Verdien av arbeid

I fjor tjente SAS-sjefen 340 00 kroner hver uke. Det er det samme som en av hans kabinansatte tjener på et år. Det er klart det gjør noe med opplevelse av arbeidet du gjør.

Arbeidshverdagen for kabinansatte har også forandret seg.

Dette er ikke unikt for SAS-ansatte. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold i bransjer som handel, transport, service og restaurant har ført til at stoltheten i en del yrker har forsvunnet.

 

Hvem drepte kelneren?  

Det spørsmålet stiller Andreas Tharaldsen i en fersk bok fra Res Publica forlag. Han er selv fagutdannet servitør.

Tharaldsen forteller historien om et kelneryrke med stor yrkesstolthet. Servitører var faglærte arbeidere som kunne brette serviettdekorasjoner, dekantere vin eller transjere en flyndre. Nå beskriver han en arbeidshverdag preget av underbemanning, tidspress, vanskelige vakter og manglende skolering og opplæring. Kelneryrket har mistet anseelse, status og lønn.

Det er tøft å være barnehageassistent på startlønn, men det virker heller ikke så gjevt å være en overarbeidet lege.

Arbeidshverdagen for kabinansatte har også forandret seg. På 50- og 60-tallet fikk de filmstjernestatus, hadde uniformer designet av Dior og fikk være med på eksotiske reiser i hele verden som vanlige folk ikke hadde tilgang til.

I dag har de lange og slitsomme dager, med ukomfortabel arbeidstid og spisepausen er ved dokøen til de reisende. Derfor var denne streiken også så viktig. Resultatet var økt lønn, flere frihelger og skikkelige matpauser.

Samfunnets syn på arbeid er også i endring.

 

Fritid den nye luksusen

Det er lenge siden jeg har hørt noen skryte av at de jobber mye. Før var det noe som ga prestisje. Det signaliserte at man var en viktig person, en som var på vei et sted, en det var behov for.

Sannheten er at vi i fellesskap finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode.

Godt hjulpet av statusoppdateringer i sosiale medier, kan man i dag snarere få et inntrykk av at det gir mer status å kunne dyrke fritidsinteresser enn å jobbe hardt. Dra tidlig på hytta, eller reise til nye og eksotiske steder. Det har også påvirket hva slags jobber som gir status. Det er tøft å være barnehageassistent på startlønn, men det virker heller ikke så gjevt å være en overarbeidet lege.

 

Rik og unik

Mye kan også tyde på at Norge har blitt et mer individualistisk samfunn.

Ungdom begynte å bli betydelig mer materialistisk og individualistisk på 2000-tallet, ifølge Mads Larsen, forsker ved UiO. Ifølge Larsen skyldes det frykt for fremtiden. Når unge opplever alt presset på jobb, bolig, utdanning og fremtid, reagerer de med å bli mer opptatt av sin egen økonomi og situasjon, og mindre orientert mot fellesskapet, mener han. Viktigheten av andres jobb, for deres liv, blir mindre synlig.

 

Vi lever av hverandres arbeid

Sannheten er at vi i fellesskap finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode. Mye går rundt fordi noen løser små og store oppgaver. Som at søpla blir hentet. At trikken går. At hullet i veien blir reparert, eller lekkasjen på badet tettes. At noen behandler den søknaden i banken.

De fleste jobber ikke bare for lønna.

Styrken i et samfunn der 80 prosent av den arbeidsføre befolkningen jobber, er nettopp evnen det gir til å løse oppgaver sammen i et fellesskap. Da er han i kassa på Kiwi som sørger for at du får kjøpt middag like viktig som hun som syr sammen sår. En erkjennelse vi alle fikk under pandemien, men som kanskje ikke fikk tid til å flytte ordentlig inn i den kollektive bevisstheten, om hvordan vi verdsetter arbeid.

 

Lønne seg å jobbe

De fleste jobber ikke bare for lønna. Men god lønn er også en anerkjennelse fra samfunnets side av den jobben som gjøres. Dårlig lønn sender motsatt signal. Det du gjør er ikke så viktig at vi gidder å lønne deg skikkelig for det.

Dersom det ikke lenger lønner seg å jobbe, vil det også undergrave arbeidets verdi.

Derfor er det så provoserende når SAS-sjefen tjener over 17 millioner i året, mens kabinansatte tjener mindre enn uføre.

I Danmark har Kaare Dybvad Bek sagt det i klartekst, i boken Arbejdets land (2023): Det er ikke naturressurser, men arbeidsetikk som har gjort Danmark til et av verdens beste land å bo i. Dybvad Bek er sosialdemokrat og utlendings- og integrasjonsminister i Mette Fredriksens regjering.

Takket være høy yrkesdeltakelse har de skandinaviske landene blitt rike, og bygget sterke velferdssamfunn. Velferdsstaten som gir gratis utdanning, hjelp når du er syk og økonomisk støtte hvis du trenger det, har ikke kommet av seg selv. Den er helt avhengig av at nok mennesker til enhver tid er i arbeid og bidrar til felleskapet.

Gi også gjerne et lite nikk til kabinansatte neste gang du skal med et fly.

Dersom det ikke lenger lønner seg å jobbe, vil det også undergrave arbeidets verdi, mener han.

Når vi motvillig sleper oss tilbake til jobb etter ferien, ville det hjelpe godt om flere opplevde at de ble anerkjent for den innsatsen de gjør. Helt konkret må det også vise seg i lønningsposen og i hvordan man blir behandlet på arbeidsplassen.

Gi også gjerne et lite nikk til kabinansatte neste gang du skal med et fly.