Styringspartiet er tilbake

Når en regjering tiltrer drøyt sju måneder før et valg, er det i praksis lite den kan få gjort av helt ny politikk. Det er akkurat tid nok til å vanne ut Senterpartiets preg på regjeringens politikk, men noe markant politisk skifte får vi neppe se når den nye regjeringen kun bestående av Arbeiderpartiet begynner arbeidet sitt denne uken.

 

Må selge en historie

Slemt sagt kan man si at denne regjeringen hovedsakelig vil være et valgkampmaskineri for Arbeiderpartiet. Regjeringen skal først og fremst skape optimisme – den skal selge en fortelling og en følelse av at den vonde tiden er lagt bak oss og at det nå går mot bedre og lysere tider.

Og ikke minst: Den skal skape trygghet for landet i en svært urolig tid i verden. Å få «hjem» Jens Stoltenberg hjelper nok på den følelsen – selv om det bare er snakk om en sju måneders prosjektstilling som finansminister.

 

Comeback som styringsparti

Det viktigste comebacket i dag var nemlig ikke Jens Stoltenberg. Det var Arbeiderpartiets posisjon som et styringsparti. Ansettelsen av Stoltenberg i regjeringen bygger videre på logikken Støre etablerte da Senterpartiet gikk av regjeringen i forrige uke, nemlig at den utenrikspolitiske situasjonen er så ustabil og uavklart at det var viktig for Norges interesser å implementere fornybardirektivet.

For Høyre er dette intet annet enn helt krise.

Å ta inn en utenrikspolitisk slugger som Jens Stoltenberg viser at regjeringen tar dette på alvor. I en tid der toll er på alles lepper er det en liten genistrek å få inn en finansminister med bred utenrikspolitisk erfaring – spesielt med tanke på hans unike forhold til USAs president og hans øvrige internasjonale nettverk.

 

Ørnen opp fra asken

Ja, og selvfølgelig hjelper det på at Stoltenberg er den mest populære politikeren i Norge i vår generasjon. Stjernestøvet han kaster over regjeringen vil garantert skape entusiasme både blant velgere og de i partiorganisasjonen som skal drive valgkamp for Arbeiderpartiet det kommende halvåret.

Dette er enda en vitamininnsprøytning inn i et Arbeiderparti som ser langt sunnere ut enn for bare kort tid siden. Det ser nesten ut som at ørnen i norsk politikk er i ferd med å reise seg fra asken.

 

Hva nå, Høyre?

For Høyre er dette intet annet enn helt krise. Partiet har allerede blitt satt i skyggen av et høytflyvende Fremskrittsparti, men fram til nå har partiet kunne klamre seg til én ting: Erna Solberg er lik styringsdyktighet og stødighet.

Valget til høsten har kanskje plutselig blitt mye jevnere enn vi hadde trodd for bare noen uker siden.

Etter Støres maktdemonstrasjon de siste to månedene, som startet med et kuppforsøk mot ham og som endte med det som må være så nært hans drømmeregjering som mulig, vil dette være et langt mindre sikkert kort for Høyre å spille i valgkampen. Dessuten vil de andre partiene neppe la muligheten for å minne velgerne om Sindre Finnes’ aksjeskandale la gå fra seg.

Det som kort tid etter aksjeskandalen så ut som å bli en parademarsj tilbake til regjeringskontorene for Høyre, har nå blitt langt mer kronglete. I verste fall kan hele drømmen om makt glippe.

Valget til høsten har plutselig blitt mye jevnere enn vi hadde trodd for bare noen uker siden.

 

Få hvetebrødsdager

Det vil uansett bli tøffe tak for en regjering som trenger mange ekstra mandater fra andre partier bak seg for å få flertall i Stortinget. For å helle kaldt vann i Arbeiderparti-årer gjorde partiet et av sine dårligste valg noensinne sist gang det satt alene i regjering i 2000 og 2001. Den historien kan fort gjenta seg igjen. Det er krevende å styre mindretallsregjeringer i Norge.

Det er det mange år siden Arbeiderpartiet sist har klart.

Regjeringen er avhengig av å kunne vise hva de ønsker å få til fra regjeringskontorene, men samtidig klare å selge inn for velgerne at de ikke kan få alt de peker på i Stortinget. Håpet fra toppen av partiledelsen er nok at partiet i større grad enn tidligere kan klare å snakke med en tunge når det er en ren Ap-regjering.

Det er det mange år siden Arbeiderpartiet sist har klart.

Da satt også Jens Stoltenberg i regjering.