FOTO: Mathieu Stern/Unsplash

Skattlegg de rike!

Hva kan gjøres med den skattemessige skjevheten mellom rike og vanlige lønnsmottakere?

PRINCETON: «Skattesystemet har tiltet i retning av de rike og bort fra middelklassen de siste ti årene. Det er dramatisk, og jeg tror ikke så mange har tatt det innover seg. Og jeg mener vi bør gjøre noe med det.» Dette sa milliardæren Warren Buffett for 18 år siden. Han illustrerte påstanden ved å vise til sine egne ansatte: Selv om han på det tidspunktet var verdens nest rikeste person, betalte han en lavere prosent av sin inntekt i skatt enn det resepsjonisten hans gjorde.

Likevel hever ikke Kongressen skattene for de rike.

Siden har den økonomiske ulikheten bare blitt verre, delvis som følge av teknologiaksjenes framgang. Disse teknologiselskapene er svært verdifulle. I 2020 var seks av de ti mest velstående amerikanerne – Jeff Bezos, Mark Zuckerberg, Warren Buffett, Larry Page, Sergei Brin og Elon Musk – storaksjonærer i bedrifter som ikke betaler ut utbytte. Til sammen var de verdt 500 milliarder dollar, hvilket tilsvarer 0,5 % av den samlede formuen i USA.

Sist måned publiserte Det hvite hus et notat skrevet av økonomer fra Rådet for økonomiske rådgivere (CEA) og presidentens budsjettbyrå (OMB). Ifølge beregninger fremlagt i rapporten, betaler de 400 mest velstående familiene i USA — som alle har en formue på mer enn 2 milliarder dollar — i snitt 8,2 % i føderal inntektsskatt hvis gevinst på ikke solgte aksjer regnes som inntekt. Den gjennomsnittlige amerikanske skattebetaleren betalte 13,3 % av sin inntekt i føderal skatt.

Det amerikanske budsjettunderskuddet som andel av BNP er nå på sitt nest høyeste nivå siden 1945. I meningsmåling etter meningsmåling sier amerikanere at de vil at de rike skal betale mer i skatt. Dette ville ha redusert budsjettunderskuddet samtidig som det ville ha bidratt til mer rettferdighet. Likevel hever ikke Kongressen skattene for de rike.

La oss se på det notoriske smutthullet i den amerikanske skatteloven for såkalt «carried interest». Dette gjør det mulig for fondsforvaltere å betale mindre skatt på honoraret de henter ut fra sine klienter, fordi disse honorarene blir behandlet som om de var kapitalgevinst framfor normal inntekt. President Biden sier han vil at smutthullet skal tettes. Men skattereformer må gjennom Finanskomiteen i Representantenes hus, som er ledet av demokraten Richard Neal.

Det at man åpnet opp den globale økonomien de siste 30 årene har løftet flere hundre millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom.

I 2007 støttet han et mislykket forsøk på å tette igjen smutthullet. Så begynte han å motta store pengesummer fra bedrifter, ikke minst 2,9 millioner dollar i donasjoner til valgkampen hans i 2020. Sist måned offentliggjorde finanskomiteen sitt utkast til skattereformer. Tetting av smutthullet for «carried interest» var ikke blant reformene.

Dermed må man trekke følgende konklusjon: USA er ikke lenger et demokrati. Det er et plutokrati. Men i land der pengenes innflytelse på lovgivningen er mindre enn i USA sliter man også med å skattelegge de rike. Pandora Papers, som ble publisert i starten av oktober av International Consortium of Investigative Journalists, viser hvordan rike mennesker i mer enn 200 land og territorier oppbevarer sine formuer offshore — i mange tilfeller for å unngå skatt.

Blant disse er Brasils finansminister, Paulo Guedes, som har det største ansvaret for å kreve inn de skattene landet trenger, men som har flyttet nesten 10 millioner dollar av egne og familiens penger til De britiske jomfruøyene. Andrej Babiš, som var tsjekkisk statsminister da papirene ble publisert, hevdet at han ikke hadde gjort noe galt ved å flytte formue til offshore-banker. Det er mulig velgerne mente noe annet: Kort tid etter tapte han valget i det som var et tett løp.

Når G20-ledere møtes i Roma denne uken, er det forventet at de vil gi sin tilslutning til en avtale om å skattlegge store selskaper ut fra en minstesats på 15 %. (G20 består av de største avanserte og fremvoksende økonomiene i verden.) Målet er en ende på «kappløpet mot bunnen» som har ført til stadig lavere selskapsskatt fordi ulike land kappes om å tiltrekke seg investeringer. Men det vil ta ti år å gradvis implementere avtalen, og den har betydelige unntak. Selv for selskaper som ikke oppfyller kravene til å få unntak, er minsteskatten på 15 % lavere enn det de fleste bedrifter som er basert i de utviklede landene betaler.

G20-landene kan takle dette problemet ved å innføre en formuesskatt à la forslaget til Saez og Zucman.

Er det noe annet G20-landene kan gjøre med den skattemessige skjevheten mellom de rike og vanlige lønnsmottakere? Økonomene Emmanuel Saez og Gabriel Zucman ved University of California, Berkeley foreslår en 0,2 % årlig formuesskatt på verdien av aksjene til alle børsnoterte selskaper. De vektlegger at dette vil være en progressiv skatt fordi de rike eier mange aksjer og de fattige eier ingen. Det er også vanskelig å omgå denne skatten, fordi verdien på selskapenes aksjer er offentlig.

Saez og Zucman påpeker også at en formuesskatt ikke vil påvirke selskapenes tilgang på finansiering, fordi børsnoterte selskaper kan utstede flere aksjer (noe som vanner ut verdien på de eksisterende aksjene til en viss grad, men ikke så mye). De kan så betale skatten «in natura» til myndighetene, som kan selge aksjene i aksjemarkedet. Det vil også være mulig å utvide skatten til å gjelde store ikke-børsnoterte selskaper, ved å anvende standard verdivurderingsmetoder.

Det at man åpnet opp den globale økonomien de siste 30 årene har løftet flere hundre millioner mennesker ut av ekstrem fattigdom. Men det har også beriket multinasjonale selskaper, som har kunnet flytte profitten til de stedene der bedriftsskatten er lavest. G20-landene kan ta et viktig steg i retning av å gjøre noe med dette ved å si ja til den foreslåtte minsteskatten på 15 %. Men det vil ikke gjøre noe med formuen som kommer fra nyetablerte bedrifter som så langt ikke er lønnsomme, men som likevel har aksjer som stiger i været. G20-landene kan takle dette problemet ved å innføre en formuesskatt à la forslaget til Saez og Zucman.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2021.
www.project-syndicate.org