Ulvetider

«Abdesalem L», som belgiske myndigheter kaller ham dagen etter udåden, var født i Tunisia. Han søkte asyl i Belgia i 2019, fikk avslag et drøyt år senere og har siden oppholdt seg ulovlig i hjertet av Europa.

Mandag 16. oktober 2023 drepte 45-åringen to svenske fotballsupportere og skadet en annen i et terrorangrep i den belgiske – og europeiske – hovedstaden Brussel. Abdesalem L ble skutt av politiet 12 timer senere, som mistenkt terrorist.

Det som står igjen etter ham, er en video i sosiale medier der han skryter av drapene og kaller seg en Guds kriger.

Slik fikk vi atter en gang et terrorangrep i Europa

Vi kommer til å få vite mer framover, men allerede nå vet vi nok til at hjertet gråter. Over de to svenske fotballsupporterne som døde, og over de tusentall som måtte vente, livredde, på fotballstadion i Brussel der kampen for lengst var avlyst på grunn av Abdesalem L.

Som til slutt fikk forlate stadion, med politieskorte, de siste klokka fire på natta, noen timer før Abdesalem L ble skutt og drept på en kaffe i morgentimene.

Hjertet gråter faktisk litt for Abdesalem L også. Han var etter alle solemerker en såkalt radikal taper. En av dem som ikke hadde noe mer å vinne – eller å tape. En av dem som kyniske bakmenn hadde dyttet videre i den retningen han allerede hadde lagt ut på: hatets vei.

Enda en av disse mennene som ikke finner fotfeste og mener det pågår en kamp mellom det gode og onde i verden. Mellom islam og det gudløse Vesten.

Slik fikk vi atter en gang et terrorangrep i Europa. Bare noen dager etter at to skoler ble angrepet i Frankrike. Og bare en drøy uke etter de langt mer brutale terrorangrepene i Midtøsten som utløste nok et israelsk angrep på Gaza.

Det er langt fra Gaza til Brussel, og enda lenger til Stockholm, den svenske hovedstaden. Men mye henger sammen i verden. Det er mye som tyder på at Abdesalem L gikk aktivt etter svenske fotballfans. Ofrene bar Sverige-drakt. Terroristen skal ha besøkt Sverige ved flere anledninger de siste årene.

Det er en evig diskusjon hvem som skapte hva – og hva som skapte hvem.

Altså det samme Sverige som sliter med en innenlandsk voldsbølge og ikke får bli med i Nato av Tyrkia. Våre naboer i øst har blitt hatobjektet til mange rasende muslimer etter en rekke koranbrenningene de siste årene. Sverige har hatt økt terrorberedskap siden august.

Avstanden er stor mellom Gaza og det nordlige hjørnet av Europa som vi deler med svenskene. Virkelighetene er ulike. Men henger terrortrusselen her og der likevel sammen?

Dypest sett gjør de jo åpenbart det. Islamister angriper Vesten og vestlige mål, det har vi blitt vant til siste tiårene. Og Vesten og våre venner slår knallhardt tilbake, i Afghanistan og Irak etter 11. september-angrepene i USA, og på Gaza nå, for å ta to eksempler.

Det er en evig diskusjon hvem som skapte hva – og hva som skapte hvem.

Det er verdt å minne om at palestinske Hamas også er en del av dette brorskapet.

Er det vestlig imperialisme og herskertankegang eller islamistisk revansjisme og ekspansive drømmer som er roten til det vonde? Og mer aktuelt: Er palestinsk terror mot israelske sivile forståelig når Israel kveler den palestinske befolkningen i Gaza og ekspanderer ulovlig på Vestbredden?

Slik kan vi holde på. Fasit er uansett at drøye 20 år etter 2001 har USAs – våre – kriger bidratt til et Midtøsten i kaos, og dermed gitt enda bedre grobunn for en bekmørk, nihilistisk variant av islamisme.

Men det er ikke bare Vesten som agerer og skaper reaksjon. Etter terroren i Frankrike i forrige uke pekte flere, deriblant president Emmanuel Macron, på sammenhengen mellom det som skjer i Gaza nå og terrorangrepene på franske skoler.

I et innlegg på Facebook denne uka skriver Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger, utførlig om denne sammenhengen, basert på en fersk fransk bok: «Le frèrisme et ses résaux» («Brorskapsideologien og nettverkene som hører til»). Kvalsvik Nicolaysen kjenner Frankrike bedre enn de fleste og har i en årrekke skrevet interessant om islamisme og det franske i avisa Dag og Tid og på Facebook.

Det er mye vi ikke vet, men vi vet at terror fungerer.

Boka han skriver om handler om Det muslimske brorskapets mange nettverk og tentakler. Brorskapet har to ansikter: Det fredelige – og det krigerske, som står bak terror i Europa, for eksempel. Det er verdt å minne om at palestinske Hamas også er en del av dette brorskapet.

Terroristene på de to franske skolene i forrige uke brukte kniv. Franske myndigheter mener den typen lavteknologisk terror, som er notorisk vanskelig å fange opp i forkant, kommer fra den krigerske delen, fra mujahedin-delen, av Det muslimske brorskapet, skriver Kvalsvik Nicolaysen på Facebook.

Vi vet mye om de såkalte enslige ulvene som angriper og om flokkene de kommer fra. Men vi klarer ikke å stanse dem.

Slik blir sammenhengen tydeligere mellom Gaza, et knivangrep på skoler i byene Arras og Limay i Frankrike, trusler mot Sverige og kanskje også Abdesalem Ls drap av svenske fotballsupportere i Brussel.

Det er mye vi ikke vet, men vi vet at terror fungerer. Svenske myndigheter ber svensker i utlandet være ekstra på vakt nå. Redselen tar oss. Og hevntankene.

Vi vet dessverre også at det finnes mange som Abdesalem L, og at det bare vil skapes enda flere som ham om Gaza møter den skjebnen Israel lover at venter.

Vi vet mye om de såkalte enslige ulvene som angriper og om flokkene de kommer fra. Men vi klarer ikke å stanse dem.

Slik er det å leve i ulvetider.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen.)