Mens vi venter på totalberedskapskommisjonen

Vi er ikke forskånet for dypt tragiske katastrofer her i landet. Skred som de vi har sett i Gjerdrum og i Alta. Masseskytinger som de vi har sett i Kongsberg, Bærum og på Utøya. I møte med slike hendelser er det beredskapssystemet som skal trygge oss. Politi, brannvesen, forsvar – men også byråkrater som bidrar til gode planer.

I det nye budsjettforslaget fra Støre-regjeringen ligger det inne flere grep som vil styrke beredskapen. Kanskje særlig den lokale beredskapen. Politiet får 200 millioner ekstra for å kunne styrke den lokale bemanningen. NVE får 60 millioner ekstra til flom- og skredsikring. Og når kommunene får 2,5 milliarder ekstra i frie inntekter, betyr det at kommunene kan prioritere mer til beredskap.

Spørsmålet som henger i luften, er likevel: Vil en ny regjering makte å rette opp beredskapsmanglene forrige regjering ble så hardt kritisert for?

Bevilgningene i budsjettforslaget fra Støre-regjeringen utgjør ikke en radikalt annerledes beredskap.

Riksrevisjonen, Stortingets vaktbikkje, leverte i 2015 en rapport de selv omtalte som den mest alvorlige kritikken de noensinne hadde levert. Temaet var beredskap. I 2016 leverte de en ny knusende rapport som viste at staten ikke var i stand til å sikre vitalt viktige offentlige eiendommer mot trusler. I 2018 var regjeringen en hårsbredd unna å bli felt ved mistillit fra Stortinget – igjen var det svikt i beredskapen som var tema.

Dette er et langt lerret å bleke. Disse manglene vil bestå også etter nye bevilgninger. Bevilgningene i budsjettforslaget fra Støre-regjeringen utgjør ikke en radikalt annerledes beredskap.

La oss se budsjettforslaget opp mot Hurdalsplattformen, hvor regjeringsprosjektet er tegnet opp. Her heter det innledningsvis om beredskap at «god beredskap krev klare ansvarslinjer og lokal forankring». Bevilgningene retter seg inn mot den siste delen av denne programerklæringen – lokal beredskap. Men en styrket lokal beredskap krever også mer ressurser til øvelser, til kompetanseheving hos aktører som brannvesenet, til statsforvalterne som pådriver og veileder for kommunene, til regionale øvings- og beredskapssentre.

På bordet ligger en start på å styrke den lokale beredskapen, men, som beredskapsforskerne Stian Antonsen og Petter Almklov skriver på tronderdebatt.no – beredskapsetatene våre er små og vil slite med å tåle hendelser som varer lenge.

Det er mye som kan justeres og gjøres annerledes.

Hva så med den andre delen av programerklæringen fra Hurdalsplattformen – å gjøre noe med uklare ansvarslinjer? Dette utgjør en dyptgående utfordring i beredskapen vår, hvor mange ulike aktører er satt til å løse problemer sammen.

Regjeringen har lovet en totalberedskapskommisjon. Det hviler betydelige forventninger på denne til å komme med svar – kanskje særlig på samordningsutfordringene. Kommisjonen skal ta for seg hvordan samfunnets totale ressurser kan innrettes for å sikre tilfredsstillende beredskap.

Det er mye som kan justeres og gjøres annerledes. Mål- og resultatstyringen innen beredskapen er ett eksempel. Mål har blitt lagt oppå mål, og det styres i stor grad innenfor hver enkelt silo. De sterke insentivene til å svare oppover i systemet i egen silo, heller enn å prioritere det tverrgående, står i veien for samordning og samarbeid.

I tillegg trengs det nye grep for å se ressurser i sammenheng. På kommunenivå trengs det bredt sammensatte beredskapsråd og formaliserte beredskapssamarbeid med næringsaktører. På statlig nivå er Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriserådet nevnt som samordnende organer i Hurdalsplattformen.

For alle som er opptatt av den lokale beredskapsevnen, er det flere viktige tiltak i budsjettendringene fra Støre-regjeringen.

Det er også rimelig å se for seg at en totalberedskapskommisjon foreslår tiltak for å løse beredskapsoppgaver mer helhetlig og av færre aktører. Over tid har det vært en tendens i motsatt retning, med oppsplitting i offentlig sektor og deling av oppgaver mellom offentlig og privat sektor. Noen av de mest brennbare politiske debattene ligger også her: Hva innen beredskapen skal løses i egen regi i offentlig sektor? Hva er greit å samarbeide med private om?

For alle som er opptatt av den lokale beredskapsevnen, er det flere viktige tiltak i budsjettendringene fra Støre-regjeringen. Kanskje viktigst er det å gi kommunene større økonomisk handlingsrom til å ta beredskapsansvaret sitt på alvor. Men for spørsmålet om samordning og uklare ansvarslinjer vekkes assosiasjonene til tittelen på det kjente teaterstykket av Samuel Beckett – Mens vi venter på Godot.

Men det vi venter på, det er totalberedskapskommisjonen.