Statusrapport for likestillingspolitikken

Fire forskjellige diskrimineringslover ble 1. januar i år samlet til én ny likestillings- og diskrimineringslov. Mye fra de tidligere lovene er videreført, men det er også kommet noen endringer. Vernet mot graviditetsdiskriminering og diskriminering på tvers av flere grunnlag er blant annet synliggjort bedre i lovteksten, og omsorgsoppgaver er inntatt som et diskrimineringsgrunnlag. Dette er endringer som er positive for likestillingspolitikken. Likevel står vi for første gang siden vi fikk likestillingsregelverket uten en egen lov for kjønnslikestilling.

Den 17. januar fikk vi ny regjering og samtidig en ny barne- og likestillingsminister. Til tross for den mye omdiskuterte #metoo-kampanjen er det likevel lite snakk om politikken på likestillingsfeltet. Av denne grunn kan det kanskje være nyttig å gi en statusrapport for likestillingspolitikken om hvor vi står idag:

Redegjørelsesplikten

Mange lurer, med god grunn, på hva som har skjedd med redegjørelsesplikten i året som har gått. Hvor står vi i dag? Har vi redegjørelsesplikt eller ikke?

For de som er usikre på hva redegjørelsesplikten egentlig går ut på, er dette en plikt private foretak har til å redegjøre for hvordan deres bedrift ligger an med tanke på likestilling mellom kjønnene. Den har til hensikt å avdekke forskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplasser rundt om i Norge.

Med tanke på at veldig mange av utfordringene vi har når det kommer til likestilling knytter seg til arbeidslivet, er det utrolig viktig at vi har en redegjørelsesplikt.

Per dags dato står vi altså uten et av de viktigste verktøyene våre for å forebygge diskriminering i arbeidslivet

Redegjørelsesplikten var frem til 1. januar lovfestet i likestillingsloven. På papiret er den videreført i den nye likestillings- og diskrimineringsloven. Dette til tross for at regjeringen foreslo å fjerne den ved vedtakelsen av den nye loven i sommer. Forslaget fikk massiv kritikk under den muntlige høringen i Stortinget, som resulterte i at redegjørelsesplikten ikke bare ble videreført, men i tillegg skulle styrkes. I mellomtiden var tanken at ordningen skulle beholdes slik den var.

Før jul ble det imidlertid vedtatt endringer i regnskapsloven. Disse endringene medførte at de bedriftene som i loven går under betegnelsen «små foretak», ble fritatt fra plikten til å utarbeide årsberetning. Tanken var at små bedrifter skulle få mindre papirarbeid, slik at de kunne bruke mer tid på andre og viktigere ting. Det som tilsynelatende må ha gått finanskomitéen hus forbi, er at det nettopp var gjennom årsberetningen redegjørelsesplikten skulle oppfylles. Ved å fjerne plikten til å utarbeide årsberetning for små foretak, fjernet man dermed redegjørelsesplikten for den store majoriteten av bedrifter i Norge.

Per dags dato står vi altså uten et av de viktigste verktøyene våre for å forebygge diskriminering i arbeidslivet.

Ny nemnd

I forbindelse med den nye likestillings- og diskrimineringsloven ble organiseringen og virksomheten til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda endret. En endring av stor betydning er at nemnda tar over en del av ansvarsoppgavene som tidligere tilhørte ombudet. Den nye nemnda, som er lokalisert i Bergen, skal håndheve reglene i likestillings- og diskrimineringsloven, behandle klager og komme med uttalelser i konkrete saker om diskriminering. Nemnda kan også treffe vedtak om oppreisning og erstatning, til forskjell fra tidligere, hvor denne myndigheten var forbeholdt domstolene.

Likevel er det svært uheldig at nemnda ikke skal kunne behandle saker om seksuell trakassering, og at styrkingen av nemnda er gjort på bekostning av ombudet

Ombudets myndighet er nå begrenset til å gi rettighetsveiledning om diskrimineringslovgivningen og ansvar for å overvåke at norsk rett samsvarer med internasjonale konvensjoner om diskriminering og likestilling. De mange ressursene som er brukt til å få nye ting på plass i nemnda er hentet direkte fra ombudet, og har medført at ombudet står svekket igjen.

Det er positivt at regjeringen har fått på plass oppreisning og erstatningsmuligheter i lavterskelapparatet. I tillegg vil behandling av diskrimineringssaker i kun én instans selvsagt innebære en kortere behandlingstid enn den tidligere to-instans-behandlingen. Likevel er det svært uheldig at nemnda ikke skal kunne behandle saker om seksuell trakassering, og at styrkingen av nemnda er gjort på bekostning av ombudet.

Seksuell trakassering

Det umulige har vist seg mulig: plutselig har seksuell trakassering havnet øverst på dagsordenen. #Metoo-kampanjen som har pågått i høst har vist seg å være svært virkningsfull hva gjelder å rette oppmerksomhet mot temaet. JURK og resten av kvinnebevegelsen har jobbet for å sette fokus på seksuell trakassering over lang tid, og er glade for at temaet endelig tas tak i.

#Metoo-kampanjen har vist at vi står overfor betydelige utfordringer i arbeidslivet, og har fått konsekvenser både strukturelt, men nå i det siste også for enkeltpersoner. Etter spørsmål fra Lene Vågslid (Ap) om hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å bekjempe seksuell trakassering, svarte daværende Justisminister Amundsen at det blant annet er satt opp en arbeidsgruppe om likestilling. Denne gruppen skal følge opp innsatsen mot seksuell trakassering i arbeidslivet sammen med arbeidslivets parter, og alle hovedorganisasjonene deltar.

