SV spiller outsiderrollen sin godt

Regjeringspartiene og SV kom til slutt til enighet om neste års statsbudsjett – drøyt tre uker etter at forhandlingene startet og snaut to dager før den absolutte fristen. Totalt klarte SV å flytte 6,6 milliarder kroner fra det opprinnelige budsjettet, som Audun Lysbakken i oktober omtalte som «verken grønt eller rettferdig nok».

 

Tiltak mot dyrtid og Sveits-mani

Av profilsakene som SV har fått gjennom, lukter det i hvert fall av en mer rettferdig profil. Statsbudsjettet gir økt bostøtte og mer penger til matsentralene, 4000 kroner ekstra til minstepensjonister, økt studiestøtte og lavere skatt for personer med vanlige eller lave inntekter – tiltak som i stor grad er rettet mot de som sliter mest med å få endene til å møtes i dyrtiden vi står midt oppi. Dessuten prisjusteres barnetrygden og staten kommer til å dekke 50 prosent av utgiftene til tannhelse for personer mellom 23 og 26 år.

Dermed har denne SV-seieren størst betydning for når vi potensielt avslutter oljeeventyret for godt.

Ikke at det nødvendigvis kommer som et sjokk: Etter at regjeringspartiene de siste ukene har fått kritikk for å ikke møte opp i NRKs «Debatten» for å møte vanlige folk som sliter med privatøkonomien, hadde regjeringen i realiteten ikke noe annet valg enn å gå langt i å imøtekomme kravene fra SV under forhandlingene.

Regjeringen og SV setter dessuten inn et tiltak mot milliardærers bunnløse fascinasjon for fondue og presisjonsur ved å fjerne femårsregelen som har sørget for at man har kunne flytte formuen sin til skatteparadis som Sveits. Rikingene har, fram til nå, sluppet å betale utflytterskatt fem år etter at de flyttet fra Norge. Overføring av aksjer til alle nære slektninger som er bosatt i utlandet vil dessuten også utløse utflytterskatt med de nye reglene.

 

Neppe fest i Moskva

Hva gjelder den grønne profilen på statsbudsjettet er den viktigste saken som SV trekker fram utsettelsen av det som blant venner kalles for 26. konsesjonsrunde – noe som i praksis betyr at det ikke blir åpnet for å lete i nye områder hvor det kan ligge olje. Vanligvis lyses disse ut annethvert år, men nå blir det ingen konsesjonsrunde før tidligst høsten 2025 – altså etter neste stortingsvalg.

Fremskrittspartiet var raskt ute og meldte at denne nyheten kom til å bli tatt godt imot i Moskva – altså en klar referanse til at Norge spiller en viktig rolle som energileverandør mens krigen i Ukraina pågår. Verken Frp eller SV nevner at de såkalte TFO-rundene, blokktildelinger av områder der man med stor sikkerhet kan si at det ligger olje, kommer til å gå sin gang de neste årene.

Partiet spiller rollen som konstruktiv, men krevende, budsjettpartner for regjeringen på en eksemplarisk måte.

Dermed har denne SV-seieren størst betydning for når vi potensielt avslutter oljeeventyret for godt, men den har neppe påvirkning på energisituasjonen i Europa på en god del år ennå. Seieren er altså langt fra ubetydelig, men Frp gir SV god hjelp til å tillegge den større akutt betydning enn den egentlig har.

 

… men positive toner for Kyiv

En annen nyhet fra statsbudsjettet er at regjeringen legger opp til å bruke en del av de ekstra inntektene Norge får som en konsekvens av de høye energiprisene til gjenoppbygging av Ukraina og som bistand til andre land som av ulike grunner sliter som en direkte konsekvens av Russlands angrepskrig.

Detaljene rundt dette er foreløpige uklare, ettersom regjeringen ønsker å gå til Stortinget med ambisjonen om å finne fram til et bredt forlik blant alle partiene – rett og slett fordi en slik ordning sannsynligvis kommer til å gå utover denne stortingsperioden.

Uansett virker dette som en snedig måte å innfri målet om at 1 prosent av BNP skal gå til bistand, samtidig som at man har funnet fram til et formål er lett å selge inn blant velgerne – selv midt i dyrtiden.

 

Reddet av penger i madrassen

Det fiks ferdige statsbudsjettet som blir vedtatt av Stortinget før jul, øker ikke oljepengebruken i forhold til hva regjeringen foreslo i sitt budsjett. Likevel øker utgiftene litt, noe som ble løst av at forhandlerne fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet «fant» 4,3 milliarder ekstra ved å ta ut ekstra utbytte fra Statkraft. Akkurat det samme gjorde det tre partiene i fjor.

Nissen kommer med andre ord neppe med flertallsregjering på en god stund.

Det er alltid kjekt å finne penger en ikke visste en hadde, men en kan ikke belage seg på at madrassen rommer ekstra penger hvert år: Utbyttet fra Statkraft kan regjeringen ta ut på grunn av den ekstraordinære situasjonen vi står i med svært høye energikriser. Optimalt sett ønsker vi ikke at disse pengene skal være tilgjengelige. Ekstrapengene er også en påminner om at det er dyrt å styre et land med mindretallsregjering. Slik var det da Erna Solberg styrte landet, og slik er det nå også.

 

SV nyter livet som outsider

SV har klart å sette en tydelig profil på statsbudsjettet – i år som i fjor. Partiet spiller rollen som konstruktiv, men krevende, budsjettpartner for regjeringen på en eksemplarisk måte. Det er nok med på å forklare hvorfor SV stadig gjør sterke målinger, mens regjeringen kaver i en hengemyr som virker endeløs. SV får æren for de positive sakene, mens regjeringspartiene er ansvarlige for alt som er vondt og vanskelig her i verden. Det er intet annet enn en drømmeposisjon for SV.

Nå står partiet foran et ledervalg, noe som potensielt kan forandre dynamikken mellom SV og regjeringen når statsbudsjettet for 2024 skal forhandles om ett år. Det er uansett neppe noen i partiet som angrer på valget om å stå utenfor regjering, og slik vil det nok fortsette helt fram til stortingsvalget i 2025. Nissen kommer med andre ord neppe med flertallsregjering på en god stund.