FOTO: Element5/Unsplash

Maktas iskalde strategi

Under SAS-streiken var det lett. Skurken var en nederlender. Denne gangen er det vanskeligere. Det er nemlig KS som holder ungene dine hjemme.

Hvem tror du er mest interessert i at det går bra med 16-åringen din? Læreren hennes, som satt oppe med rettebunken forrige helg og nesten begynte å gråte fordi datteren din endelig hadde forstått de retoriske appellformene. Eller Terje Søviknes?

Det er ingen hemmelighet hva som er målet med den pågående lærerstreiken. De streikende vil få arbeidsgiver til å forstå at lærere ikke kan avspise lærerne med knapper og glansbilder. Fordi dette fører til at lærere slutter i jobben sin, det blir vanskeligere å rekruttere lærere og til sist, at barna dine får opplæring av ufaglærte.

Og det er nå overraskende mange foreslår at lærerne skal komme alle som er sinte til unnsetning.

Streikens problem er at alle vet hvem lærerne er, og alle vet hvem barna og ungdommene som rammes er, men ingen vet hvem arbeidsgiver er.

De heter KS.

Men det sier deg ingenting.

Arbeidsgiver – KS – har derfor så langt kunnet gå gjennom streiken uten ansikt, og derfor uten ansvar. De kan fortsette streiken uten særlig byrde, de taper verken læring og struktur (som elevene) eller politisk kapital (som lærerne).

I første reelle runde av streiken belyses belastningen for tredjepart: barn og ungdom. Da blir vi sinte, og har lyst til at noen skal løse det. Det er forståelig — selv for oss som ikke har ungdommer som sliter.

Det er her vi er nå.

Og det er nå overraskende mange foreslår at lærerne skal komme alle som er sinte til unnsetning.

Lærerne blir bedt om å løse konflikten.

Men hvorfor er det ingen som spør hvem som tvinger lærerne til å streike?

Det er unntakstilstand. Det har reelle konsekvenser for unges læring.

Under SAS-streiken var det lett. Skurken var en nederlender.

Denne gangen er det vanskeligere.

Det er nemlig KS som holder ungene dine hjemme.

Og KS er det ingen som vet hvem er.

Jeg tror det er viktig for alle som har barn og ungdom hjemme å forstå dette: Streiken er ikke snart ferdig. Den er snart ferdig med å begynne.

Derfor er det dette som skjer: Det er unntakstilstand. Det har reelle konsekvenser for unges læring. Barna dine lærer mindre. Men om du har barn eller ungdom som trenger særlig oppfølging, så er det mulig å søke dispensasjon – de streikende er selvsagt villig til å gi den.

Og på et eller annet tidspunkt må folk og journalister begynne å stille spørsmålet: Hvem er KS?

Om noen unge strever psykisk, skal det finnes tilbud. Verken BUP eller skolehelsetjeneste streiker. Om det ikke finnes et godt tilbud, eller om det psykiske helsevernet er dårlig, er det et problem som belyses – og ikke skapes – av streiken.

Og streiken er ikke i nærheten av å avsluttes før du forstår dette:

Lærerne streiker fordi arbeidsgiveren (ja, KS!) i flere år har kunnet nedprioritere dem.

Ja, mange elever må bære en uforholdsmessig byrde i denne streiken. Men alle disse elevene vet jo at lærerne aller helst skulle vært i klasserommet, på grupperommet, i gangen, i kantina, på Its, på melding, på epost, telefon, på vei for å hjelpe dem. Det er ikke det at de ikke vil. Det handler om at de ikke kan. Fordi de da vil selge ut alle de elevene som kommer etterpå. De er satt i en umulig posisjon av arbeidsgiver.

Altså, jeg skjønner veldig godt KS sin strategi. Den er den enkleste av alle. Iskald og effektiv.

Og på et eller annet tidspunkt må folk og journalister begynne å stille spørsmålet: Hvem er KS? Hva er KS? Hvorfor sier KS ingenting? Hvorfor vil KS ingenting?

Og hva står egentlig den forkortelsen for?

Altså, jeg skjønner veldig godt KS sin strategi. Den er den enkleste av alle. Iskald og effektiv. Det er rein makt.

De bryr seg ikke om elevene, fordi de ikke er i klasserommet og ser dem. Og de trenger ikke å bry seg, fordi ingen ser hvem de er.

Men altså … vi kan jo ta en tjuvstart for denne neste fasen i streiken. For her er de altså, hovedstyret i KS:

Leder

Gunn Marit Helgesen (Høyre)

Vestfold og Telemark fylkeskommune

 

Første nestleder

Sven Tore Løkslid (Arbeiderpartiet)

Vestfold og Telemark fylkeskommune

 

Andre nestleder

Jenny Følling (Senterpartiet)

Sunnfjord kommune, Vestland

 

Odd Stangeland (Ap)

Eigersund kommune

 

Kari-Anne Opsal (Ap)

Harstad kommune

 

Petter Sortland (Ap)

Høyanger kommune

 

Fast møtende vara for Mette Gundersen AP (i permisjon)

Ådne Naper (SV – Sosialistisk Venstreparti)

Vestfold og Telemark fylkeskommune

 

Arne Bergsvåg (Sp)

Rogaland fylkeskommune

 

Beate Marie Dahl Eide (Sp)

Seljord kommune

Fast møtende vara for Ivar B. Prestbakmo SP (i permisjon)

 

Hilde Onarheim (H)

Bergen kommune, Vestland

 

Tore Opdal Hansen (H)

Viken fylkeskommune

 

Terje Søviknes (Fremskrittspartiet FrP)

Bjørnafjorden kommune, Vestland

 

Bjørn Alfred Ropstad (KrF Kristelig Folkeparti)

Agder fylkeskommune

 

Gunhild Berge Stang (Venstre)

Vestland fylkeskommune