Taushet er tull

Det har vært en absurd uke i norsk samfunnsliv. Fredagstacoen var så vidt fortært da de første nyhetene om at den siste runden med dokumenter fra den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein omfattet et knippe av norske eksellenser.

Tidligere utenriksminister Børge Brende, superdiplomat og tidligere statsråd Terje Rød-Larsen, ambassabør Mona Juul, tidligere statsminister Thorbjørn Jagland og kronprinsesse Mette-Marit er alle behørig nevnt i dokumentene.

Alle har, enn så lenge, valgt den samme håndteringsstrategien: Å ikke si noe som helst om det som har kommet fram i dokumentene.

 

Største skandale noensinne

Selv om alle de involverte burde ta bladet fra munnen, er situasjonen mest prekær for Juul og Mette-Marit som fremdeles sitter med funksjoner i det offentlige Norge. Den mest eksplosive brannen på dass finner vi imidlertid i landlige omgivelser på Skaugum i Asker, der kronprinsfamilien bor.

Dersom en politiker eller en toppleder hadde vært innblandet i en slik sak, ville det ikke vært noe tvil – vedkommende måtte forlatt vervet sitt.

Først og fremst: På et rent menneskelig plan er det mulig å forstå at det er mye for hele kongehuset nå. Stesønnen til landets kommende konge står på tiltalebenken i en svært alvorlig straffesak i Oslo tingrett, den nevnte kronprinsessen er alvorlig syk og arbeidsbelastningen for kongefamilien er høy, gitt kongeparets respektable alder.

Likevel står akkurat nå kongehuset i sin mest alvorlige skandale siden det tiltrådte etter unionsoppløsningen i 1905. Norges kommende dronning har pleiet det som fremstår som nær og fortrolig kontakt med det som altså var en overgrepsdømt amerikansk milliardær.

 

Den ultimate dødssynd

Ikke nok med det: Dokumentene som ble frigitt for en ukes tid siden undergraver Mette-Marits forklaring fra 2019 da hun sa at hun ikke visste noe om fortiden til Epstein mens de hadde kontakt. Derimot viser korrespondansen mellom Mette-Marit og Epstein at hun googlet ham og fant ting «som ikke så bra ut».

Dersom en politiker eller en toppleder hadde vært innblandet i en slik sak, ville det ikke vært noe tvil – vedkommende måtte forlatt vervet sitt. Å bli tatt for løgn i forbindelse med en skandale er den ultimate dødssynd. Ingen overlever det, fordi det er umulig å ha tillit til en som har snakket usant i forbindelse med utøvelsen av vervet sitt.

Så hvordan skal man kunne ha tillit til Mette-Marit som dronning etter dette?

 

Burde vært offensive

Ikke bare får kongehuset et tresifret millionbeløp skattepenger hvert år for å dekke kost og losji – det er også tett sammenvevet med det politiske Norge gjennom at kongen formelt sett leder regjeringen og åpner Stortinget hver høst.

De burde gjort alt i sin makt for å bidra til å belyse saken grundig for å begrense den tillitskrisen saken allerede har satt dem i.

Som alle andre offentlige institusjoner er også kongehuset avhengig av å ha legitimitet blant befolkningen. Mens en statsråd, en NAV-direktør eller en annen person som forvalter makt og innflytelse i samfunnet kan tre til side når alvorlige feil har blitt begått og tilliten må gjenoppbygges, har ikke noen av kongehusets representanter den muligheten. Posisjonene er nedarvet, og hvis noen andre enn kongen skal frata dem posisjonen, må grunnloven endres.

Nettopp dette gjør at kongehuset i enda større grad enn andre institusjoner burde vært offensive gjennom helgen da stadig nye detaljer om kronprinsessens kontakt med Epstein ble kjent. De burde gjort alt i sin makt for å bidra til å belyse saken grundig for å begrense den tillitskrisen saken allerede har satt dem i.

 

Et elfenbenstårn

Når kongehuset derimot velger å forbli tause, styrker det inntrykket av at Slottet på toppen av Karl Johans gate er i ferd med å bli et elfenbenstårn – langt unna det imaget kong Harald har jobbet for å gi kongehuset de siste tiårene som moderne og folkelig.

Det etterlatte inntrykket blir at kongehuset i kraft av sin posisjon som toppen av den norske maktpyramiden kan la kritiske spørsmål fare når ting blir vondt og vanskelig for et eller flere medlemmer av kongefamilien. Eller for å gi renere ord for pengene: Et arrogant kongehus.

Flere målinger den siste uken viser at uvanlig mange nordmenn vender ryggen til monarkiet og ønsker seg republikk i stedet.

Dermed blir det som allerede er en alvorlig omdømmekrise med en rettssak mot kronprinsessens sønn og Epstein-skandalen bare enda verre. Flere målinger den siste uken viser at uvanlig mange nordmenn vender ryggen til monarkiet og ønsker seg republikk i stedet.

Slike målinger må vi ta med en stor klype salt – de er først og fremst et øyeblikksbilde preget av en stor dæsj følelser. Vi så et tilsvarende dramatisk tillitsfall for landets toppolitikere etter pendlerboligskandalene og habilitetsskandalene i forrige stortingsperiode. Nå som vi opplever en normalisering av skandaletrykket, viser tall fra DFØs Innbyggerundersøkelse som ble lansert denne uken at tilliten til regjerings- og stortingspolitikere langt på vei er reparert.

 

Alt kan repareres

Her ligger håpet for kongehuset i den kommende tiden. Nordmenn er tilgivende overfor institusjoner, men man må gjøre seg fortjent for tilgivelsen. Mye skade har allerede skjedd, men alt kan repareres.

Da må kongehuset komme på banen og vise at denne saken tas på alvor. De må vise ydmykhet og være så åpne at det gjør litt vondt. Bare slik kan tillitskrisen mellom konge og folk så smått løses opp. Hvis ikke risikerer kongehuset at den ulmende diskusjonen om republikk blir større og mer seriøs.

Uansett skal kongehuset være svært glade for at de ikke står til valg – i hvert fall ikke med det første.