Slett ikke alltid beredt

At sosiale ulikheter og klima er listet opp av Aftenposten som de viktigste sakene for velgerne i årets valg, er neppe så overraskende i et samfunn hvor pengene blir stadig skjevere fordelt, og hvor FN for alvor har trykket på den store alarm-knappen med sin nye klimarapport.

Men det er grunn til å stusse over at beredskap ikke får større oppmerksomhet. Ikke bare er vi fremdeles midt i en pandemi, men dårlig gjennomføringsevne på beredskapsområdet har også vært den saken som har vært nærmest å felle Solberg-regjeringen gjennom de åtte årene vi har lagt bak oss.

 

Fra topp-sak til ikke-sak for Høyre?

I et intervju med TV2 i juni slår Erna Solberg fast at beredskap «ikke er en av valgkampsakene våre ved dette valget». Noe av et paradoks i pandemiåret 2021, etter at Høyre hadde det som en av sine viktigste lovnader til velgerne både i 2013 og 2017. Hva skjedde?

I valgkampen 2013 hevdet Høyres justispolitiske talsperson at beredskapen 22. juli 2011 ville vært bedre med Erna Solberg. Begrunnelsen var blant annet at hun, ifølge Høyre, har en større evne til å se detaljer i beredskapen enn senere NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg.

I den påfølgende stortingsperioden ble det dominerende bildet på beredskapsområdet sviende kritikk i flere omganger, ikke bare fra opposisjonen, men også fra uavhengige statlige organer og forskere. I en rapport i 2015 slo Riksrevisjonen fast kritiske mangler i regjeringens gjennomføringskraft på beredskapsområdet – noe av den mest alvorlige kritikken Riksrevisjonen noen gang har levert, ifølge riksrevisor og tidligere Høyre-statsråd Per-Kristian Foss.

Regjeringen valgte på sviktende grunnlag å hemmeligholde rapporten.

Det stoppet ikke der. I 2016 kom en ny knusende rapport fra Riksrevisjonen: Staten var ikke i stand til å sikre vitalt viktige offentlige eiendommer mot trusler (objektsikring). Regjeringen valgte på sviktende grunnlag å hemmeligholde rapporten, som da den til slutt ble offentliggjort av Dagens Næringsliv i 2017 viste seg å være langt mer alvorlig enn hva regjeringen hadde gitt inntrykk av til da.

Trass den knusende kritikken av regjeringens beredskapsarbeid konkluderte Solberg i 2017-valgkampen at Høyre var eneste parti som satte beredskapen først, i et stort oppslag hos NRK.

Helt i sluttspurten av valgkampen ble det også erklært på pressekonferanse med tre ministre at alle anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen var fulgt opp, og at situasjonen med objektsikring var «vesentlig bedre» nå. Dette var ikke riktig, konkluderte riksrevisor Per-Kristian Foss etter valget. Saken var heller ikke fulgt opp i tråd med Stortingets vedtak. Statsministeren hadde dessuten feilinformert Stortinget om statusen for sikring av bygg, anlegg og infrastruktur.

Mistillitsvoteringen som nødvendigvis fulgte i Stortinget, var bare en hårsbredd unna å felle Solberg-regjeringen i 2018. Hadde ikke KrF akkurat den høsten hatt sin dramatiske landsmøtehøst hvor de vedtok å forplikte seg til å støtte borgerlig side, er det sannsynlig at partiet hadde benyttet sin vippeposisjon i Stortinget til å sende Høyre og Frp ut av regjeringskontorene.

 

Stryk fra korona-kommisjonen

Heller ikke koronakommisjonen var nådig i sin kritikk av regjeringens arbeid med beredskap. Regjeringen visste at pandemi var svært sannsynlig og svært alvorlig, men det fantes likevel ikke scenarioer, planer og øvelser for nedstengning av samfunnet – selv om smittevernloven eksplisitt åpner for å stenge ned virksomhet. Det manglet intensivkapasitet og smittevernutstyr. Regjeringen var «ikke forberedt» og dette var en «alvorlig svikt», ifølge kommisjonens leder Stener Kvinnsland. Erna Solberg forsøkte å omtale kritikken som «skjønnhetsfeil» –q noe som ble blankt avvist av Kvinnsland.

Da det gjaldt som mest brøt regjeringen grunnloven, ifølge koronakommisjonen.

Dårlige forberedelser og dårlig beredskap tvang regjeringen til å improvisere da utbruddet kom. Et vanvittig eksempel på hvilke utslag det kunne få, er det faktum at det var Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet som ble overlatt beslutningen om å stenge ned Norge 12. mars 2020. Slike avgjørelser kan vi ikke overlate til en byråkrat. Da det gjaldt som mest brøt regjeringen grunnloven, ifølge koronakommisjonen.

 

Takk og pris for kriser som ikke inntreffer

Hvilke saker som dominerer en valgkamp, kan skifte raskt. Store hendelser kan brått kaste om på dagsorden. Få snakket om Afghanistan før sommeren, for eksempel.

Det endte heldigvis godt i Hustadvika forrige uke, men med et annet utfall, hadde rammen for å drive valgkamp for partiene vært ganske annerledes. For to år siden fikk MS Viking Sky motorstans samme sted, og da det samme skjedde med MS Kong Harald måtte igjen en stor redningsoperasjon settes i gang utenfor kysten av Møre og Romsdal.

Hadde det ikke gått så godt som det gikk, hadde debattene vært der: Hva har egentlig Erna Solberg gjort for cruise-beredskapen siden Viking Sky? Hvorfor har ikke regjeringen fått på plass strengere tekniske krav til skipene langs kysten vår? Hvorfor har det ikke vært gjort grep som å flytte farledene lenger til havs i møte med hardt vær? Da regjeringen tegnet opp sin beredskapsstrategi framover og oppsummerte gjennomførte tiltak, var cruisetrafikken henvist til en utredning som ennå ikke har kommet. Dramatikken rundt MS Kong Harald var langt mindre enn i Viking Sky-saken – men å se for seg en stor cruise-ulykke, kanskje særlig i nord, er dessverre ikke umulig.

 

Er vi egentlig klare for neste krise?

Vi har store, uløste problemer i norsk beredskap. Samhandlingsproblemene 22. juli-kommisjonen pekte på er overhodet ikke løst, ifølge det store forskningsprosjektet NEXUS. Og nærberedskapen rundt om i landet strekker ikke til. Det kom aldri en beredskapssatsning for fotfolket, sier beredskapsforsker Stian Antonsen til forskning.no.

At beredskapen ikke har blitt et større valgkamp-tema, er overraskende.

Ser vi på behandlingen av samfunnssikkerhetsmeldingen i Stortinget i vår, er det også langs disse aksene opposisjonen fikk vedtatt nye tiltak og økt ambisjonsnivået fra regjeringens opprinnelige forslag. Men vil det være tilstrekkelig? Det vet vi kanskje ikke før neste krise.

Beredskapen har stått i et urolig farvann på Erna Solbergs vakt. At beredskapen ikke har blitt et større valgkamp-tema, er overraskende.