Når regjeringsplattformen dessuten legger opp til en endring av seksualundervisningen, blir det kanskje fart i sakene

I tillegg informerte Amundsen om at Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet samarbeider om å øke arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap om seksuell trakassering og hvordan dette kan forhindres på arbeidsplassen. At dette jobbes med er vel og bra, men det er betenkelig at man samtidig har fjernet redegjørelsesplikten som var et sentralt verktøy i arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet.

Rødt og SV har fremmet hver sine representantforslag, og tar blant annet til orde for å styrke utdanningen av lærere, barnevernspedagoger og helsefagarbeidere m. fl. til å omfatte kunnskap om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt. I tillegg foreslås en innføring av obligatorisk undervisning om samme tema for elever i barne-, ungdoms- og den videregående skolen. Økt kompetanse vil, som Rødt påpeker, være en nødvendig forutsetning for å kunne forebygge seksuell trakassering og overgrep. Når regjeringsplattformen dessuten legger opp til en endring av seksualundervisningen, blir det kanskje fart i sakene.

Disse sakene må avgjøres av domstolene, og personer utsatt for seksuell trakassering har dermed et svakere vern enn personer trakassert på bakgrunn av andre diskrimineringsgrunnlag

I den nye likestillings- og diskrimineringsloven har definisjonen av seksuell trakassering blitt mer objektiv, og da forhåpentligvis lettere å bruke. Det som tidligere baserte seg på offerets opplevelse, er nå endret til hva formålet eller virkningen med den uønskede seksuelle oppmerksomheten er. Til tross for en bestemmelse som er enklere å håndheve, ble det som nevnt vedtatt at den nye nemnda ikke skulle gis kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering. Disse sakene må avgjøres av domstolene, og personer utsatt for seksuell trakassering har dermed et svakere vern enn personer trakassert på bakgrunn av andre diskrimineringsgrunnlag.

I representantforslagene fra Rødt og SV er det imidlertid bedt om at det innføres et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering og at nemnda gis håndhevingsmyndighet. I etterkant av dette har Justisdepartementet ved Amundsen uttalt at det i Barne- og likestillingsdepartementet arbeides med en utredning av et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering. Ombudet har i tillegg bedt departementet vurdere et veilednings- og hjelpetilbud, samt andre forvaltningsorganers rolle i saker om seksuell trakassering. Dersom dette kommer på plass vil det medføre en betydelig forbedring for ofre for seksuell trakassering.

Fedrekvoten har vist seg å ha en direkte innvirkning på menns uttak av permisjon, og en økning av kvoten er dermed et viktig signal i likestillingspolitikken

Det bør nevnes at diskusjonen om et lavterskeltilbud for seksuell trakassering ikke er ny. Under den rødgrønne regjeringen i 2012 ble diskrimineringslovverket utredet og endret uten at det ble tatt tak i om forbudet mot seksuell trakassering skulle håndheves av et lavterskelapparat. Dette har høyresiden påpekt når de rødgrønne har kritisert dem for manglende lavterskelapparat for seksuell trakassering i den nye loven. Selv om høyresiden har et poeng, hjelper det ikke seksuelt trakasserte med en fortsatt ansvarsfraskrivelse.

Fedrekvote

Et annet viktig likestillingspolitisk vedtak var forlengelsen av fedrekvoten i høst. I oktober foreslo Arbeiderpartiet å øke fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 10 til 14 uker slik den var før 2014. Forslaget fikk flertall fra en samlet opposisjon på Stortinget mot den blå mindretallsregjeringen. Fedrekvoten har vist seg å ha en direkte innvirkning på menns uttak av permisjon, og en økning av kvoten er dermed et viktig signal i likestillingspolitikken.

CEDAW-høring

I november var det høring av Norge i FNs kvinnediskrimineringskomité i Genève. Høringen bygget på regjeringens svar til komitéen og på skyggerapporter fra sivilt samfunn. Norge fikk kritikk på mange punkter, blant annet om svekket håndhevingssystem, manglende rettshjelp og fjerning av redegjørelsesplikten.

Den økte støtten gir organisasjonene som arbeider for likestilling ressurser til å være med å påvirke politikken videre

Det er en viktig oppgave for kvinnebevegelsen å fortsette å presse politikere for å imøtekomme kritikken, da dette fort kan skyves i bakgrunnen om vi ikke holder presset oppe.

Økte bevilgninger

I budsjettforliket med byrådet i Oslo kommune fikk Rødt gjennomslag for en egen kvinnepott for organisasjoner som arbeider med kvinnediskriminering. Fem millioner ble tildelt kvinneorganisasjoner etter budsjettforhandlingene med kommunen. Også det reviderte statsbudsjettet ga en økning i støtten til organisasjoner som arbeider med fri rettshjelp, deriblant JURK. Den økte støtten gir organisasjonene som arbeider for likestilling ressurser til å være med å påvirke politikken videre.

Avslutningsvis er det verdt å nevne at vi nå har en regjering bestående av like mange kvinner som menn. For første gang er også de tre viktigste ministerpostene, statsminister, finansminister og utenriksminister, besatt av kvinner. Det har heller aldri vært tre kvinnelige partiledere i en regjering. Det blir spennende å følge den nye blågrønne regjeringen, og hvordan likestillingspolitikken blir ført fremover.