Teknologigigantene møter motstand

På mange måter har pandemien vært en velsignelse for teknologiselskapene. Som Amazons Jeff Bezos, Apples Tim Cook, Googles Sundar Pichai og Facebooks Mark Zuckerberg poengterte i sine åpningstaler under antitrust-høringen: Folk setter pris på tjenestene disse selskapene tilbyr. Ny forskning indikerer at koronakrisen har forsterket dette.

På mange måter har pandemien vært en velsignelse for teknologiselskapene

Dette er ingen overraskelse. Digital teknologi gjør det mulig for ansatte å arbeide hjemmefra og for studenter å følge forelesninger selv om skolene er stengt. Teknologien gjør det også mulig for folk å holde kontakten med sine kjære og nære – og bli underholdt – mens de må holde seg hjemme.

Teknologiselskapene har tjent mye på disse endringene. I første halvdel av 2020, mens den globale økonomien opplevde en historisk nedgang, steg prisen på Amazon-aksjene med rundt 40 %. Denne oppgangen kom bl.a. som følge av økt netthandel og økt bruk av nettskytjenester. Markedsverdien til Zoom har mer enn tredoblet seg siden starten av koronakrisen, etter at tjenesten har blitt en plattform for jobbmøter og sosialisering på nett.

Google og Facebook opplevde et midlertidig fall i annonseinntekter, men har fortsatt en overveldende stor andel av markedet for nettannonsering – rundt 80 % av dette markedet i Storbritannia, for å gi ett eksempel. Selv om det ikke koster noe å bruke Google og Facebook, har det britiske konkurransetilsynet (CMA) konkludert med at forbrukere i realiteten betaler for disse tjenestene indirekte gjennom annonseinntekter tilsvarende 500 pund (ca. 6000 kroner) per husholdning i året – noe som viser disse bedriftenes markedsmakt.

Det er for tidlig å si hvor store deler av folks liv som vil forflytte seg til internett – eller hvor lenge dette vil foregå. Folk frykter koronaviruset, men de er også lei av å måtte møtes på Zoom. Det virker uansett som om folk vil legge om måten de jobber på og hvordan de omgås andre. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for hvordan politikk vil utformes i framtiden.

Tilgangen til internett og digital teknologi er blant de mest fremtredende formene for ulikhet som pandemien har avdekket og forsterket

Det digitale gapet bør tettes så fort som mulig. Tilgangen til internett og digital teknologi er blant de mest fremtredende formene for ulikhet som pandemien har avdekket og forsterket.

Alle tjenestene som har forenklet livene til folk under pandemien – fra det å jobbe hjemmefra til netthandel og strømmetjenester – er kun tilgjengelige for de som har en relativt rask og stabil nettilgang og nødvendig maskinvare. Mange mottar også helsetjenester og støtte fra myndighetene over nettet. Dette viser hvor viktig det er at alle har tilgang til internett.

De siste årene har mange lands myndigheter i stadig større grad innsett betydningen av dette. I 2018 ble målet om å tette igjen det digitale gapet satt høyt på listen over prioriterte oppgaver av det amerikanske kommunikasjonstilsynet (FCC). Men rundt fem prosent av innbyggerne i USA har fortsatt ikke tilgang på høyhastighets nettilkobling. På landsbygda mangler rundt en tredjedel av husholdningene nettilkobling. Tallene for Storbritannia er like nedslående.

Hvis vi skal klare å tette igjen dette gapet, må det investeres massivt i digital infrastruktur, inkludert bredbånd og 5G

Hvis vi skal klare å tette igjen dette gapet, må det investeres massivt i digital infrastruktur, inkludert bredbånd og 5G. Både amerikanske og britiske myndigheter har økt nettilgangen på landsbygda – investeringer som ikke lønner seg for private aktører. Mobildekning synes å være et større problem på grunn av politisk opposisjon til den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei, som er ledende på 5G.

Det kan vise seg at Huawei bare er toppen av isfjellet. Det digitale skiftet vil lede til stadig mer granskning av teknologigantene fra politisk hold. Reguleringsinstansene vil sannsynligvis legge press på telekommunikasjonsselskapene for å få dem til å øke sine investeringer. Dette vil skape debatt rundt hva som vil kreves av selskapene når de gis lisenser, hvor mye selskapene må investere og hvordan de vil finansiere investeringene. Tidligere disputter om hvilke deler av verdikjeden som skal dekke hvilke kostnader – fra fysiske nettverksoperatører til strømmetjenester – kan dukke opp igjen.

Men som den siste antitrusthøringen antyder, vil det største stridsspørsmålet sannsynligvis dreie seg om markedsmakten til teknologiselskapene. Selv i dagens polariserte politiske landskap, ser vi utbredt og økende bekymring for de store teknologiselskapene. Denne bekymringen dreier seg også om hvor levedyktige små selskaper er og hvor avhengig økonomien er av tilgangen til det digitale markedet. Amerikanske reguleringsinstanser har allerede flagget sin bekymring, og har iverksatt granskning i regi av det føderale forbruker- og konkurransetilsynet (FTC) og Justisdepartementet.

Selv i dagens polariserte politiske landskap, ser vi utbredt og økende bekymring for de store teknologiselskapene

EU ligger langt foran USA i å regulere, skattlegge og begrense virksomheten til de store teknologiselskapene. EU-kommisjonen har iverksatt en rekke antitrust-saker samt mer omfattende initiativer som den foreslåtte loven om digitale tjenester. Dette arbeidet ledes av Margrethe Vestager – tidligere EU-kommissær for konkurransepolitikk og nåværende visepresident med arbeidsområdet «Et Europa som er klar for den digitale tidsalder».

I Storbritannia leder CMA arbeidet med å gjennomføre anbefalingene til et ekspertpanel (The Furman Review) som har sett på konkurransen i det digitale markedet. Blant anbefalingene er at man underlegger strategisk viktige selskaper målrettet regulering. Dette vil sannsynligvis dreie seg om spørsmål som favorisering av egne tjenester, endringer i brukervilkår og forhåndsvarsling av alle sammenslåinger.

Det gjenstår å se hvordan disse tiltakene vil fungere – spesielt i USA, som er på vei inn i et avgjørende presidentvalg. Men en ting er åpenbart: Selv om teknologimonopolister kan oppnå betydelig kortsiktig gevinst ved det tiltagende digitale skiftet, kan de ikke lenger unngå det politiske søkelyset som nå er satt på dem. Tiden kan ha kommet for et politisk oppgjør med de store teknologiselskapene.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2020.