Suget etter agurknyheter

Skolene er stengt, ungene har fri, sommeren kan begynne. Mange er allerede på vei til eventyr, til fotballcup eller sommerleir, til Syden eller farmor på Vestlandet. Men sommerne er ikke lenger som de var. For oss voksne.

For å fylle spalteplass i trege sommeruker begynte Arbeiderbladet å følge opp torgprisene fra dag til dag.

Sauregurkenzeit! Jeg savner agurken. Jeg savner nyheter om agurk. Jeg savner agurktida.

Tida da avisredaksjonene virkelig måtte snu bunken med ideer og kryste nyheter ut av et sommerdøsig land. Opphavet til begrepet er usikkert, men ordet agurktid stammer fra tyske sauregurkenzeit. Suragurktid. Ei tid da det var varmt og stille og derfor dårlig omsetning på torget. For avisene ble det et uttrykk da det var så lite å melde om at man måtte rapportere om grønnsakprisene − agurknyheter.

Litt enkel research bringer meg til avisa Raumnes i Akershus, som i 1990 mente å ha funnet selve kilden − Arbeiderbladet 9. juli 1969: «Det har vært umulig å finne fram til den eksakte opprinnelsen, men vi er sikre på at vi befinner oss svært nær når vi henter fram Arbeiderbladet fra 9. juli 1969.

For å fylle spalteplass i trege sommeruker begynte Arbeiderbladet å følge opp torgprisene fra dag til dag. I denne spalten fikk leserne stadige tips ikke bare om priser, men også forslag til sommermenyer. Arbeiderbladet 9. juli foreslår for eksempel poteter til kr. 2,50 pr. kilo − bakt og fylt med rømme − til fisken.

For hjernen vår liker nemlig at vi kjeder oss, at vi ikke gjør noe.

Tidlig-potetene kostet bare ei krone for kiloen i 1969, men så er de også ørsmå, melder Arbeiderbladet».

Når jeg finner fram denne utgaven av Arbeiderbladet fra juli det året, er forsida dominert av to agurknyheter, ikke om agurkpriser, men om et «Nybakt par på Caravan-treff» og om «Verksøya camping, fredens øy».

Jeg hadde gitt mye, veldig mye, for å kunne lese saker som dette hele sommeren 2024. Jeg drømmer om en sommer med ikke-nyheter, en sommer med dype dykk i torgpriser og campingvognromanser på Bogstad camping.

Nå var ikke verden av 1969 heller noen walk in the park, selv om Norge sto fast i en døsig ferjekø ved Lavik. Som en påminnelse om at verden var mer enn fred, romantikk og sommer, kan man også på forsida fra 1969 lese en iskald nyhet: «Israel på randen av krig på tre fronter». Verden går slett ikke framover.

For hvordan ta ferie fra Donald Trump?

Dessverre er det ingenting som tyder på at dette blir en agurksommer. I forsommerens føljetong som begynte med forfatter Ketil Bjørnstads forvirrede tekst om Ukraina-krigen, setter motdebattant Erik Fosnes Hansen ord på det da han avslutter med «Bjørnstad er ikke alene om å være redd».

Det var noe svært ubehagelig, men forløsende med det. For la oss være ærlige. Vi er redde.

SVs partileder Kirsti Bergstø tok sommerfarvel med pressa denne uka, og i en bisetning sa hun «forskjeller tar aldri ferie». Det gjør heller ikke uroen, som nå spiser på oss som rust. NRK brakte nylig en sak om at hjernen trenger stillhet. Om at stillhet er den nye superkraften.

For hjernen vår liker nemlig at vi kjeder oss, at vi ikke gjør noe. Da venter nye ideer og bedre helse, loves det. Men det er ikke lett å ta sommerferie fra tankespinnet. Det er ikke et valg. Og det er ikke lenger en agurk i sikte å hvile seg med. Det blir ikke stille. Hva gjør det med oss?

