Tilliten må brukes

«Ingerid Sletten av Sillejord hadde verken sølv eller gull, men en liten hue av farvet ull, som hun hadde fått utav mor», skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et nydelig dikt. For å ikke slite ut lua, gjemte hun den i en kiste i mange år. Da hun omsider bestemte seg for å ta den ut, kom sjokket; «da var der ikke tråden igjen».

Moralen er at mange ting i livet er for verdifulle til å spares. En slik ting er tillit. Nordmenn er blant verdens mest tillitsfulle. Vi stoler på hverandre, og på myndighetene. Vi er imidlertid ikke så gode til å bruke den i måten vi styrer samfunnet på. Det må en ny regjering endre på. Selv om det ikke ble en flertallsregjering med de tre rødgrønne partiene, forenes de om mange klare politiske mål. Et av dem er målet om å aktivt bruke tilliten i det norske samfunnet (den vi også er så glad i) også i styringen av det.

Rigide skjema og unødvendig rapportering går ut over kvaliteten på tjenestene.

Bakteppet er dette: Mange av dagens komplekse samfunnsutfordringer, som klima, migrasjon og ulikhet, stiller store krav til myndighetene. Det er derfor behov for mer gjensidig forståelse og økt samarbeid mellom forvaltning, innbyggere, næringsliv og andre aktører i sivilsamfunnet for å løse dem. Samtidig vet vi at utfordringene også kommer innenfra. Komplekse regelverk og interne kontrollsystemer gjør ansvarsforholdene i forvaltningen utydelige. Rigide skjema og unødvendig rapportering går ut over kvaliteten på tjenestene. For mange krav til dokumentasjon, detaljert rapportering og skjemavelde, stjeler verdifull tid, og risikerer å sette fagkompetanse, erfaring og nødvendig skjønn til side. Et eksempel på hvordan det kan se ut, fikk vi forrige uke. Bærum kommune ønsker å kartlegge hva sykepleierne på sykehjemmene bruker tiden på. I skjemaet må de registrere når de går på do.

Uten at disse styringsutfordringene løses, går det ut over kvaliteten på tjenesten og velferden til alle. Dette er det bred enighet om blant partiene på venstresiden. Tankesmien Agenda har over tid jobbet med å fylle begrepet tillitsreform med innhold. Blant annet har vi sett på hva våre to naboland har gjort. Regjeringene i Sverige og Danmark deler nemlig problembeskrivelsen partiene på venstresiden i Norge har, og har satt tillitsreform høyt på dagsorden. Den overordnede tilnærmingen handler om å gi mer tid til faglighet og redusere målebyråkrati.

I den nye nærhetsreformen til statsminister Mette Fredriksen i Danmark, blir for eksempel syv kommuner fristilt fra alle regler i tre år på hvert sitt utvalgte område (helse, eldre og barnehager). Tanken er at man finner bedre måter å gjøre ting på når man fjerner all lovgivning: Målet er økt handlingsrom for utvikling av nye velferdsløsninger i tett dialog med ansatte og innbyggere.

Den overordnede tilnærmingen handler om å gi mer tid til faglighet og redusere målebyråkrati.

Tre punkter er enormt viktige i utformingen av en norsk tillitsreform.

For det første må den ta utgangspunkt i den norske modellen. En tillitsreform med utgangspunkt i den norske modellen kan ikke tres ned over hodene på de ansatte. Det kan heller ikke være én modell for alle områder av offentlig sektor. Løsningene vil naturlig nok se annerledes ut i skolen enn i helsevesenet. En ny regjering bør derfor se på forslagene fra et utvalg i LO som har utredet behovet for tillitsreform. I tillegg er det gode eksempler på lokale partssamarbeid i mange kommuner. Lokal handlingsfrihet må så stå sentralt i en norsk tillitsreform.

For det andre må en tillitsreform på overordnet nivå ta tak i hvordan offentlig sektor styres og kontrolleres. Et sted å starte er en gjennomgang av mål og resultatsystemet, tildelingsbrev, økonomireglement i staten, men også virksomhetsinterne mål- og resultatstyringssystemer. Bruk av lærende tilsyn, der tilsynet utformes sammen med dem det skal føres tilsyn over, har vist gode resultater både på ansattes motivasjon og kvaliteten på tilsynet.

For det tredje må tillitsreformen gi større rom for utvikling og utprøving av nye velferdstjenester i offentlig regi. De siste tiårene har det foregått en digital revolusjon som har introdusert ny teknologi og gitt nye muligheter for bruk av data og nye former for dialog med innbyggere og involverte aktører. Et eksempel er den kommunale helsetjenesten i Larvik, som lenge har vært fremoverlent i å ta i bruk digital teknologi til å finne nye helseløsninger i dialog med sine brukere.

Den norske tilliten står ofte sentralt i hyllester av oss selv, og med god grunn.

Dersom flere slike prosjekter skal se dagens lys, krever det satsing på kompetanse og hele stillinger i offentlig sektor – også et samlende punkt for partiene på venstresiden. Den tradisjonelle bestiller-utfører-modellen for offentlige anskaffelser, åpner i liten grad for samarbeid mellom innkjøp og leverandør. En tillitsreform må se på hvordan offentlige anskaffelsesprosedyrer kan forbedres. Et mål bør også være større mulighet til å dele data på vers av systemer og organisasjonsformer, slik at det er mulig å samarbeide på tvers av faglighet, organisasjon og sektorer. Dessuten er det avgjørende å bli kvitt dagens ABE-kutt, der offentlig sektor må gjennomgå årlige, flate kutt uten politiske prioriteringer av oppgaver.

Den norske tilliten står ofte sentralt i hyllester av oss selv, og med god grunn. Men skal den bestå, må den brukes. Ellers kan resultatet bli en tom kiste. En ny regjering må derfor igangsette arbeidet med en tillitsreform raskt. Heldigvis finner den bred støtte for dette til venstre for seg.

(Teksten ble også publisert i Dagsavisen, 4. oktober 2021)