FOTO: NIM/Unsplash

Skremmende retorikk i pride-debatten

Man trenger ikke være enig i alt de skeive organisasjonene står for, for å oppføre seg i sosiale medier. Hets, personangrep og regelrett hat sprer om seg i et skremmende omfang.

Hets, personangrep, usannheter, og noen ganger både løgn og hat mot skeive, florerer i sosiale medier. Vi har alle et ansvar for å begrense hatet mot skeive.

Hvert år engasjerer LO seg i pride. Vi oppfordrer forbund, foreninger og lokalorganisasjoner til å delta i arrangementer og andre aktiviteter. Noen går i tog, andre har stands. Det er et positivt og fint engasjement.
Det blir flere og flere av dem for hvert år som går og retorikken blir styggere.
For oss er dette et enkelt valg. Vi mener at fagbevegelsens rolle blant annet må være å fremme likestilling og ikke-diskriminering av LHBTIQ+-personer i samfunns- og arbeidslivet. Vårt budskap er ganske enkelt og burde egentlig vært ukontroversielt:
«Alle skal få være seg selv. På jobb. På skole. Og i hverdagen.» Dessverre er det ikke sånn.
For hvert år som går blir tonen i debatten, særlig i kommentarfeltene på sosiale medier, hardere og hardere. Eller debatt er kanskje feil uttrykk, for det er i stor grad en ensidig strøm av negativitet mot skeive.
Vi i LO ser det i våre egne kommentarfelt på sosiale medier. Når vi gjør små ting, som å legge regnbue på logoen eller gjør andre tiltak knyttet til pride på sosiale medier, dukker trollene opp. Det blir flere og flere av dem for hvert år som går og retorikken blir styggere.
Noen mener det er «motbydelig», andre drar frem spy-emojien eller sinnafjeset. Det er personangrep og beskyldninger om «prideideologi» og «homolobby». Det er hets, usannheter og direkte løgn. Det er hetsende og bevisst sårende kommentarer. Noen ganger er det homofobi som ikke står tilbake for rasisme eller antisemittisme.
Jeg mener at mye av retorikken er med på å nøre opp under hatet mange skeive opplever.
Å debattere pride og dets innhold er selvsagt helt legitimt og det er lov å være kritisk. Det skal være stor takhøyde for ulike meninger. Det er en del av demokratiet, og den løpende politiske debatten.
Vi ønsker engasjement velkommen, men det går en grense og den overskrides ofte. Nå er det et ufint ordskifte og mangel på folkeskikk som preger kommentarfeltene. Jeg mener at mye av retorikken er med på å nøre opp under hatet mange skeive opplever.
Det er ikke mer enn to år siden det skeive miljøet ble rammet av terror og det hatet mange skeive opplever er reelt og det er skremmende. Selv om gjerningsmannen var alene om ansvaret, har vi alle et ansvar for at ordene vi bruker ikke gir næring til hatet.
Undersøkelser som gjennomføres er tydelige. 40 prosent har observert hets eller hatprat rettet mot skeive i løpet av det siste året. Og selv om det er et mindretall som ytrer seg negativt, er det ingen tvil om at det er et problem.
Til syvende og sist må folk rett og slett skjerpe seg.
Jeg er bekymret for konsekvensene av hets og direkte hat mot skeive. Det går utover enkeltindivider og skremmer mange fra å delta i den offentlige debatten.
Vi vet at skeive utsettes for vold langt oftere enn heterofile. De utsettes mer for trakassering og er oftere ofre for trusler og hatytringer. Det skal være trygt å ferdes i samfunnet, enten du er skeiv eller streit.
I stadig oftere grad er det dessverre ikke slik. Til syvende og sist må folk rett og slett skjerpe seg. Vi har et felles ansvar for å sørge for et trygt samfunn for alle.