Skolefallitt

I Norge vil høyrepartiene tvinge fram det de kaller «fritt skolevalg», i første omgang i den videregående skolen.

Hver gang de har styrt Norge har man endret lovverket for å gjøre det lettere å etablere og få penger til å drive privatskoler. Og aldri før har det gått flere barn på privatskoler i Norge enn nå.

Aldri før har det gått flere barn på privatskoler i Norge enn nå.

Samtidig løfter regjeringen Sverige fram som et forbilde i arbeidet med å kommersialisere velferdstjenestene. Da kan det være nyttig å se på de svenske erfaringene med omfattende privatisering av skolen. De er nemlig ikke gode, og den svenske skolens fall får stadig større internasjonal oppmerksomhet.

Nå sist er det Andreas Schleicher, som er direktør for Utdanning i OECD – med ansvar for blant annet de internasjonale PISA-testene, som konstaterer at den svenske markedsmodellen har spilt fallitt.Schleicher kjenner Sverige godt, etter et langt forskningsopphold på -90-tallet. Til Dagens Nyheter 13. januar forteller han hvordan debatten har endret seg. Før var skolene noe alle var engasjert i.

«Man kunne stoppe hvem som helst på gaten, og de hadde en oppfatning om skolen, det var et felles sosialt prosjekt som alle hadde ansvar for. Foreldre gikk ikke rundt og var engstelige for om de valgte feil skole til ungene sine, de stolte på at den nærmeste skolen var den beste skolen.»

Etter at den borgerlige regjeringen på -90-tallet gjennomførte en såkalt «friskolereform» merker han et tydelig skifte:

«Folk stolte ikke lenger på at nærskolen var bra, men følte at de måtte velge en skole som var bedre. Om du spør meg hvordan Sverige mistet sine gode skoleresultater vil jeg si at det henger sammen med dette, at dere begynte å tilpasse utdanningssystemet slik at det skulle passe for forbrukere som skal ut og velge på et marked»

Konkurransen mellom skolene driver også forskjellene i været.

Konkurransen mellom skolene driver også forskjellene i været, påpeker OECD-direktør Schleicher. Han viser helt konkret til hvordan ulikhetene i leseforståelse, ifølge PISA, mellom svenske elever har økt, og at den delen som kan forklares med forskjell mellom skolene ble fordoblet på ti år. Og disse forskjellene skyldes igjen for en stor del elevenes sosiale bakgrunn.

Da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013 ble det nedfelt i regjeringserklæringen at det ikke er forskjell på velferdstjenester og andre typer kommersielle tjenester. Det skal i prinsippet være fri etableringsrett for alle som vil drive tjenester, og det offentlige skal betale.

Allerede i dag er det svært krevende å følge opp forbudet mot at skoler skal kunne gi utbytte til sine eiere.

Politikere fra høyrepartiene er ivrige forsvarere av retten til å drive kommersielt og hente ut overskudd for private eiere av både sykehus, sykehjem og barnehager. For tiden har skoler begrensinger på retten til å tjene penger for de kommersielle aktørene som driver med statsstøtte – men mange høyrepolitikere har vært tydelige på at dette er rent strategisk begrunnet. Og Erna Solberg skrev for noen år siden at «Hvorfor skal ikke en hvilken som helst familie i Norge kunne velge alternativt innenfor rammen av den offentlige finansieringen?

Ser man på Nederland, hvor over 70 prosent av barna går i friskoler, eller Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.»

Allerede i dag er det svært krevende å følge opp forbudet mot at skoler skal kunne gi utbytte til sine eiere. Med jamne mellomrom viser kontroller at det på ulikt vis er hentet ut utbytte på en måte som er i strid med dagens regler. Om høyrepartiene lykkes med å drive fram enda flere private skoler vil en endring for å åpne for overskudd kunne nærmest presse seg fram. Det er like dårlig for Norge som det har vært for Sverige.