Tillitsbrudd og politisk spill fra Listhaug

Det er naturlig at både Høyre og Frp er uenig med Arbeiderpartiets skattepolitikk. Det som ikke er naturlig og i strid med god skikk i parlamentet vårt, er å lekke et utkast til pressen før det var ferdig diskutert. At Sylvi Listhaug, som jo er en av høyresidens to statsministerkandidater, agerer sånn, er både pussig, og rett og slett litt urovekkende.

Det som uansett ble klart er at Listhaug er den klare opposisjonslederen i landet nå.

Jeg tror Jens Stoltenbergs skarpe reaksjon må tolkes som et svar på dette. Uenighet om selve skattepolitikken er grei. Men hvis man ikke kan diskutere i fortrolighet, er det ugreit. «Fremskrittspartiet fikk et førsteutkast til et notat i fortrolighet. Jeg har aldri opplevd før at et parti da snur seg rundt og går til pressen med det», sa Stoltenberg til Aftenposten.

Det er ekstra synd at Frp har agert slik når vi nettopp har et veldig ferskt og positivt vedtak i Stortinget der et samlet Storting – alle partiene fra Rødt til Frp – ble enig med Ap-regjeringen om en kraftig opptrapping av støtten til Ukraina til 85 milliarder kroner.

Listhaug som opposisjonsleder

Det som uansett ble klart er at Listhaug er den klare opposisjonslederen i landet nå. Etter dette fulgte Høyre etter: «Når Frp ikke ønsker å delta, finnes det ikke noe grunnlag for dette, uttaler Høyre-leder Erna Solberg i en pressemelding»

Deretter, ganske forutsigbart, rygget de andre partiene også bort fra invitasjonen. SV ville ikke være med i kommisjonen. Det setter jo påstanden om at Frp mener Ap har gitt SV for store gjennomslag i et litt underlig lys.

Han har jo vært med på mange lignende prosesser tidligere.

Jeg tror det ville vært mye positivt med et bredt forlik om skatt. Samtidig er det helt utenkelig at vi skulle hatt en valgkamp i Norge uten debatt om skattenivå. SV og Frp står langt fra hverandre i dette spørsmålet.

Men høyresiden og venstresiden kunne fremdeles vært uenig og kranglet friskt om hvor mye vi skal bruke på offentlig skole, eldreomsorg, barnehager, forsvar, veier og alt det andre som binder sammen et samfunn.

Hva er unnskyldningen for tillitsbruddet?

Det Frp-lederen mener rettferdiggjør lekkasjen til pressen er setningen i utkastet til mandatet hvor det står: «Kommisjonen bes gi anbefalinger om retning og avveininger i skattepolitikken som gir om lag uendrede skatteinntekter på mellomlang sikt.»

Men dette var altså noe man kunne diskutere. Det var en sondering.

Finansdepartementet er tydelig på at kommisjonen kan se på flere skattenivåer, og det kan gjøres store endringer innenfor samme skattenivå.

Poenget med flere partier er at vi kan ha uenighet om både løsninger, skattenivået og velferdsnivået. Det er bra. Men vi bør ikke ha uenighet om spillereglene for politiske forhandlinger. Vi trenger forutsigbarhet og trygghet og ikke minst tillit mellom partiene i en tid som dette.

Kanskje den som ler sist ler best?

At Listhaug, som jo har klippekort i alle landets redaksjoner og ingen problemer med å bli hørt, møtte opp på et pressetreff Finansdepartementet arrangerte for å forklare saken er bare litt pussig. På samme måte som avisoverskriftene om at hun ble nektet i døren.

Det kunne stått mer presist: «Listhaug ville forstyrre Stoltenbergs pressetreff». Eller kanskje ikke sånn politisk spin er så pussig likevel? Hele saken bærer jo preg av å ta noe ganske alvorlig og benytte det til å lage sirkus.

Stoltenberg står likevel fast på at invitasjonen står ved lag: «Jeg har registrert at det er vekslende interesse for et slikt arbeid», sier han med en latter på pressekonferansen fredag.

Han har jo vært med på mange lignende prosesser tidligere. Pensjonsforliket ble først satt i gang med en kommisjon våren 2001.

Kanskje den som ler sist ler best?