Solberg er Høyres Store sol

Forrige ukes høringer på Stortinget om høstens habilitetsskandaler i norsk politikk har fått sin konklusjon. Uten at verken kontrollkomiteen eller partiene på Stortinget har rukket å komme med sine dommer over hovedrolleinnehaveren i dramaet, Høyre-leder Erna Solberg.

Dronninga kom dem alle i forkjøpet. Også de borgerlige samarbeidspartnerne som kunne ha stukket kjepper i hjulene på en framtidig regjering ledet av Solberg, hvis de hadde rukket å uttrykke sin mistillit. Først kunne Solberg stille observere at Økokrim kastet kortene, uten engang å ha stilt henne og ektemannen Sindre Finnes et eneste spørsmål. Så svarte hun suverent ut kontrollkomiteens spørsmål i forrige uke. Og mandag satte hun punktum.

Minste motstands vei framover mot makt.

Det er så brutalt velspilt av Erna Solberg, at man bare må bøye seg i hatten. Regien er så utsøkt. Maktbruken så elegant. Vi undervurderte henne, vi som i løpet av de to månedene som har gått, har spekulert i at aksjeskandalen kunne bety slutten på Solbergs regime. Og vi overvurderte Høyre. Partiet som etter åtte år med makta, skulle ha så mange arvtakere. Men tviholder på den sikreste veien tilbake til regjeringskontorene − Erna Solberg. Minste motstands vei framover mot makt.

Den samme veien gjelder også for de øvrige borgerlige partiene. Når Høyre nå har bøyd nakken for monarken, vil de andre også måtte gjøre det. Sånn fungerer makta.

Solberg tok bare ett støttesteg i den ville stormen som traff henne med full kraft noen dager etter at Høyre hadde vunnet valget og gjort Høyre til landets største parti 11. september. Selv hennes kritikere må anerkjenne den rå styrken i det. E24 hadde avslørt ektemannens daytrading og Solberg måtte kalle inn til pressekonferanse. Det var tårer, det lå avskjed og menneskelig svakhet i luften. Så ble det stille i noen dager, hun fikk tilbake fotfestet, samlet seg og møtte pressen. Med ett budskap.

Tilliten til politikerne, demokratiet og systemet er det altså ikke opp til henne som statsminister gjennom åtte år og leder for landets største parti å forvalte.

Hun slo tilbake med imponerende kraft i alle kanaler, og fra den torsdagen har jeg vært overbevist om at hennes mål var å forbli Høyre-sjef og igjen bli statsminister. Siden har hun holdt sin linje − mannens ansvar, ikke hennes. Hennes videre skjebne var opp til partiet. Ingenting annet har betydning. Tilliten til politikerne, demokratiet og systemet er det altså ikke opp til henne som statsminister gjennom åtte år og leder for landets største parti å forvalte. Størst av alt er Solberg selv.

«Bare Erna Solberg kan stoppe Erna Solberg. Og Sindre Finnes, som har sviktet sin arbeidsgiver, løyet for sin kone og blitt idiotforklart av en nasjon, kan le sist, best og helt til 2033», skrev jeg og antydet at dette faktisk kunne skje: Høsten 2025 vinner Erna Solberg valget og blir landets nye statsminister. Hun er Høyres kandidat også i 2029 og sitter til 2033. Som den lengstsittende statsministeren i Norge noen gang. Som Høyre-leder i 29 år.

Det som så mange har ment har vært vanskelig inntil det umulige å se for seg, at hun kommer tilbake til statsministerboligen i Parkveien bak Slottet med Sindre Finnes under armen, har ikke vært det for Erna Solberg. Sindre vil i 2025 etter alle solemerker kunne flytte inn igjen i statsministerboligen bak Slottet i Oslo. Med kontrollmekanismer på plass, lover Solberg.

Snipp, snapp, snute og dermed var den største skandalen i norsk politikk på generasjoner ute, glattet over på Høyre-vis.

Søndag møtte hun altså partiets viktigste organ utenom landsmøtet, sentralstyret. Der fikk hun selvsagt tillit. Partiet hadde sluttet rekkene, ikke ett ord med kritikk var kommet fra noe hold i partiet. Det er den typen lojalitet bare suksess kan kjøpe. Og det er en valuta Solberg har lommene fulle av. På hennes vakt er partiet blitt landets største. Hun har lyktes med å samle borgerlig side. Og høstens valg var en gedigen suksess. Hun er untouchable. Bare Erna kunne stoppet Erna.

Nå kan hun derfor fortelle Norge at hun er «mer motivert enn på lenge» og klar for å være Høyres statsministerkandidat i 2025. Partiets nestleder Henrik Asheim står som en høflig, bukkende lakei ved siden av henne og strekker seg til å si at saken er alvorlig for Solberg og partiet. Tilliten til politikerne, demokratiet og systemet er det altså heller ikke opp til landets største parti å forvalte. Snipp, snapp, snute og dermed var den største skandalen i norsk politikk på generasjoner ute, glattet over på Høyre-vis.

Solberg går rett på samma hva hun støter på. Det er nesten skremmende. I hvert fall skamløst.

 

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 13. november 2023.