Usselt kutt fra Høyre

Høyre og Fremskrittspartiet har gjennomført en rekke smålige kutt. Nedskjæringer som har gitt små inntekter til statskassa, men som har rammet folk urimelig hardt.

De sørget blant annet for at au-pairer mister tilgang til hjelp og informasjon om rettighetene sine. De tok ned tilbudet til barn og unge som sliter psykisk i skolen, skolefrukten forsvant, og eldre på sykehjem ble ribbet for kulturtilbudet sitt.

Man kan vanskelig tenke seg en verre ting å gjøre midt i en krisetid.

Men det som framstår som nesten usselt, er hvordan de har angrepet eldre arbeidstakere som har mistet jobben. Mens direktører og andre gjerne forlater jobbene sine med solide fallskjermavtaler, har man i over 50 år hatt en langt mer beskjeden tariffestet ordning for sluttvederlag for eldre arbeidstakere. Den inngår som en del av hver enkelt tariffavtale mellom forbund tilsluttet LO og NHO.

 

Skatteskjerping

Slitere som mister jobben eller blir syke og uføre mot slutten av et langt yrkesliv, skulle sikres en ekstra støtpute. Ordningen var betalt av arbeidsgivere og arbeidstakere i et spleiselag, og kostet ikke staten en rød øre. Regjeringens andel av avtalen var et skattefritak. I statsbudsjettet for 2016 foreslo så Høyre og Frp plutselig at ordningen skulle skattelegges, og at den også måtte avkortes mot utbetalinger fra NAV.

I tråd med vanlig praksis fra H/Frp-regjeringen, ble arbeidslivets parter ikke tatt med på råd.

Man kan vanskelig tenke seg en verre ting å gjøre midt i en krisetid, med oppsigelser og nedbemanninger. For mange eldre arbeidstakere er det krevende å finne ny jobb, man er etablert med hus og hjem og er ikke veldig mobil. Det er heller ikke alltid den formelle kompetansen er på plass etter mange år i yrkeslivet.

 

Rammer de utsatte

For den enkelte var regjeringens skatteskjerpelse for arbeidsløse et slag i ansiktet. Av en sliterkompensasjon på opptil 80 000 forsvinner over to tredjedeler etter Høyre og Fremskrittspartiets samlede trygdekutt og skatteøkninger.

 

Dette mener regjeringen at man i utgangspunktet sparer 60 millioner på. Men om ikke en ny regjering gjør om på dette, vil LO og NHO sammen se på om ordningen i det hele tatt skal videreføres med de forverrede vilkårene. Muligheten er stor for at man finner ut at det er en dårlig idé å betale inn til en ordning der det aller meste av pengene ikke når fram til de som skal hjelpes. Og om ordningen blir avviklet, forsvinner også gevinsten på statsbudsjettet, og det eneste resultatet er at en utsatt gruppe har mistet en håndsrekning.

 

Ivrig på kuttene

Rundt om i landets bedrifter foregår det omstillinger hver eneste dag. Arbeidstakerne i Norge er aktive medspillere i disse prosessene.

Når regjeringen bevisst klipper hull i sikkerhetsnettet for syke og arbeidsløse, svekker man den norske modellen.

Slik er det ikke alle steder. I Frankrike skjer det for eksempel stadig at rasende arbeidere rett og slett kidnapper sjefen i protest mot nedbemanninger eller nedleggelser. Norske fagarbeidere frykter imidlertid gammel teknologi mer enn ny teknologi. En grunn til at man deltar i prosesser der arbeidskamerater kan bli erstattet med for eksempel roboter, er at man vet at det finnes et sikkerhetsnett. De som mister jobben, blir tatt vare på.

Når regjeringen bevisst klipper hull i sikkerhetsnettet for syke og arbeidsløse, svekker man den norske modellen. Det gjør det vanskeligere å få til den omstillingen det snakkes så mye om.

Finansminister Siv Jensen har vært sjeldent ivrig i tjenesten.

For å føye skam til skade har et flertall på Stortinget flere ganger bedt regjeringen om å se på deler av saken på nytt – uten resultat. Finansminister Siv Jensen har vært sjeldent ivrig i tjenesten, og pukket på at disse kuttene skal gjennomføres. Det sier litt om H/Frp-regjeringen at de velger å ta en konflikt med Stortingsflertallet på akkurat denne saken. Og det sier ikke lite om støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti at de velger å la regjeringen få viljen sin.

 

Hånlig

Få saker har som denne demonstrert kontrasten mellom skattekuttene til de aller rikeste, og viljen denne regjeringen har til å ramme arbeidsløse, nærmest av prinsipp. De arbeidsløses feriepenger som forsvant er et annet slikt eksempel.

I starten av valgkampen har mye av debatten handlet om de blåblås planer om nye skattekutt dersom de vinner valget. Statsminister Erna Solberg har uttalt at det ikke plager henne og Høyre om noen av Norges aller rikeste ender opp med å betale kroner null i skatt.

Da virker det nesten hånlig når finanspolitisk talsmann i Frp, Roy Steffensen, skal begrunne skatteskjerpelsen for arbeidsløse slitere fra Stortingets talerstol:

“Det handler om å avbyråkratisere og gjøre ting enkelt.”

(Denne teksten sto først på trykk i Klassekampen 22. august 2017.)