Hvor mye penger kan vi egentlig hente ved å kutte i sløsingen?
Det er alltid sunt å se om offentlige midler kan brukes smartere. Men i debatten om sløsing har innflytelsesrike stemmer i norsk offentlighet lurt seg selv til å tro at man kan kutte hundrevis av milliarder av kroner uten at det vil gjøre vondt. Dette er en farlig misoppfatning.
Et strøk rumpemaling dekker ikke et så voldsomt stort hull i budsjettet.
La oss starte med en viktig anerkjennelse. Sløseridebatten er sunn for Norge. I et så rikt land som Norge har det trolig vært for lett å bruke litt av rikdommen vår på å unngå vanskelige prioriteringer. Vi har tross alt hatt råd til det. En kan si hva en vil om det nå beryktede stupetårnet til Hamar som endte opp med å koste nesten 26 millioner kroner, men det ble utrolig nok bygget. Og kommunen gikk ikke konkurs på grunn av det heller, selv om det var en utrolig dårlig pengebruk.
Når vi nå er i en mer presset økonomisk situasjon enn vi er vant med, er det helt naturlig å spørre oss selv om vi virkelig bruker pengene der de trengs. Her har personer som Are Søberg, best kjent som Sløseriombudsmannen, lagt inn en viktig innsats i å sette temaet høyt på dagsorden.
Men Søberg og mange andre i sløseridebatten bommer kraftig på hvor mye som kan spares uten at det gjør vondt. Bare to ganger den siste måneden har Søberg gått i strupen på Tankesmien Agenda for å påpeke at et kutt på 35 milliarder kroner i formuesskatten naturligvis må finne inndekning et sted.
De som snakker om sløsing, mangler forståelse for hvor store inndekninger de prøver å hente.
Ifølge Søberg kan inndekningen i sin helhet skje gjennom redusert offentlig sløsing, og han løfter blant annet kutt i rumpemaling og tankesmien til Rød-Larsen som eksempler på det. Slik argumentasjon er kanskje humoristisk, men det løsriver den offentlige debatten fra virkeligheten. Et strøk rumpemaling dekker ikke et så voldsomt stort hull i budsjettet.
Hvis vi ser tilbake på tidligere regjeringer som har foreslått å kutte i skatter og offentlig sektor, får vi en mer realistisk forståelse for hvor mye som kan kuttes smertefritt. Regjeringen Solberg hadde flertall på Stortinget i åtte år. Fremskrittspartiet styrte finansdepartementet i over seks av dem.
Ifølge tall fra finansdepartementet klarte de å kutte skatter og avgifter med netto 44 milliarder kroner på disse åtte årene, målt i 2025-kroner. Det kostet. Regjeringen Solberg kuttet blant annet i barnetillegg til uføre, ferien til arbeidsledige, støtten til fysioterapi for kronisk syke og brillestøtten til barn med synsvansker.
Selv med Fremskrittspartiet på toppen av finansdepartementet måtte vi altså hente til dels brutale inndekninger for å få råd til skattekuttene som regjeringspartiene ønsket seg.
Selv når Søberg trekker fram virkelig store utgifter, kommer han seg ikke over målstreken.
Men hvorfor måtte de det? Kunne ikke Fremskrittspartiet bare kutte støtten til Rød Larsen sin tankesmie og rumpemaling i stedet for å fjerne brillestøtten til barn?
De som snakker om sløsing, mangler forståelse for hvor store inndekninger de prøver å hente. Mange av de mest kjente sløserieksemplene er ikke mer enn en dråpe i havet når de kommer til de store kuttene som foreslås. For å finansiere ett år med formuesskatten, må vi fjerne over fem og et halvt tusen år med Norges bidrag til tankesmien Rød Larsen, som vi for øvrig avsluttet i 2018.
Rumpemalingen som Søberg snakker om, handler om en av forestillingene til kunstneren Vegard Vinge. For å finansiere ett år med formuesskatten, må vi fjerne all offentlig støtte Vinge sin teaterstiftelse får fra staten i over elleve og et halvt tusen år.
Søberg var selv tidligere aktiv i Liberalistene, som ønsker å privatisere folketrygden.
Selv når Søberg trekker fram virkelig store utgifter, kommer han seg ikke over målstreken. Han sier at vi sparer 15 milliarder i året ved å kutte havvindprosjektene. Det er under halvparten av hva som trengs for fjerne formuesskatten, og gjør dessuten at vi går glipp av nok ny strøm til å kunne forsyne hundretusener av husholdninger.
Søberg vet nok selv at man må gå mye lengre for å kutte summene han foreslår. På podkasten til Ole Asbjørn Ness har han blant annet støttet et forslag om å kutte 10 prosent av folketrygden, som blant annet omfatter penger til sykelønn, foreldrepermisjon og uføretrygd. Dette hadde spart nok til å kutte formuesskatten helt, men det ville vært dramatisk for velferdsstaten slik vi kjenner den.
Søberg var selv tidligere aktiv i Liberalistene, som ønsker å privatisere folketrygden. Det er en ærlig sak om man ønsker å fjerne eller drastisk redusere velferdsstaten. Men da må vi ha en ordentlig samtale om hvordan det vil se ut. Det får vi ikke av å late som om kutt i et par kulturprosjekter og et stupetårn er nok til å spare milliarder på statsbudsjettet.
En samtale om sløsing og mer effektiv bruk av fellesskapets ressurser i staten er på sin plass. Men den samtalen er alt for viktig til å være så løsrevet fra virkeligheten som den har vært fram til nå.
Kommentarer