Hvordan utvikle legemidler på riktig måte

(London): Det var litt av et politisk skue da Bernie Sanders, leder av det amerikanske senatets komité for helse, utdanning, arbeid og pensjon, nylig kryssforhørte Stéphane Bancel, administrerende direktør i legemiddelselskapet Moderna. Bancel måtte forklare hvorfor selskapet har firedoblet prisen på sin koronavaksine.

Amerikanske skattebetalere vil alltid bli «svindlet» fram til vi gjør noe med et system som åpenbart ikke fungerer.

Selv om Sanders har rett i at Moderna har utviklet sine vaksiner takket være milliarder av dollar i støtte fra amerikanske skattebetalere, burde ikke selskapets beslutning om å heve prisen komme som noen overraskelse. Som jeg advarte om i mars 2020, vil legemiddelselskaper alltid tjene grovt på kriser som koronapandemien. Og amerikanske skattebetalere vil alltid bli «svindlet» fram til vi gjør noe med et system som åpenbart ikke fungerer.

Allerede tidlig i pandemien, kunne amerikanske myndigheter ha skapt presedens ved å sørge for at føderale investeringer i utvikling og produksjon av vaksiner var i tråd med fellesgodeprinsipper og sørge for at alle fikk tilgang på vaksiner til en overkommelig pris. I stedet valgte myndighetene «business as usual». Og nå ser vi de forventede resultatene: Moderna gjør alt de kan for å maksimere profitt og avkastning for aksjonærene, selv om det skjer på bekostning av folkehelsen. Selskapet hevder at det har hevet prisen på sin vaksine for å ta igjen tapt fortjeneste. Men selskapets vaksine er et resultat av kollektiv intelligens.

Vi må iverksette konkrete tiltak for å sikre at livreddende vaksiner er fritt tilgjengelige i alle helsesystemer på stedet der de skal tas i bruk.

De amerikanske helseinstituttene (NIH) har ikke bare investert milliarder av dollar på oppdagelsen av vaksinen. NIH sitter også på patenter for de grunnleggende mRNA-modifiseringene som Moderna-vaksinen er basert på. Etter flere år med patent-disputter, sa NIH ja til å lisensiere sin teknologi til Moderna for 400 millioner dollar.

For Moderna var dette en svært god avtale. 400 millioner dollar ga 36 milliarder dollar i global omsetning, en voldsom gevinst som også førte til enorme utbetalinger til selskapets ledelse. Under pandemien solgte Bancel selv aksjer for 400 millioner dollar. Og hans gylne fallskjerm (det han vil motta hvis selskapet selges og han må gå av) ble hevet til nesten en milliard dollar, en hundre gangers økning fra 2019.

Sanders gjør rett i å peke på at Moderna mottok 1,7 milliarder dollar i offentlig støtte for å utvikle sin koronavaksine. Og han gjør rett i å fordømme selskapets urettmessige prishevinger. Prisene på legemidler og vaksiner bør gjenspeile de fulle kostnadene knyttet til forskning, utvikling, produksjon og leveranse. Og i dette tilfellet inkluderer det omfattende offentlig støtte til FoU.

Vi trenger et rammeverk som systematisk styrer innovasjon og kunnskap ut fra bestemte samfunnsmessige mål.

Men problemene med «business as usual» dreier seg om mer enn urimelig store utbetalinger til administrerende direktører eller privatisering av økonomisk fortjeneste som er finansiert av skattebetalerne. Moderna har også nektet å dele sin teknologi med andre, deriblant Sør-Afrikas plattform for deling av mRNA-teknologi (mRNA Technology Transfer Hub) — et initiativ med mål om å framskynde vaksineutviklingen i lav- og mellominntektsland. Selv om Moderna ga løfter om at de ikke ville kreve patentbeskyttelse under pandemien, er overdreven patentering fortsatt et enormt potensielt hinder for utvikling og distribusjon av behandlingsmidler for andre sykdommer, som HIV og kreft.

Vi må iverksette konkrete tiltak for å sikre at livreddende vaksiner er fritt tilgjengelige i alle helsesystemer på stedet der de skal tas i bruk. For å beskytte folkehelsen trenger vi helt andre rammebetingelser for innovasjon enn det vi har i dag. Innovasjon er avhengig av at alle aktører jobber sammen på dynamiske måter for å dele kunnskap og sørge for å drive utviklingen raskere fram. Helsesektoren bør styres på en måte som fremmer samarbeid og solidaritet mellom land, ikke på en måte som fremmer konkurranse og portvakter i utviklingen av livreddende produkter. Pandemien har allerede vist hvorfor vi trenger et slikt endret perspektiv.

