Slagsvold Vedums parti for nedsettelse av avgifter?

Senterpartiet leverer en real avgiftsoverraskelse i høstens budsjett, og senker avgiftene med 1 milliard.

For den som lurer på hva partiene egentlig mener, er det i budsjettene fasit ligger. Uten penger blir det lite futt på politikken. På to korte uker i november har alle opposisjonspartiene lagt fram såkalte alternative budsjetter, hvor de viser hvordan de heller ville prioritert pengene om de satt i regjering. Og sjelden har det vært så mye alvor over budsjettene som i år, fordi det reelt var et alternativ at Ap, Sp og KrF kunne ta over regjeringsmakt allerede i høst. Budsjettene måtte være svømmedyktige hvis de ble kastet uti etter et eventuelt plutselig regjeringsskifte.

Senterpartiets avgiftsgrep er nytt. Tidligere har partiet økt både avgifter og skatter. I år økes skattenivået, mens avgiftsnivået senkes noe. Slagsvold Vedums folk har forstått noe viktig. Mens skatt på formue og inntekt er progressiv, altså at du betaler mer skatt jo rikere du har, er avgiftene flate. Fordi strømavgift, moms og andre avgifter er flate, betaler de som har minst, en større andel.

Solbergs regjering har ført en skatte- og avgiftspolitikk som har vært dobbelt usosial.

Solbergs regjering har ført en skatte- og avgiftspolitikk som har vært dobbelt usosial. Først har man senket skatten mest for de som har mest, og så har man innført nye – tilsynelatende litt tilfeldig valgte – avgifter for å dekke inn noe av de tapte inntektene. Sukkeravgiften og plastposeavgiften koster like mye for en som har mye som en som har lite. Regjeringens egne beregninger tilsier at avgiftene utgjør mer enn halvparten av skatte- og avgiftsregningen for de som tjener under 200.000, men en forsvinnende liten andel for de som tjener best.

Alle partiene i sentrum-venstre har lagt fram budsjetter som snur deler av Solbergs kutt i statens inntekter. Men Senterpartiet er det eneste partiet som snur på flisa og sier: Vi reverserer noe skattekutt, men samtidig fjerner vi avgiftsøkninger. Det er en frisk tanke som fortjener honnør.

Det er faktisk sluttsummen på kassalappen som teller.

Imidlertid er det to forhold som må understrekes. For det første – for å si det med en av dagligvaregigantenes slagord: det er faktisk sluttsummen på kassalappen som teller. Senterpartiet har en brattere fordelingskurve i sitt skatte- og avgiftsopplegg enn både regjeringen og Arbeiderpartiet. Skatten senkes mer for de under 750.000 i inntekt hos Sp, og økes mer for de med inntekt over dette. Men dette gir faktisk bare en liten del av bildet.

Det viktigste for fordeling er ikke hvor mye man betaler i skatter og avgifter, men hvor mye man sitter igjen med til slutt. Ønsker man å løfte lavtlønnede, er det viktigste å gjøre dem ikke-lavtlønnede, ikke hvor mye avgift de betaler. Ønsker man å løfte fattige er det viktigste å gjøre dem ikke-fattige. Ønsker man mer penger til distriktene, er det viktigste hvor mye penger distriktene sitter igjen med til slutt. Selv om avgiftsnivået er en del av bildet, er det altså langt mindre viktig enn lønnsdannelse og finansiering av velferdsgoder for å få til rettferdig fordeling.

Og Senterpartiet har en mer moderat skatteøkning enn alle andre sentrum-venstre-partier. Kanskje er det for å styrke eget forhandlingsutgangspunkt i forkant av potensielle regjeringsforhandlinger med Ap og KrF. Det ville i hvert fall blitt konsekvensen. Sp er jo viden kjent som knallharde forhandlere fra tiden i den rødgrønne regjeringen. Men lavere inntekter gir også mindre rom for utgifter.

Hva med miljøet?

For Senterpartiet har en viktig årsak til at man har gått spesielt etter drivstoffavgifter når man har kuttet, vært at drivstoffpriser – selvsagt – er en større kostnad for de som bor i Senterpartiets kjerneområder. Der folk bor spredt er det også lengre å kjøre.

Spørsmålet blir: Hva da med miljøet? Vi har som nasjon forpliktet oss til å redusere klimagassutslippene gjennom Paris-avtalen. Blant annet fordi klimaendringene får store konsekvenser for Norge. Årets tørkesommer viser jo det med all tydelighet. Mye tyder på at deler av Nord-Norge er blant områdene i Europa som blir hardest rammet. Mer ras, stengte veier og innsektsbårne sykdommer får konsekvenser for folk.

Kutt i drivstoffavgift vil føre til høyere utslipp. De 35 ørene i avgiftsøkning som har vært innført for drivstoff under denne regjeringen har gitt utslippskutt i størrelsesorden 30.000 tonn CO2. Det er ganske beskjedent, men det er kanskje ikke så rart. 35 øre literen får ikke så mange til å velge bort bilen. Men samtidig er det ett av mange slike mindre tiltak som i sum bidrar til lavere utslipp. En kombinasjon av bedre og billigere alternativer til å forurense, og å skru til ulike klimaavgifter noe, vil i sum gi et viktig bidrag.

Senterungdommens Torleik Svelle og Jesper Nohr reagerer kraftig på drivstoffkuttene, og sammenligner grepet med en student som kjøper sprit på kredittkort på forsiden av tirsdagens utgave av Nationen. Sammenligningen har noe for seg. For selv om utslippsøkningene fra drivstoffavgiftkuttene  er relativt beskjedne, mangler det tydelige grep i budsjettet for å kompensere.

Klimapolitikken må være «nær folk» for at det ikke skal ende med at vi kaster brukte batterier i matsøpla i ren protest.

Vi har det så travelt med klimaendringene nå, at vi egentlig behøver et grønt taktskifte hvert år framover. Grønne avgifter for å vri atferd er en nødvendig del av dette. Ett mulig tiltak, som også bilistorganisasjonene støtter, er innføring av en flat CO2-avgift som er lik for alle sektorer. Inntil videre har Sp til gode å rette opp inntrykket fra klimastiftelsen Ciceros bunnrangering av Sp for 2016-budsjettet. Det har ikke skjedd en klimarevolusjon i partiet siden den gang.

En liten dråpe populistisk eliksir på frokostblandingen gir sunne og viktige perspektiver på politikken for alle partier. At det har vært en del av Senterpartiets frokostrutine i alle år, er ingen hemmelighet. Da ser man at å senke skatten for de rikeste og samtidig øke avgiftene for alle, oppleves dobbelt urettferdig for folk. Og at klimapolitikken må være nær folk for at det ikke skal ende med at vi kaster brukte batterier i matsøpla i ren protest.

Men partiet undervurderer grønne avgifter som våpen mot den tørken og det uværet som rammer distriktene hardest. Vel er det byfolk som etter alle solemerker slipper ut mest – New York-turer smitter – men denne dugnaden må vi alle være med på.