For hvordan ta ferie fra Donald Trump? Torsdag møter han president Joe Biden til TV-debatt i USA. Meningsmålingene forteller oss stadig vekk at amerikanere foretrekker en kriminell og umoralsk mann som president.

Hvor langt er han villig til å gå i sommer for å oppfylle sin stormannsgalskap?

Tanken på Trump tilbake i Det hvite hus, full av hevngjerrighet og uansvarlighet, når det er det verden trenger aller minst av alt, er et sort hull. Ingen paraplydrink på kloden gir meg fri fra tanken på Trump som president.

Hvordan ta ferie fra ytre høyre? Neste søndag er det første valgomgang i Frankrike. President Macron gikk på en smell i EU-valget og utlyste nyvalg i Frankrike for å utfordre det franske folk. Er dere med meg eller mot meg i kampen mot ytre høyre, er spørsmålet han stiller.

Tenk om de franske folket ikke gir han svarene han vil ha? Hva om de − borgerne i Frankrike, de som er opphavet til frihet, liket og brorskap − i hjertet av Europa, av EU, sier ja til Nasjonal samling og at veien videre er et radikalt skifte til høyre? Det omtales som et skjebnevalg.

Hvordan ta ferie fra Putin? Russlands despot har vært på besøk i Nord-Korea. Landet russerne for 20 år siden lo av som tilbakestående og absurd, er nå landets «fremste strategiske partner». Nå har han truet Sør-Korea og lærer russiske barn å hate og skyte. I sommer vil han fortsette å slippe bomber på sivile ukrainere. Hvor langt er han villig til å gå i sommer for å oppfylle sin stormannsgalskap?

Hvordan ligge i sola når man kjenner at man dras mot mørket?

Hvordan ta ferie fra Benjamin Netanyahu? Den vanvittige krigen på Gaza bare fortsetter. Den israelske regjeringen er oppløst, og i nord truer Hizbollah. I øst lurer Iran. Hvor langt er han villig til å ta Israel? Israel er igjen på randen av krig på tre fronter.

Hvordan ta ferie fra Kina? Når den sindige, norske Yale-professoren Odd Arne Westad nå i juni fortalte Klassekampen om hvordan dagens klinsj mellom USA og Kina aller mest minner om kaoset som endte i første verdenskrig i 1914:

«Krig i dag er en større reell mulighet enn det var under mesteparten av den kalde krigen».

Utgående Nato-sjef Jens Stoltenberg oppfordret nylig til at Kina må straffes økonomisk hardere av vesten for sin støtte til Russland. Og i Sør-Kinahavet venter Taiwan på sin skjebne. Sitatet fra Westad er stein i sandalen.

Skulle man likevel klare å lene seg tilbake og glemme geopolitikk og spiralen som truer, er det likevel Lofoten og Mykonos å uroe hjernen med. Fra Lofoten meldes det om ny rekord i biltrafikk. Og ditto knelende infrastruktur. Turistene strømmer til. I mai ble det åpnet direkte flyrute fra Frankfurt. Nå står Paris og Zürich for tur.

Hvor finner man stillhet og fravær av uro når kloden skriker?

Fra greske Mykonos meldes det om at selv turistene nå er lei av alle turistene. Det er dit Lofoten er på vei. «For mange DJ’er, for mange turister, for mange fester. Før var det mer gresk – og søtt», forteller en ung, livstrett influencer til VG.

De nære, uskyldige camping-reportasjene fra Norge i 1969 er blitt til at VGs «Syden-team» reiser rundt i Hellas og Albania og rapporterer om rekordvarme. Om dødelig varme. Sydendrømmen dreper. Det hele akkompagnert med en skuldertrekkende graf, emojier og tittelen «Her koker det mest».

De 28 varmeste reisemålene var fredag formiddag alle over 30 grader. Og det er fortsatt bare juni. «Det var egentlig ganske digg at det var hetebølge», sier Tomas (21) til VG. Vi tar det jo ikke på alvor.

Hvor finner man stillhet og fravær av uro når kloden skriker? Hvordan ligge i sola når man kjenner at man dras mot mørket?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)