FOTO: Etan Liam/Flickr cc

Tyskland og USA bekymret for Liu Xia

Tyskland og USA har offisielt igjen tatt opp sin bekymring for situasjonen til Liu Xia, enken etter den avdøde, kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobo.

Hongkong/Oslo: Det er Hongkong-avisen South China Morning Post som melder om de to landenes utspill.

Det er over seks måneder siden forrige gang noe vestlig land tok opp Liu Xias situasjon. Hun har ikke kunnet snakke fritt med noen medier siden hennes mann ble bisatt lynraskt og asken spredt på havet slik at gravstedet aldri ville kunne finnes igjen.

De få som har snakket med Liu Xia, har uttrykt stor bekymring for hennes psykiske helse. Hun har nå vært holdt innesperret og nesten fullstendig isolert i husarrest siden 2010, uten å ha vært tiltalt eller dømt for noe.

«Vi håper på en rask, positiv avslutning på saken hennes», sier Tysklands Kina-ambassadør Michael Clauss til Hongkong-avisen. «Vi håper at Liu Xia endelig kan få bevege seg fritt og reise hvor hun selv vil. Dette har vært en kontinuerlig uttrykt bekymring fra Tyskland i lang tid allerede, sammen med det faktum at hun er velkommen til Tyskland om hun fortsatt ønsker det».

Kinesiske myndigheter benekter samtidig at hun holdes innesperret og isolert.

Jinnie Lee, talskvinne for USAs ambassade i Beijing, sier i en uttalelse at USA fortsatt er dypt bekymret for Liu Xias helse og velferd, og at USA ber kinesiske myndigheter fjerne alle restriksjner på Liu Xias bevegelser og ytringsfrihet. Også USA mener hun må få lov til å forlate Kina hvis hun ønsker det.

I januar var det en viss optimisme blant enkelte kjente kinesiske dissidenter om at Liu Xia ville få lov til å forlate Kina. De henviste da til kinesiske regjeringskilder. Noen trodde dette kunne skje etter avslutningen av det to uker lange, årlige møtet i nasjonalforsamlingen, Den nasjonale folkekongressen.nyhetsbrevet

Men ettersom tiden har gått uten at noe er skjedd, har optimismen forsvunnet og blitt erstattet av en tro på at partileder Xi Jinping vil la henne fortsette å lide for å statuere et eksempel. Noen tror Xi frykter at hun vil bli et samlingsfigur for kinesiske dissidenter, og han vil ikke la det skje.

Kinesiske myndigheter benekter samtidig at hun holdes innesperret og isolert. Ifølge Kinas utenriksdepartement nyter hun godt av alle rettigheter og friheter som kinesiske borgere har.

Liu Xiaobo var en kjent kinesisk dissident som i 1988-89 oppholdt seg blant annet i Oslo.

Men South China Morning Posts korrespondent i Beijing skriver at hele saken er langt utenfor myndighetsområdet til både utenriksdepartementet og departementet for offentlig sikkerhet. Saken styres på et høyere nivå, ifølge en av avisas kilder.

Liu Xiaobo var en kjent kinesisk dissident som i 1988-89 oppholdt seg blant annet i Oslo og var tilknyttet Universitetet i Oslo. Da studentdemonstrasjonene med krav om demokrati brøt ut i Kina våren 1989, reiste han tilbake til hjemlandet og deltok i demokratibevegelsen.

I 2008 var han medforfatter av et dokument kalt Charter 08 som tok til orde for demokrati i Kina, og han ble arrestert og i 2009 dømt til elleve års fengsel for å ha vært medforfatter.

I 2010 ble han tildelt Nobels fredspris, og dette innledet en seks år lang istid mellom Kina og Norge. I desember 2016 krøp Norge til korset og lovet Kina at Norge skulle respektere Kinas såkalte kjerneinteresser. Kina lovet ingenting. Liu Xiaobo døde i juli 2017 av kreft. Han ble holdt fengslet til det i praksis var umulig å redde livet hans.

Richard Bush, direktør for Senter for østasiatisk politikk ved Brookings Institution i USA, sier at Liu Xiaobo, «og i forlengelsen Liu Xia», symboliserer noe som det kommunistiske regimet «hater og frykter».

nyhetsbrevet