Trumps tropper på vei mot makt

Republikanerne som har fått Donald Trumps tommel opp, stormer fram i den amerikanske valgsesongen. Motstandere i partiet, som Liz Cheney, er utradert. Samtidig undergraves tilliten til FBI. Det siste er som dynamitt under den føderale staten og det amerikanske demokratiet.

Ransakingen av ekspresident Donald Trumps hjem har utløst et ras av angrep på FBI, det føderale politiet. På oppdrag fra den amerikanske justisministeren Merrick Garland tok de seg i forrige uke inn i Trumps villa i Florida. Med seg ut tok de 20 bokser med papirer. 11 av dem inneholdt hemmelighetsstemplede dokumenter. Den amerikanske høyresiden, politikere og medieaktører i kor, har fordømt politiaksjonen.

I sitt blinde forsvar av Donald Trump ofres nå tilliten til rettsvesenet og politiet.

Angrepene på rettsprosessen mot Trump og på FBI har sprengkraft. FBI likestilles av noen med KGB og Stasi. I sitt blinde forsvar av Donald Trump ofres nå tilliten til rettsvesenet og politiet. Det framstilles som at Trump forfølges uten grunn eller juridisk autoritet.

Det er ikke perifere krefter som nå roper på at FBI skal strupes økonomisk og at etaten er politisert. Men etablissementet i det republikanske partiet, partiets ledere. Kevin McCarthy er leder for republikanerne i Representantenes hus og har åpent gitt uttrykk for at Justisdepartementet, som er FBIs foresatte, brukes i en politisk aksjon mot Trump. «Jeg har sett nok», skrev han på Twitter, og truet med at departementet vil endevendes når republikanerne har vunnet valget. Hevnen loves.

Den republikanske fortellingen er: Kan demokratene misbruke sin makt og bruke FBI mot Trump, tenk bare hva de kan gjøre mot vanlige folk. Det er i enhver normal situasjon en dypt uansvarlig tilnærming til at en ekspresident er under etterforskning. Men USA er ikke normalt. Disse politikerne er villige til å underminere systemet, ofre sannheten og dyrke mistilliten, for å forsvare Trump og egen posisjon. Legitim myndighetsutøvelse blir undergravd, og kampen for fakta og rettferd snus på hodet og framstilles som en trussel mot vanlige amerikanere.

Politikken styres etter lover om blodhevn: Dere har forfulgt vår leder, nå kommer vi etter dere.

Demokratenes historie er at Trump har satt nasjonens sikkerhet i fare ved å ta med seg dokumenter ut av Det hvite hus. Skulle dette vise seg å være sant, vil det kategorisk avvises av republikanske ledere, og republikanske velgere vil kjøpe avledningen, fortellingen om at Trump er utsatt for en forfølgelse. Måling etter måling viser jo at rundt tre av fire velgere på amerikansk høyreside stadig mener Trump er den rettmessige vinneren av presidentvalget i 2020. Tror man oppriktig på at selv presidentvalget var rigget og at seieren ble stjålet, slik Trump påstår, er det åpenbart lav terskel for at også andre konstruerte fortellinger om misbruk av makt blir trodd på. At FBI er Stasi? Ja, hvorfor ikke.

Donald Trump er nå kjernen i en rekke etterforskninger. 6. januar-høringene og Trumps oppvigling til kupp, forsøk på påvirkning av valget i delstaten Georgia, skattesak i New York. All normal politisk tyngdekraft skulle tilsi at han er ferdig og ikke valgbar. Men amerikansk politikk er redusert til en kamp mellom to klaner med Trump som den ufeilbarlige lederen. Politikken styres etter lover om blodhevn: Dere har forfulgt vår leder, nå kommer vi etter dere.

Å stå opp mot trumpismen har en kostnad. Det er ikke rom for uenighet. Man er venn eller fiende. Slik det er i krig.

Det lover utrolig lite godt for kommende valg. Trump-støttede kandidater gjør det godt i mylderet av amerikanske valg denne sommeren. Det foregår nå primærvalg som skal få fram kandidater til høstens nasjonale mellomvalg og til lokalvalg. Mange har gått til valg på at de støtter Trumps store løgn om at han ikke tapte valget i 2020. Den republikanske guvernørkandidaten i Wisconsin, Tim Michels, har lovet å se på lovverket for å sikre at valget ikke skal kunne stjeles igjen. I Arizona har den røde kandidaten til toppjobben, Kari Lake, uttalt at hun ikke ville godkjent president Bidens seier i delstaten. Kandidat til et annet toppverv i staten, Mark Finchem, befant seg blant massene som gikk mot Capitol i Washington 6. januar i 2021. I Michigan har Tudor Dixon vunnet kampen om å bli republikanernes guvernørkandidat. Han har hevdet at Trump vant valget i delstaten, selv om opptellinga har vist at Biden vant med 150.000 stemmer.

Lista over stater som var jevne i presidentvalget i 2020, og som nå kan få lokalt republikansk styre som har støttet Trumps valgløgn, begynner å bli lang. Og Minnesota, Wisconsin, Arizona, Michigan, Nevada og Pennsylvania kan alle få politiske ledere som støtter Trump og som kan få myndighet til å endre valglover og -systemer – og til slutt godkjenne valgresultatet.

Motstemmene druknes. I politikken på høyresiden er man med eller imot. Av de ti representantene som tok til orde mot Trump og ble med på krav om riksrett, er åtte på vei ut av politikken. To republikanere har deltatt i komiteen som har ledet de mye omtalte høringene om angrepet på Kongressen 6. januar: Adam Kinzinger og Liz Cheney. Kinzinger trekker seg fra politikken i høst, mens Cheney kjemper en tapende kamp for sin politiske framtid. Målingene viser at hun vil feies av banen i primærvalget i hjemstaten Wyoming i dag. Etter tre valg der hun har vært republikansk kjæledegge og suveren vinner. Å stå opp mot trumpismen har en kostnad. Det er ikke rom for uenighet. Man er venn eller fiende. Slik det er i krig.

Amerikansk politikk er redusert til en kamp mellom to klaner med Trump som den ufeilbarlige lederen.

President Biden og demokratene kjemper også en tapende kamp. Inflasjonens spøkelser vil ikke forsvinne på tre måneder. Mellomvalget i november vil meget sannsynlig gi republikanske flertall i begge kamrene i Kongressen. Det vil sette en historisk svak president og partiet hans i en nesten håpløs posisjon fram mot presidentvalget 2024. Biden vil knuses av en fiendtlig Kongress. Ute etter revansje.

Amerikansk politikk − USA − er et togkrasj i sakte film. Mektig og tungt, og ustoppelig på vei mot en ulykke.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 16. august 2022.