Sjarmen med skjermen

Det ble kanskje litt mye skjerm på barna i sommer. Skoleferien er jo så lang, det er vanskelig å fylle alle ukene. Været var så som så. Vennene var bortreist. Det var litt deilig å la ungene ha iPad-tid, så ble det litt voksen-tid også.

Samtidig blir vi til stadighet fortalt at skjerm ikke er bra. De aller minste barna bør ikke bruke skjerm i det hele tatt, 1-5-åringene bør begrense skjermtiden til en time om dagen. De større barna bør begrense passiv bruk av skjerm. Alt dette er råd fra Helsedirektoratet, basert på et føre-var-prinsipp om at passiv stillesitting fører til dårlig helse.

Det skrives bøker om alt det forferdelige skjermene gjør med oss.

På våre egne smarttelefoner kan foreldre lese om sjuåringer som sender nakenbilder, om digital mobbing, at skjermbruk er som dop, at overdreven skjermbruk kan føre til at barn blir deprimerte, ulykkelige og til og med suicidale, og at mye tid foran skjermen kan være hemmende for barns utvikling – for å nevne noe. Det skrives bøker om alt det forferdelige skjermene gjør med oss.

Foreldre blir nærmest fortalt at dersom de ikke begrenser skjermbruken, bidrar de til at barna spiser for mye – eller for lite, at de får dårligere sosial kompetanse og ikke utvikler seg slik de skal.

Dermed er det ikke så rart at smarttelefoner og nettbrett ofte er gjenstand for konflikter mellom foreldre og barn. Hvor mye skjermtid er innafor? Hvilke apper skal barna få ha? Når kan de få Snapchat og TikTok? Hvor mye er det greit at de spiller? Hva er det egentlig de ser på på YouTube? Hvor mye dårlig samvittighet bør vi ha når vi innvilger ungen enda en time med Minecraft, Netflix eller Zoomerang?

Det er ikke slik at du automatisk er en dårlig forelder om du setter en iPad foran ungen din, eller en god en hvis du nekter barna skjermtid.

Selv tar jeg meg i å veksle mellom ytterpunktene, fra herregud nå sitter framtida og råtner foran en skjerm, til hey, fireåringen har begynt å lage setninger på engelsk – YouTube er genialt. Dermed veksler jeg også mellom streng skjermtid og fri flyt av skjerm.

Og særlig om sommeren sklir ting ut, vi blir rausere med innetid og leggetid og is og godteri – og skjerm. Nå er hverdagen tilbake, nå skal vi stramme inn, skolen er (endelig!) i gang igjen, men det betyr ikke nødvendigvis at barna tilbringer mindre tid foran skjermen. I disse dager kommer omtrent tre fjerdedeler av seksåringene hjem fra første skoledag med et nettbrett i sekken. I 10. klasse bruker 90 prosent av elevene PC eller nettbrett på skolen. For skolen er også med på det digitale skiftet.

Kritiske røster mener bruk av for eksempel iPad (som er den mest populære digitale enheten) ikke er godt nok begrunnet i økt læringsutbytte. «Det er forstemmende at norske kommuner har brukt store summer på å kjøpe nettbrett, uten at det finnes belegg for at slike investeringer gir avkastning i form av at elevene lærer mer», skrev jurist Jon Gudbrand Fliflet i Minerva nylig.

Vi vet ennå ikke hvordan det å vokse opp med smarttelefoner og nettbrett påvirker barna våre på lang sikt.

På den andre siden kan lektor Kristine Østbye, som veileder skoler i bruk av iPad, fortelle om positive erfaringer med bruk av nettbrett: «Det er mye enklere å variere undervisningen, legge opp til valgfrihet og å gi oppgaver som elevene har mulighet til å sette sitt personlige preg på.»

Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo, som arbeider med å oppsummere kunnskap om digitalisering i grunnskolen sier det blant annet slik: «[M]ålet er jo å gjøre elevene til de beste versjonene av seg selv, både i den digitale og den fysiske verden. iPaden lar oss utfordre dem på nye måter som min generasjon aldri fikk lov til å prøve seg på da vi gikk på skolen».

Og kanskje er nettopp ordet generasjon en nøkkel her.

En studie som undersøkte norske avisartikler om barns mediebruk, konkluderte med at medieoppslagene er med på å skape en generasjonskonflikt. «Media skriver veldig mye om barn og unges bruk av digitale medier, og det vi ser, er at bildet som tegnes er ganske skremmende. Men det er både overdrevent og unyansert», uttalte en av forskerne. De mener at medienes ensidige framstilling av unges mediebruk er en form for «moralsk panikk», slik vi også har sett i omtalen av ungdomskulturer oppgjennom tidene.

Hvor mye dårlig samvittighet bør vi ha når vi innvilger ungen enda en time med Minecraft, Netflix eller Zoomerang?

Hvorvidt skjerm er skadelig eller positivt, kommer an på. Det er ikke slik at du automatisk er en dårlig forelder om du setter en iPad foran ungen din, eller en god en hvis du nekter barna skjermtid.

Skjerm er ikke skjerm, tross alt, og skjermbruk kan innebære aktive, sosiale opplevelser. Enkelte former for skjermbruk – å spille spill, for eksempel, kan gjøre barn mer intelligente. En fersk studie viste en positiv sammenheng mellom skjermbruk og livskvalitet blant norske ungdommer.

Det er like greit å innrømme at det er vanskelig å sette grenser for barna for noe som ikke fantes da jeg selv var barn. Vi vet ennå ikke hvordan det å vokse opp med smarttelefoner og nettbrett påvirker barna våre på lang sikt. Nettbrett og smarttelefoner og strømmetjenester og apper og sosiale medier er på en måte et eneste stort eksperiment, der barna våre er prøvekaniner og vi ikke får resultatet før om mange år. Det er ikke rart vi synes det er litt skummelt.