Et varslet slag om partiets fremtid

“Money can’t buy happiness” sier amerikanerne. Tilsynelatende kan penger heller ikke kjøpe en nominasjon til å bli demokratenes presidentkandidat, i hvert fall ble det ikke slik for Mike Bloomberg. Han ble Supertirsdagens første offer da han ga kastet inn håndkleet og ga sin støtte til Joe Biden onsdag ettermiddag.

Dermed er det kun Elizabeth Warren som står igjen før dette blir et bikkjeslagsmål mellom Joe Biden og Bernie Sanders. Den kampen kan fort strekke seg innpå vårparten, eller helt til demokratenes landsmøte i juli. Frykten for et splittet årsmøte preget demokratenes nominasjonskamp også i 2016, og igjen kan Sanders være jokeren som «ødelegger» partiledelsens drøm om et parti som tidlig forener seg om én felles kandidat mot Trump.

Med Klobuchar, Buttigieg og Bloomberg ute, vil de moderate velgerne potensielt samle seg om Biden.

Biden vil trolig stå igjen som seierherre etter Supertirsdagen. Med mulige seire i ti av fjorten delstater som holdt valg i går, viste den tidligere visepresidenten styrke blant mange velgergrupper som blir viktige for demokratene i høst.

Unntakene er unge velgere og latinamerikanere, som foretrekker Sanders. Bernie har åpenbart også flest velgere blant den progressive vingen i partiet, og står igjen med en potensielt stor seier i befolkningsrike California.

Men det er ikke antall folkestemmer som teller mest i denne prosessen, men delegater til landsmøtet. Der vil trolig Biden lede etter at alle stemmene fra gårsdagen er talt opp.

Utfordringen for Biden er at Bernie ikke kommer til å gi seg med det første, og har for eksempel gode tall å vise til neste uke, da det skal holdes fem nominasjonsvalg på den første av to kommende «Mini-Supertirsdager» i mars. Det kan igjen vippe ting tilbake i Sanders’ favør.

Med Klobuchar, Buttigieg og Bloomberg ute, vil de moderate velgerne potensielt samle seg om Biden. Allerede i gårsdagens nominasjonsvalg fikk vi en smakebit på hvor voldsomme utslag dette kan få. I en delstat som Virginia, hvor det inntil nylig var ganske jevnt på målingene, knuste Biden sin progressive motstander.

Og Sanders har noe demokratene desperat trenger: Unge, motiverte velgere som mener de er en del av en endringsbevegelse.

Fremover vil Biden trolig nyte godt av at han ikke lenger har moderate kandidater som kniver om de samme stemmene. I gårsdagens nominasjonsvalg var det nemlig et betydelig antall forhåndsstemmer med i miksen, og mange av disse gikk til kandidatene som nå har gitt seg. Det betyr at flere moderate velgere vil gi sin støtte til Biden fremover, som kan gjøre neste ukes valgkamper enda tettere.

De moderate kreftene hos demokratene har lært av 2016. Da ventet den republikanske partieliten altfor lenge med å forene seg mot Trump. Først i nominasjonsvalget i Indiana i mai klarte de å enes om at Ted Cruz kunne være en reell utfordrer til Trump. Det var åpenbart altfor sent, og moderate demokrater har ikke tenkt å gjøre samme feilen med Sanders.

Sammenligningen er ikke helt perfekt, for Bernie har bygd en grasrotbevegelse som også er en del av det demokratiske partiet. Han er ikke den samme outsideren som Trump var for republikanerne, selv om mange moderate ledere vil påstå at Sanders er like fremmed.

Situasjonen som demokratene nå befinner seg i er en potensiell katastrofe.

Og Sanders har noe demokratene desperat trenger: Unge, motiverte velgere som mener de er en del av en endringsbevegelse. Biden kan langt fra skilte med det samme, og det kan by på en utfordring når det gjelder å skaffe nok entusiasme før november. Frykten for et slikt scenario blir ikke akkurat mindre av at Trump samler inn voldsomme pengesummer og fyller valgkamparrangementer til randen.

Situasjonen som demokratene nå befinner seg i er en potensiell katastrofe. De politiske partiene i USA har ofte vært delte i ulike fraksjoner på dette tidspunktet i valgkampen. Demokrater fra sørstatene skapte faktisk Supertirsdag på åttitallet nettopp for å unngå at progressive krefter fikk for mye makt i partiet.

Men dette er en tegn på todelingen som nå foregår i partiet. Det vitner om en dyp splittelse, og den har hjemsøkt demokratene i flere år. Bidens comeback kan komme med en bismak som varer langt inn i tidsperioden da demokratene helst skulle ha konsentrert seg om mannen på den andre siden.