Det har liten verdi for folk flest at man skaper vaksiner som er så dyre at kun et begrenset antall mennesker har tilgang på dem.

Med en fellesgodetilnærming, vil stat, næringsliv og lokalsamfunn komme sammen for å bli enige om reglene og forpliktelsene knyttet til eierskap og kunnskapsdeling — det hele styrt ut fra målet om å maksimere gevinsten for alle med tanke på den globale helsen. Dette krever et helt nytt rammeverk for hvordan man styrer. Vi trenger et rammeverk som systematisk styrer innovasjon og kunnskap ut fra bestemte samfunnsmessige mål.

Det er helt avgjørende at man garanterer for tilgang på disse produktene til en overkommelig pris. Det har liten verdi for folk flest at man skaper vaksiner som er så dyre at kun et begrenset antall mennesker har tilgang på dem. For å forhindre at produsenter og investorer med økonomisk egeninteresse får for stor innflytelse på politikken, bør lik tilgang etableres som et klart og tydelig mål for helseinnovasjonsprosessen helt fra starten av.

Når selskaper tjener på offentlige investeringer, bør det være betingelser knyttet til subsidiene, garantiene, lånene, innkjøpskontraktene og de økonomiske hjelpepakkene.

Dersom nasjonale myndigheter skal klare å utføre ambisiøse folkehelseoppdrag, må de gjenopprette en form for balanse mellom private incentiver og allmenne interesser. Dette innebærer at vi må utvikle nye rettslige rammeverk for patenter og andre immaterielle rettigheter. Og for å skape mer symbiotiske partnerskap, bør myndigheter omforme de grunnleggende kontraktene som partnerskap mellom offentlige og private aktører er bygget på. Patent-sammenslutninger, forpliktelser eller nye lisensieringsmuligheter kan anvendes for å fremme mer kunnskapsdeling. Og obligatorisk lisensiering kan hjelpe land å anvende den nye forskningsbaserte kunnskapen på best mulig måte.

Mer generelt: Når selskaper tjener på offentlige investeringer, bør det være betingelser knyttet til subsidiene, garantiene, lånene, innkjøpskontraktene og de økonomiske hjelpepakkene. Disse betingelsene bør utformes på en måte som gjør at man oppnår størst mulig allmenn nytte. For eksempel måtte Oxford-AstraZeneca-vaksinen oppfylle følgende betingelse: Den skulle kunne lagres ved normale temperaturer, noe som gjorde det langt enklere å transportere og distribuere vaksinen rundt om i verden. Pfizer-BioNTech-vaksinen, derimot, hadde et markedsdiskriminerende trekk: Vaksinen måtte lagres i beholdere eller rom der det var mellom -80° og -60° celsius.

Nasjonale myndigheter rundt om i verden bør gå sammen om å innføre strenge regler for legemiddelselskapers immaterielle rettigheter, prissetting og produksjon.

Det kan likeledes knyttes betingelser til innkjøpsavtaler der man setter krav til kunnskapsdeling, reinvestering av profitt og bedre arbeidsforhold for de ansatte. Slike betingelser, knyttet til offentlige midler, er nøkkelen til å sikre konkret samfunnsmessig avkastning på investeringer.

Spredningen av smittsomme sykdommer, som COVID-19, viser hvor sammenvevd den moderne verden er og betydningen av internasjonal koordinering for å oppnå felles mål som helse for alle. Nasjonale myndigheter rundt om i verden bør gå sammen om å innføre strenge regler for legemiddelselskapers immaterielle rettigheter, prissetting og produksjon.

Som verdens største finansieringskilde til helseinnovasjon og største innkjøper av legemidler, er amerikanske myndigheter i en unik posisjon til å styre den globale økonomien i retning av en mer inkluderende og helsebringende framtid. Men det holder ikke å bare skjemme ut ledere av legemiddelskaper i all offentlighet. Disse selskapene opererer i et system som har blitt utformet til deres fordel. Når systemet endrer seg, vil de endre sin atferd.

 

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2023.