Velferdsvisitører?

Bompengestrid og regjeringskaos ble de dominerende sakene i valgkampen og overskygget de politiske sakene Arbeiderpartiet hadde på sin dagsorden. Det er blant forklaringene Ap-lederen bruker på valgnederlaget. «Aps kraftige tilbakegang i valget skyldes først og fremst at fløypartier og énsakspartier har fått dominere valgkampen», uttalte Jonas Gahr Støre valgkvelden.

Det finnes ytterligere en forklaring på nederlaget: Ap manglet eierskap til sine hovedsaker. Jeg tenker spesielt på kampen mot kommersialisering og profitt i velferden. Den ble trappet opp utover våren, men det var for lite, for seint. Når man i tillegg har minimalt å vise til bakover, er det vanskelig å skape troverdighet framover.

Utover våren 2019 har Rødt og SV gjentatte ganger kunnet si «velkommen etter».

Som Klassekampen skrev i våres, ville både SV og Rødt forby profitt i barnehagene før valget i 2017. Men Jonas sa nei, fordi det ikke var i tråd med partiets politikk. Det var heller ikke noe tema på landsmøtet våren 2017, til tross for at ti fylkeslag tok til orde for innskjerpelser.

Året etter åpnet Arbeiderpartiet opp for å se på lovverket, men Aps stortingsgruppe stemte nei to ganger til konkrete lovforslag som kunne gjort noe med saken. Anledningen til at KK skrev om dette i april 2019, var at Fagforbundet og AUF krevde at Aps landsmøte fulgte Rødt og SV og gikk inn for forbud mot profitt i barnehagesektoren. De ville også si nei til ytterligere privatisering – nye barnehager skulle være i kommunal regi.

«Hovedpoenget er at skattepengene våre ikke skal gå til kommersielle selskaper, men til ungene», sa AUF-leder Ina Libak til Klassekampen.  

Utover våren 2019 har Rødt og SV gjentatte ganger kunnet si «velkommen etter», og samtidig brukt anledningen til å etterlyse politikken bak retorikken. Det er ikke rart. De to partiene har over lengre tid opparbeidet seg kunnskap og troverdighet på temaet. Du kan nesten si de har hatt sakseierskap til det – og påfallende ofte er det vanskelig å høre forskjell på dem.

«Vi skal ikke gi internasjonale store kjeder et sugerør inn i vår statskasse, kjeder som tar ut hundretalls millioner skattekroner i profitt.»

Da er det lettere å være SV og Rødt og si «nei» med to utropstegn.

Det kunne vært uttalt av Lysbakken eller Moxnes, men det er faktisk Jonas Gahr Støre som bruker utestemmen sin. Er det kledelig? Eller lyder det hult? I hvert fall er det nye takter og toner. Begrepet «sugerør i statskassa» er i debatter tidligere år hovedsakelig brukt av populister – som gjerne klager på innvandrere eller trygdesnyltere.

Det var også bakgrunnen for at Dagens Næringsliv i en leder i slutten av august hevdet at hovedproblemet til Støre ikke var at hans fond hadde investert i den kommersielle velferden, men at Arbeiderpartiet hadde begynt å snakke som de øvrige partiene på venstresiden. «Det stemmer ikke. Arbeiderpartiet har alltid ment at velferdsoppgaver skal løses i fellesskap», svarte Støre.

Ingen kan ta fra Arbeiderpartiet historisk troverdighet på velferd, men det er ikke til å komme bort fra at partiet har bidratt sterkt til alle store reformer innen skole, helse, omsorg og barnehager de siste tiårene – deriblant de som har åpnet vinduet på gløtt for store private aktører, et vindu den nåværende regjeringen har satt opp på vidt gap.

Men det kan virke som partiet har lært.

Partiet har dermed hatt et vanskelig budskap å selge: Vi er både for og imot, men vi er for på særskilte vilkår, og imot på andre særskilte vilkår, og det vi var for da, er vi mot nå – kanskje. Da er det lettere å være SV og Rødt og si «nei» med to utropstegn.

Men det kan virke som partiet har lært. På spørsmålet «Er Ap og Høyre villige til å inngå et kompromiss om å løse morgendagens velferdsoppgaver ved en kombinasjon av offentlige, private, kommersielle og ideelle aktører?», svarte Arbeiderpartiets helse- og omsorgspolitiker Tuva Moflag et kontant «ja» på en Spekter-konferanse i våres.

Like kontant svarte Kjersti Stenseng «nei» da tankesmia Manifest tirsdag avholdt et møte om velferdsprofitører. «Rødt får konkurranse: Ap snur fra ja til nei til «velferdsmiks» i omsorgssektoren» skrev ABC nyheter fra møtet og måtte i etterkant føye til en presisering: «Arbeiderpartiet presiserer etter at artikkelen ble publisert at Moflags uttalelse står for hennes egen regning og er i strid med Arbeiderpartiets politikk». (Altså uttalelsene fra i våres).

Når selv Arbeiderpartiets egne medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ikke vet hva som er partiets offisielle politikk, er det ikke rart en og annen velger også er i stuss.

Med forpliktende retorikk og konkret politikk bygger man troverdighet.

Den gode nyheten, hvis Arbeiderpartiet virkelig ønsker å lage konkret politikk ut av den nye retorikken, er at partiet har sterke allierte i SV, Rødt og Sp – sistnevnte snakker ikke like ofte om det som de førstnevnte, men partiprogrammet er vel så radikalt. «Markedstenkning og privatisering av helsetjenester svekker det offentlige tilbudet og øker sentralisering av tjenester» og «Senterpartiet sier nei til en privatisering av de viktigste velferdsoppgavene. Dette innebærer blant annet et nei til privatisering av eldreomsorgen, skolen og sjukehus».

Med forpliktende retorikk og konkret politikk bygger man troverdighet. Slik kan kanskje Arbeiderpartiet gjøre Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ svar til Manifest-leder Magnus Marsdal til skamme.

«Blir du nervøs over at Ap beveger seg i Rødts retning?»

«Folk vil alltid like originalen best».

Et parti som har kjempet for offentlig velferd til alle siden 1887, kan vel ikke leve med å bli framstilt som en blek kopi av en 12 år gammel jypling.