fra seg inntektene, men det er ikke kundene som får dem. I hvert fall ikke alt.

I et moderne, frie samfunn gjenspeiler prisene – inkludert skatter, avgifter og subsidier – bare i liten grad hva noe koster å produsere. De gjenspeiler hva kundene er villige til å betale.

Ikke noe nytt kjøkken på deg.

Det betyr, som vi har sett, at en støtteordning ikke nødvendigvis fører til lavere pris til kundene. Men motsatt kan det også bety at en avgift ikke alltid fører til høyere pris. Rart? Neida, se her:

I Norge betaler vi 2,5% dokumentavgift når vi kjøper en bolig. Det er selvsagt svært irriterende. Tenk så deilig å kunne bruke de pengene til å pusse opp kjøkkenet i stedet. Men hva ville skjedd hvis vi fjernet avgiften? Det skal jeg si deg:

I Norge selges bolig på auksjon og folk byr det de har råd til. Boligene ville derfor steget like mye i pris som avgiften ble satt ned. Du ville betalt det samme for boligen, avgiftsreduksjonen ville gått rett i lomma til de som eier bolig fra før og skattebetalerne får regningen. Ikke noe nytt kjøkken på deg.

Når prisene på ting vi trenger stiger, virker det enkelt å rope på momsfritak eller avgiftslette.

Tror du ikke noe på det? Borettslagsleiligheter er fritatt for dokumentavgift. Jeg spanderer en middag på deg som klarer å vise at de derfor er 2,5% billigere enn tilsvarende selveierleiligheter.

Avgifter øker ikke automatisk kostnaden for forbruker, selv om det føles slik når man ser dem på regninga. Når prisene på ting vi trenger stiger, virker det enkelt å rope på momsfritak eller avgiftslette, men når avgiftsinntektene både reduserer butikkenes påslag og brukes til å omfordele, kan de faktisk bidra til å gi deg og meg bedre økonomi.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 13. februar 2023.)