En skatt også de rike burde like

Regjeringen innfører grunnrenteskatt på oppdrett. Det er ikke gjort med lett hjerte, men heller ikke uten svært gode begrunnelser.

Særlig i havbruksnæringen har det blitt reagert kraftig de siste dagene. Men grunnrenteskatt på havbruk er grundig utredet, og faglig anbefalt.

Økonomer vet at alle skatter har negative effekter, noen mer og noen mindre enn andre. Skatt på arbeid påvirker for eksempel hvor mye vi arbeider.

Konsesjoner gir grunnlag for svært lønnsom drift, noe de 38 laksemilliardærene på Kapitals 400 liste viser med all tydelighet.

Ulik verdsetting av ulike formuesobjekter, som for eksempel lav verdsetting av eiendom, gir vridningseffekter i form av at det er uforholdsmessig lønnsomt å investere i eiendom framfor annen næringsvirksomhet. Derfor er også eiendomsskatt noe de fleste fagøkonomer anbefaler.

Grunnrente har på sin side få skadelige effekter.

Grunnrente er noe som finnes der det oppstår ekstraordinær avkastning, som følge av bruk av en naturressurs eller på grunn av at arealet er begrenset og regulert. Vi har mange fjorder her i landet, men oppdrettsanleggene er blitt gitt tilgang gjennom offentlig regulerte konsesjoner og det er bare et visst antall som kan drive med oppdrett i Norge.

Konsesjoner gir grunnlag for svært lønnsom drift, noe de 38 laksemilliardærene på Kapitals 400 liste viser med all tydelighet.

I ordningen med grunnrenteskatt, tar det offentlige deler av investeringskostnadene for selskapet, mens selskapet betaler grunnrenteskatt. Hvorvidt en investering er lønnsom eller ikke, påvirkes ikke av dette. Skatten er nøytral. Men, dersom avkastningen på investeringen er høyere enn en normalavkastning, vil skatten føre til en ekstra skattebetaling fra selskapets side. Ved eventuelt tap, blir skatten tilbakebetalt.

Så bare dersom det oppstår et ekstraordinært overskudd vil skatten bli høyere enn fordelen selskapet får av investeringsstøtten fra staten. Først da blir det en «ekstra» skatt.

Grunnrenteskatten er derfor en skatt som tar hensyn til en av de store innvendingene kritikere har mot formuesskatten, som må betales uavhengig av hvordan investeringene har gått.

Det som foreslås er ikke mer radikalt og skadelig enn det oljenæringen har levd med i over 50 år.

Et oppdrettsanlegg må dessuten ligge i den fjorden den ligger i. Og fordi aktiviteten er stedbunden vil ikke skattlegging påvirke aktiviteten.

Derfor vil det ikke bety slutt på all investering i næringen, slik eier av Austevoll Seafoods AS, Helge Møgster advarer mot.

Det vil heller ikke føre til at lysene i husene langs kysten vil slukkes, slik Sjømat Norge sier.

Det som foreslås er ikke mer radikalt og skadelig enn det oljenæringen har levd med i over 50 år. Levd svært godt med også.

Genistreken norske politikere gjorde for å sikre at fellesskapet også skulle nyte godt av grunnrenten fra petroleumsnæringen har ikke gått på bekostning av verken lønnsomheten i næringen, investeringene eller lysene i husene langs kysten. Det bor fortsatt folk i Stavanger sist jeg sjekket.

Snarere tvert imot vil løsningen regjeringen legger frem, gi mer til lokalsamfunnene der oppdretten skjer. Halvparten av grunnrenten skal falle tilbake til dem. Den andre halvparten skal bidra til å finansiere felles velferd.

Selv om grunnrenteskatt lenge har vært faglig anbefalt, har den politisk vært et stykke unna å bli innført. Før nå. Utgiftene til offentlige har økt med 100 milliarder, og rammene rundt årets statsbudsjett er veldig trange. Alternativene har vært få.

Grunnrenteskatt er en god skatt. Næringen selv bør også se det.

Derfor har det vært ventet at regjeringen ville måtte øke skatteinntektene i årets budsjett. For som Jonas Gahr Støre skriver i en kronikk på nrk.no: For denne regjeringen er det ikke aktuelt å dekke inn de ekstra utgiftene med store kutt i viktige velferdstjenester som helse, utdanning og omsorg. Det er heller ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk.

Bare forslaget om økt skatt har fått aksjekursene i oppdrettsselskapene på Oslo Børs til å falle. Samtidig er Storbritannia på randen av kollaps etter massive skattekutt fra regjeringen Truss. Markeder hater usikkerhet og omveltninger. Det vil roe seg, og så lenge folk vil ha laks vil næringen også bestå.

Det er ingen tvil om at oppdrettsselskapene har bidratt mye til norsk økonomi. Og selvsagt må det samlede skattetrykket vurderes. Men fjordene våre er en forutsetning for havbruksnæringen, og for den enorme lønnsomheten, og da skulle det bare mangle at også fellesskapet nyter godt av det.

Grunnrenteskatt er en god skatt. Næringen selv bør også se det.