Skal det være noe mer før vi stenger?

Det internasjonale energibyrået (IEA) la denne uken frem en rapport som viser hvordan verden kan nå sine mål om netto null utslipp av CO2 innen 2050: «Vi har nådd 1,5-gradersmålet – hva har vi gjort?» 

Det både natt- og søndagsåpent på norsk sokkel

Det er ikke så mye nytt i det IEA sier, men det er nytt at de sier det. Rapporten er en god billedliggjøring av hvor store endringer verden må gjennom. En hovedkonklusjon er at det ikke kan åpnes nye olje- og gassfelt fra og med 2021. Foreløpig er det både natt- og søndagsåpent på norsk sokkel.

Rapporten har satt dagsorden, og avisredaksjoner landet over har påpekt hvor syltynn den norske argumentasjonen for fortsatt ny petroleumsvirksomhet er.

For IEA setter fingeren der det gjør vondt: Flere og flere land styrker sine klimamål, men foreløpig mer i ord enn i handling. Et eksempel på det er at norsk oljepolitikk er innrettet mot at verden ikke klarer å stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Det er et veddemål vi egentlig ikke vil vinne.

Investorer har ment at IEA ikke har vært realistiske og oppdaterte nok – det er de nå

På mange måter ligger energimarkedet foran politikken. I dag er det mye enklere å hente kapital til investeringer i fornybar energi enn til fossil. Men at signalene fra politikere spriker i ulike retninger, skaper forvirring og usikkerhet i markedet. Og IEAs rapport har blitt etterspurt av investorer selv, som har ment at IEA ikke har vært realistiske og oppdaterte nok. Det er de nå.

Tidligere har IEA blitt brukt av petroleumsnæringen som sannhetsvitne for at det langt inn i fremtiden vil være en plass for norsk olje og særlig gass og at det derfor må letes etter mer. Nå sier ikke IEA det lenger.

Det bør få konsekvenser for norsk oljepolitikk, som i dag er innrettet mot lønnsom produksjon i lang tid fremover.

Denne politikken skurrer. For det første: Perspektivet er ikke lenger langsiktig. De aller fleste anerkjenner at tiden for norsk oljealder er på vei mot slutten, uavhengig av om det er fordi ingen vil ha den lenger eller fordi norsk sokkel er tom. For de andre: Lønnsomhet forutsetter at det er verdier å hente. Det er det ikke sikkert at det er, og det er ikke sikkert det er noen som vil betale for eventuelle funn.

 I en tid der olje- og gass hadde stor etterspørsel, investorer sto i kø og klimaproblemet ennå ikke var i sentrum for verdenspolitikk, var dette god næringspolitikk. Det er ikke det i dag.

Følger vi veikartet til IEA, vil petroleum som del av den totale energibruken falle fra dagens fire femdeler til én femdel i 2050. Og dette i en verdensøkonomi som er dobbelt så stor som i dag og har to milliarder flere mennesker.

Ikke bare bruker staten store summer på at pumpene skal gå i Nordsjøen og i Barentshavet, store ressurser brukes også i form av høykompetent arbeidskraft, forskningsmidler og utdanninger rettet inn mot petroleumsnæringen. I en tid der olje- og gass hadde stor etterspørsel, investorer sto i kø og klimaproblemet ennå ikke var i sentrum for verdenspolitikk, var dette god næringspolitikk. Det er ikke det i dag.

Dette handler ikke om å «sette en sluttdato» eller ikke. Vi vet at det en dag vil ta slutt. Spørsmålet er om vi skal utsette det uunngåelige og trolig tape masse penger på veien, eller om vi skal vri det enorme ressursforbruket – som i dag er innrettet mot olje – over til andre og mer fornybare og på sikt lønnsomme energikilder?

Den risikoen oljepartiene og næringen løper på våre vegne er stor, trolig for stor

Den risikoen oljepartiene og næringen løper på våre vegne er stor, trolig for stor. Foreløpig har ikke Ap, Høyre, Senterpartiet og Frp latt seg overbevise til å gjøre endringer i dagens politikk. På landsmøtet sitt stemte Høyre ned et forslag om å se på petroleumsskatten.

Rapporten gir ikke hele svaret, hviler på usikre forutsetninger og vil være svært tøff få gjennomført. Men målet er klart, og mer av det samme vil ikke få oss til 1,5-grader. Alle partiene på Stortinget har stilt seg bak Paris-avtalen. En slik forpliktelse må innebære en endring av dagens politikk, selv om det kan koste noe på kort sikt. Høyst sannsynlig vil det koste mer å ikke gjøre noe.

Trolig skjer det mer i kulissene, både hos Equinor og i Høyre og Ap enn vi kan se nå. De må områ seg og finne ord for den nye virkeligheten. Men de bør finne dem snart, hvis ikke kan vi bli sittende med åpen butikk med en masse varer ingen vil ha.