USA er fortsatt et kulturelt fyrtårn

(NEW YORK): Amanda Gormans imponerende framføring av sitt eget dikt «The Hill We Climb» under innsettelsesseremonien til president Joe Biden, rørte millioner av mennesker. Dette var grunn nok til at et ledende nederlandsk forlag engasjerte en framtredende romanforfatter til å begynne arbeidet med en oversettelse.

Men valget av Marieke Lucas Rijneveld, vinner av den internasjonale Bookerprisen, som er hvit og som ser seg selv som ikke-binær, provoserte fram en umiddelbar reaksjon blant svarte aktivister i Nederland. De krevde at Gorman, en afroamerikaner, skulle oversettes av en svart person. Valget av en hvit oversetter gjorde «vondt» for en av de som protesterte. Rijneveld trakk seg fra prosjektet.

På godt og ondt er påvirkningen fra amerikansk kultur like sterk som den alltid har vært

Samtidig, på den andre siden av kloden, har japanske tilhengere av QAnon, den amerikanske konspirasjonsteorien fra ytre høyre, bidratt med sine egne forskrudde fabuleringer — i tillegg til den utbredte troen på at valget ble stjålet fra Donald Trump. Disse tilhengerne er overbevist om at lumske utlendinger styrer Japan i det skjulte, og at keiserfamilien har stått bak alt fra atombomben til det kraftige jordskjelvet i 2011. Om ikke det var underlig nok, er det en gruppe japanske QAnon-tilhengere som tilber den vanærete forhenværende amerikanske generalen Michael Flynn.

På godt og ondt er påvirkningen fra amerikansk kultur like sterk som den alltid har vært. I det minste i dette henseende, er påstander om at USA står for fall sterkt overdrevet. Selv med Kinas framvekst, den enorme velstanden til den europeiske unionen og det pinlige skuet som har funnet sted i USA under presidentskapet til Trump, blir folk rundt om i verden fortsatt påvirket av amerikansk kultur og politikk.

Tidligere var det folk på høyresiden som fryktet USAs kulturelle innflytelse aller mest. Før krigen så kulturelle konservative i Europa og Japan ned på det de anså som vulgær amerikansk kommersialisme, det de mente var et rotløst og multietnisk samfunn bestående av innvandrere og det de oppfattet som et virvar av liberale politiske institusjoner. Det amerikanske eksemplet var en trussel mot sosial orden, etnisk homogenitet og høykultur. Politiske ytterpunkter finner selvsagt felles grunn. Også ytre venstre klager over amerikansk kulturimperialisme — «Coca-Kolonisering».

En framtredende «eksportvare» er den amerikanske protest-kulturen

Coca-Cola har vært en av USAs mest vellykkede eksportprodukter gjennom tidene. Men en like framtredende «eksportvare» er den amerikanske protest-kulturen. Det var tross alt den amerikanske revolusjonen som inspirerte den franske. På 1960-tallet demonstrerte studenter verden over mot «amerikansk imperialisme» og Vietnam-krigen, men de fulgte eksemplet til studenter ved Berkeley og Columbia. De lyttet til amerikanske protestsanger. Og noen ganger, som med greske Andreas Papandreou, hentet antiamerikanske politikere mange av sine ideer fra amerikanske universiteter.

Det som synes mest tiltrekkende med USA, til tross for landets institusjonelle svakheter, rasistiske historie og tidvise anfall av moralsk hysteri, har vært utsiktene til mer frihet: økonomisk, politisk, kunstnerisk og seksuell. Det er grunnen til at venstreorienterte flyktninger fra Nazi-Tyskland gjerne valgte å flytte til USA på 30- og 40-tallet, mens mer konservative flyktninger foretrakk å slå seg ned i Storbritannia.

Spørsmålet er om dagens amerikanske impulser gir løfter om mer eller mindre frihet. Noen kan hevde at den «kritiske teorien» og kjønnspolitikken som har grepet om seg på amerikanske universiteter og i de liberale mediene skaper en større grad av frihet, spesielt for seksuelle og etniske minoriteter. Men mye av dette har røtter i særegne amerikanske historiske traumer, på samme måte som at insisteringen på å gjøre bot for seg i full offentlighet kan knyttes til særegne amerikanske religiøse tradisjoner.

Spørsmålet er om dagens amerikanske impulser gir løfter om mer eller mindre frihet

Kan disse aspektene ved amerikansk kultur enkelt overføres til andre samfunn andre steder i verden? Har amerikaneres opptatthet med «identitet» og «representasjon» samme betydning i land med en helt annen historie? Hvorfor må Gormans dikt oversettes av en ikke-hvit nederlender? Hvorfor bør en fransk videregående skole som er oppkalt etter en fransk kvinnelig matematiker (Sophie Germain) bli gitt nytt navn og oppkalt etter en afroamerikansk aktivist (Rosa Parks)?

Man kan også lure på om man vil fremme frihetens sak ved å fjerne klassiske vestlige bøker på vegne av sosial rettferdighet og «avkolonisering». Dette er også utvilsomt en form for protest-kultur. Men den ideologiske iveren som motiverer så mye av aktivismen i USA knyttet til rase, kjønn og identitet har trekk som minner om fortidens folkelige bevegelser: puritanisme, kvasi-religiøs glød, intellektuell intoleranse — med andre ord, det motsatte av mer frihet.

Ekstremisme på venstresiden blir nørt opp og gjenspeilet av høyresiden. Hvis en bølge av «woke» skyller over universiteter og liberale medier i andre land enn USA, er de gjerne mer et skremmende resultat av galskap på høyresiden — av det historikeren Richard Hofstadter kalte «the paranoid style in American politics».

Trump og hans illiberale, innvandringsfiendtlige og åpenlyst rasistiske retorikk har allerede inspirert en rekke autoritære politikere som har trådt fram i det som en gang var robuste liberale demokratier. Framveksten av QAnon i Japan er det tydeligste eksemplet på hvordan den amerikanske paranoide politikken sprer seg til andre deler av verden.

Det er mulig Biden-æraen vil ta brodden av trumpismen og at den intellektuelle toleransen som USA gjerne har blitt beundret for, vil bli revitalisert

Man kan, og muligens bør, være optimist og håpe at den moralske panikken i USA vil roe seg; fornuften vil nok en gang seire. Det er mulig Biden-æraen vil ta brodden av trumpismen og at den intellektuelle toleransen som USA gjerne har blitt beundret for, vil bli revitalisert. Det kan til og med skje samtidig som ettervirkningene av giftige amerikanske impulser gjør seg gjeldende i andre land. For USA og verdens del får vi håpe at det vil skje snart.

 

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2021.