Kan Trump overliste selve døden?

Donald Trump sier ofte mange ulike ting om samme sak, en tendens som gjør det vanskelig å arrestere han på faktafeil. “Maybe, we’ll see”, “Who knows” og klassikeren “Someone told me” går ofte igjen i den uendelige sparringen med journalister.

Den tvetydige kommunikasjonen er ofte overdrivende og villedende, noe de daglige pressemøtene i Det hvite hus om koronakrisen har vist.

Som Morgenbladet noterte seg i forrige utgave, gikk dette nylig hardt utover et ektepar fra delstaten Arizona. På en av sine daglige orienteringer til media kom Trump i skade for å si at en malariamedisin trolig ville vise seg å være en kur mot korona. Ekteparet fulgte seansen på TV, og oppdaget så samme stoffet i gullfiskematen de hadde i huset. De to gikk straks til verks for å sikre seg mot Covid-19. Mannen døde og kvinnen ligger nå på sykehus. Selvfølgelig kan ikke Trump klandres for at folk er idioter,  men han behøver ikke å hjelpe til.

Nå tar Trump æren for å ha visst hele tiden hvor alvorlig dette ville bli, selv om den objektive sannheten illustrerer det motsatte.

Andre av Trumps utsagn om korona er ikke like lette å bortforklare. I løpet av den siste måneden spilte presidenten stort sett ned faren fra korona. Her var det ingenting å bekymre seg for, konkluderte han, opptil flere ganger. Helt til han plutselig gjorde helomvending da børsene begynte å rase, og viruset slo til for fullt i hele USA. Selv etter dette har han ofte gikk merkelige løfter, som at alt ville åpne igjen før påske, eller at en vaksine er rett rundt hjørnet. Nå tar Trump æren for å ha visst hele tiden hvor alvorlig dette ville bli, selv om den objektive sannheten illustrerer det motsatte.

Trump klarte det kunststykket å konvertere denne lojaliteten til en personkult, og har siden gitt bånn gass i å fremme misoppfatninger, skepsis og hat mot demokratene.

Splittet for alltid

I boken Det amerikanske marerittet beskriver jeg fremveksten av politisk polarisering i USA. Konklusjonen er at den har ført til et todelt samfunn, der amerikanere lever med ulike virkelighetoppfattelse av sitt eget samfunn. Statistikk etter statistikk viser hvor ulikt demokrater og republikanere oppfatter hvordan ting faktisk er.

Splittelsen i USA omtales gjerne som asymmetrisk polarisering. Med andre ord har ikke begge sider bidratt til dagens situasjon, og en større del av skylden ligger hos republikanerne. Dette blir illustrert av lojaliteten som har utviklet seg hos store deler av amerikansk høyreside overfor presidenten, helt siden valgkampen startet i 2015. Grunnen var beredt på forhånd. Over lang tid hadde både Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet oppdratt sine velgere til å stå fjellstøtt bak deres egen politikk, og ikke minst til å like grundig mislike motpartens forslag og oppførsel. Trump klarte det kunststykket å konvertere denne lojaliteten til en personkult, og har siden gitt bånn gass i å fremme misoppfatninger, skepsis og hat mot demokratene.

Donald Trump har matet polariseringen i USA med steroider

Donald Trump har matet polariseringen i USA med steroider. Resultatet ser man utspille seg ofte i mediedekningen fra USA. Selv fikk jeg det enda en gang bekreftet på en nylig reportasjetur til deler av landet som ofte støtter presidenten og republikanerne. Gang på gang konfronterte jeg støttespillere med objektive fakta. Og ved hver konfrontasjon fulgte en usannsynlig forklaring eller et motargument myntet på demokratene. Det kom sjelden innrømmelser. Det er nemlig ikke i Trumps ånd å fire en tomme.

Jeg har lenge lurt på om det finnes noe som kan bryte ned amerikanernes ulike virkelighetoppfattelse. I lys av uenigheter om objektive fakta som ble presentert under riksrettssaken, er det åpenbart at man trenger veldig sterk kost for at dette skal skje. Kanskje er vi nå på et punkt hvor polariseringen kan brytes. For hvordan kan man forklare bort fulle likhus, egentlig? Overfylte sykehus, eller gamlehjem som kollapser?

Å by til dans rundt sannheten

At Trumps meninger kan danse i ring rundt sannheten uten at tilhengerne reagerer, er intet nytt. Det er sant også i koronaens tid. Nettsiden Breitbart er en fin målestokk på hvilke bortforklaringer presidentens tilhengere søker. Den fylles nå av overskrifter som latterliggjør pressen og demokratene, men samtidig hyller Trump. Slike hyllester vil man komme seg unna med enn så lenge. Presidenten skårer godt på meningsmålinger rundt håndteringen av krisen.

I en ganske så fersk meningsmåling fra ABC News/ Washington Post sier litt over halvparten at de er fornøyde med Trumps håndtering av krisen. I snittmålinger er rundt 44 prosent av befolkningen fornøyde med jobben han gjør som president, som jo er ganske så labert, men likevel hans nest-høyeste resultat noensinne. Økningen på disse to barometrene skyldes nok en tendens blant amerikanere (og folk i andre land) til å slå ring om nasjonale ledere i krisetider. Blant hans egne er han dessuten svært populær: hele 86 prosent av republikanere svarer at de er fornøyde med jobben som Trump gjør.

At Trumps meninger kan danse i ring rundt sannheten uten at tilhengerne reagerer, er intet nytt. Det er sant selv i koronaens tid

Det store spørsmålet er hvor lenge Trump vil nyte økt støtte i folket. At kun 44 prosent mener han gjør en god jobb nå, er for eksempel svært svakt sammenlignet med den støtten Bush plutselig fikk i etterkant av 11. september, da opp mot 90 prosent mente han gjorde en god jobb. Målingene viser dessuten at mange er klar over, og mener, at Trump kom for sent på banen.

Nylig gikk dødstallene i USA fra Covid-19 forbi antall døde i 11. september-angrepene. Og nå har flere dødd av korona i USA enn i Kina. Dette er trolig bare de første dystre rekordene av mange dette viruset kan komme til å kreve av landet. Ingenting brenner seg på minnet som TV-bilder av døde mennesker. Det at eldre og syke rammes hardest av viruset gjør virkeligheten enda tydeligere. Koronaepidemien er derfor ikke bare en test av USAs medisinske system og respons, men et eksperiment i hvor langt enkelte er villige til å gå for å forsvare sitt politiske ståsted, og deres egne politiske leder.

Foreløpig klarer Trump kunststykket å sno seg unna hvor dårlig forberedt hans regjering var på denne krisen, og hvor svakt landet har møtt bølgen av smittede. Men klarer virkelig Trump å sno seg unna en den ventende økningen i antall døde i USA, som følge av korona? Det vil være et like stort kunststykke som å lure seg unna døden.