Verdiduellen

Da den evangeliske forkynneren Fabricio Alvarado Muñoz fordømte det nye forslaget om å tillate ekteskap mellom to av samme kjønn, seilte han opp som favoritt i den costaricanske valgkampen og vant første runde. Søndag ble han slått av den eneste av Costa Ricas 13 presidentkandidater som åpent støtter homofiles rettigheter.

Da den liberale romanforfatteren og tidligere progrock-vokalisten Carlos Alvarado møtte den konservative popsalmesangeren Fabricio Alvarado til vårens første latinamerikanske presidentduell, var utfallet langt fra gitt.

De er to diametrale motsetninger (ofte omtalt under fornavn for enkelhetens skyld), som på hver sin kant har mobilisert alt hva de har maktet i det som skulle ende med å bli en kulturkrig.

Costa Rica har, til tross for sin stolte demokratiske tradisjon, en relativt konservativ befolkning. Rundt to tredjedeler av de 4,9 millioner innbyggerne er katolikker, og omtrent like mange oppgir å være mot homofile ekteskap.

Likevel ser det ut til at befolkningens tillit til myndighetene har fått seg en knekk

Et økende antall er også evangeliske protestanter. Carlos’ tilhengere ble vantro tilskuere til at Fabricio, med slagordet «la oss gjøre det sammen!», dro stemmer på å ville reversere en demokratisk utvikling som handler om nettopp fellesskap.

– Ingenting er mer progressivt enn å forsvare liv og familie, uttalte den evangeliske protestanten Fabricio Alvarado etter at valgkampen i det lille mellomamerikanske landet hadde tatt en uventet vending. Da han vant første runde 4. februar, hadde han klatret over 20 prosentpoeng siden desember, og nådde nesten 25 prosent oppslutning.

Nummer to, valgets yngstemann Carlos Alvarado Quesada, endte på 21,7. Ettersom ingen av dem kom over grunnlovens grense på 40 prosent, ble det en ny runde 1. påskedag som skulle avgjøre det hele.

Helt overraskende med tanke på de seneste meningsmålingene, vant Carlos med cirka 22 prosentpoengs margin, og endte på 61 prosent oppslutning.

 

Homokamp i sentrum

Det er liten tvil om at den kristne kongressmannen, sangeren og tidligere nyhetsoppleseren Fabricio Alvarado fikk drahjelp av en omdiskutert politisk avgjørelse: 9. januar kom Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen (Corte IDH) med en oppfordring om å tillate ekteskap mellom to av samme kjønn, la dem få adoptere barn, samt tillate at transkjønnede får endre navn på sine identitetspapirer.

Så skulle alt plutselig handle om kandidatenes syn på homofile ekteskap.

Før dette hadde valgkampen i ett av Latin-Amerikas mest stabile demokratier vært ganske konvensjonell, med debatt om korrupsjon, kriminalitet og økonomi. Så skulle alt plutselig handle om kandidatenes syn på homofile ekteskap.

Saken tok fokus fra både et alvorlig finansunderskudd og den komplekse korrupsjonsskandalen cementazo, som har forgreininger opp til den sittende presidenten Luis Guillermo Solís fra Carlos Alvarados sosialdemokratiske parti PAC.

I 2017 ble flere næringslivsledere, bankansatte, jurister og politikere anklaget for å være involvert i et irregulært statlig lån til et firma som importerer sement fra Kina. Solís, som har hatt korrupsjonsbekjemping som én av sine fanesaker siden han overtok som president etter den ekstremt upopulære Laura Chinchilla (PLN) for fire år siden, benekter innblanding.

Likevel ser det ut til at befolkningens tillit til myndighetene har fått seg en knekk, ikke minst fordi den kontroversielle høyrepopulisten Juan Diego Castro, en Mellom-Amerikas Donald Trump, ledet på meningsmålingene i januar.

Valgdeltakelsen i første runde var på kun 65 prosent.

 

Støtte fra presidenten

Carlos Alvarado (som forøvrig ikke er i slekt med sin motstander) har tidligere vært både arbeidsminister og minister for menneskelig utvikling i sentrum-venstre-regjeringen til Solís. Snart 60 år gamle Solis stilte ikke selv, ettersom det ikke er mulig å sitte mer enn én periode som president.

Han har også stilt seg positiv til prøverørsbefruktning, abort og seksualundervisning i skolen.

Han har imidlertid klart og tydelig demonstrert sin støtte til LGBT-samfunnet i sin presidentperiode, som da han i 2014 fikk heist et regnbueflagg ved siden av det costaricanske flagget utenfor presidentbygningen, på den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi.

– Jeg må gjøre jobben som president for alle costaricanere. Om jeg mister sympati eller popularitet i prosessen, så er det det jobben krever, svarte Solís da han ble spurt av pressen om han ikke var redd for å tape oppslutning som følge av flaggingen.

Han har også stilt seg positiv til prøverørsbefruktning, abort og seksualundervisning i skolen, noe som heller ikke har blitt tatt godt imot av konservative kristne.

 

Feiring og fordømmelse

Da Corte IDH hadde sagt sitt, var det derfor ikke overraskende at PAC feiret avgjørelsen og kalte den historisk.

– Resultatet til domstolen gjør meg optimistisk for hele regionen, fordi det betyr at vi forstår signaler i tiden og vårt samfunns utvikling mot rettferdighet, ikke diskriminering. Jeg er overbevist om at det går an å bli et samfunn der alle har friheten til å være seg selv og elske uten å gjemme seg eller be om tillatelse, uttalte den ene av landets to visepresidenter, Ana Helena Chacón.

Det som forener oss er større enn det som splitter oss, sa den nyvalgte presidenten.

Hun var én av dem som foreslo å ta saken opp for domstolen allerede i 2016. Ekteskap mellom likekjønnede er allerede tillatt i Argentina, Brasil, Colombia, Uruguay og enkelte deler av Mexico, mens partnerskap er tillatt i Chile og Ecuador.

Fabricio Alvarado fordømte beslutningen, og svarte med en trussel om å trekke Costa Rica fra domstolen, som har hovedsete i landets hovedstad San José. Mange evangeliske protestanter og konservative katolikker ble forent i sin støtte til ham.

Han fikk også sympati da politiske motstandere spredte og vitset om en Facebook-video av at hans kone taler i tunger.

Samtidig har andre tydelig vist sin avsky mot hans menneskesyn: på valgdagen 4. februar gikk åtte kvinner for å stemme kledd i drakter inspirert av Margaret Atwoods dystopiske roman The Handmaid´s Tale og den populære tv-serien med samme navn, om et totalitært og kristenkonservativt framtidssamfunn. Den stille protesten gjentok seg søndag.

– Bra jobba, Costa Rica. Det som forener oss er større enn det som splitter oss, sa den nyvalgte presidenten, den yngste i landets moderne historie, i sin seierstale.

Når han tiltrer 8. mai møter han et fragmentert parlament og et folk som neppe er så sikre på at de er forent lenger.