Danmark har langt lavere avgifter enn Norge, og Sverige senker avgiftene i møte med dyrtida som truer. Kanskje er det på tide å tenke nytt også her hjemme?
Det mest slående når man handler dagligvarer i Danmark – eller i Sverige – er ikke at utvalget er større eller butikkene hyggeligere. Det er at prisene er lavere. Kjøtt, grønnsaker, kaffe, øl, bensin og jernvarer. Det er helt vanlige varer i helt vanlige handlekurver.
Selv etter at den danske krona har blitt råsterk og vaker rundt 1,50 norske, er hverdagslig handel fortsatt billigere i Danmark enn i Norge. Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende.
Svenske politikere har nettopp vedtatt å halvere matmomsen fra 12 til 6 prosent i en tidsavgrenset periode.
Du må jo se på lønnsnivået, tenker du sikkert. Og det må vi. Og det er her det virkelig blir interessant. Lønnsnivået i Danmark er høyere enn i Norge. Medianlønnsmottakeren, hun som har like mange mennesker over seg som under seg på lønnsstigen, tjener mer i Danmark enn i Norge. I tillegg koster en vanlig handlekurv mindre.
Forstå meg rett. Danmark er ikke noe lavkostland. Langt ifra. Offisiell statistikk viser at Danmark er et dyrt land i verden. Det er korrekt, men også misvisende. Prisnivåstatistikk domineres av tjenester og storbybolig. Det folk flest lever av i hverdagen, er varer og faste utgifter. Og her er bildet et annet.
Danmark har gjennomgående lavere priser på varer enn Norge, samtidig som lønningene er høyere. Tjenester koster mer, men det er nettopp fordi folk tjener mer. Det er slik et velfungerende arbeidsmarked skal se ut. Høy lønn blir til faktisk kjøpekraft – ikke bare til høyere priser.
En enkel stresstest illustrerer forskjellen: Ta en ganske vanlig ferieuke. Mat, drikke, transport, litt servering. En dansk lønn brukt i Norge gir minst like stor handlefrihet som en norsk lønn brukt i Danmark. Ikke fordi Norge er billig, men fordi den danske økonomien er rigget annerledes. Det samme gjelder hjemme: Dansker møter lavere priser på varer, lavere faste kostnader og høyere lønn.
Den handler om valg.
Bolig er et viktig bakteppe. Danmark er ekstremt todelt, men på en måte som gir reelle valg. Sentralt i de største byene koster en bolig, som danskene sier, «spidsen af en jetjager». Men litt utenfor sentrum kan man faktisk kjøpe bolig til lave priser. Bor du litt utenfor byen i Danmark kan du få deg en familiebolig til en million kroner. Det betyr lav gjeld, lav risiko og lav terskel for å leve godt.
I Norge er lav boligkost i økende grad et spørsmål om arv eller flaks. Bolig dominerer husholdningenes økonomi. Renta forsterker forskjellen. Boliglånsrenta er lavere i Danmark enn i Norge. Kombinasjonen av lavere boligpris og lavere rente gir dramatisk lavere faste kostnader. Kjøpekraft skapes ikke bare på inntektssiden, men på utgiftssiden.
Derfor er det på tide å diskutere avgiftene. I Norge er avgifter den mest undervurderte driveren av dyrtiden, og de rammer lav- og middelinntekter hardest. Mat, drikke, drivstoff og transport er uunngåelig forbruk. Når avgiftene er høye, er det nettopp vanlige husholdninger som betaler.
De med lavest inntekt bruker den største andelen av pengene sine på daglig forbruk. Det er ikke norske direktører og grosserere du møter i kassakøen på ICA på svensk side av grensa. Det er vanlige folk med middels eller lav inntekt.
Selv har jeg trodd at det kun er vi som bor nærme grensa som finner det lønnsomt å dra til Sverige å handle, men nylig var jeg i Møre og Romsdal på jobb, og der lærte jeg at også nordmenn som bor der, lengst ute på vestkysten av landet vårt, setter seg i bilen for å dra til landet i øst for å handle.
Forskjellen mellom Danmark, Sverige og Norge handler ikke om økonomiske naturlover.
Avgifter har én egenskap som gjør dem politisk unike: De kan kuttes raskt, og effekten merkes umiddelbart, direkte i butikkhylla og dermed på privatøkonomien.
For det stopper ikke her. Svenske politikere har nettopp vedtatt å halvere matmomsen fra 12 til 6 prosent i en tidsavgrenset periode. De vil lette presset på husholdningenes økonomi i en vanskelig tid. Dette er ikke en utredning eller et utvalg. Det er lavere priser i butikken, her og nå.
Danmark har lenge hatt lavere avgifter på hverdagsforbruk enn Norge. Sverige har valgt å bruke avgiftspolitikken aktivt i møte med dyrtiden. Norge står igjen som landet med størst økonomisk handlingsrom og minst vilje til å bruke dette treffsikre virkemiddelet.
Forskjellen mellom Danmark, Sverige og Norge handler ikke om økonomiske naturlover. Den handler om valg. Danmark lar lønn bli kjøpekraft, Sverige kutter avgifter når folk presses. Norge har pengene, men bruker dem ikke der det vil merkes raskest.
Kommentarer