Ikke viktig nok med migrene?

Når jeg skriver denne teksten har jeg en lett hodepine. Akkurat nok til at det er litt irriterende. For 400.000 nordmenn er hodepine noe helt annet, men for oss andre er det vanskelig å forstå at migrenehodepine ikke er den hodepinen vi alle har fra tid til annen.

Når NRK melder at rekordmange unge bruker migrenemedisin, og at det er sannsynlig at det skyldes en reell økning i unge med migrene, burde det bekymre oss mer enn det gjør. Men sykdommer som migrene, som rammer kvinner oftere enn menn og arbeiderklassen oftere enn middelklassen, og som i tillegg gjerne er litt diffuse, blir ikke tatt like alvorlig som de burde.

Migrene koster staten 3,5 milliarder kroner årlig i behandling og sykefravær. WHO har rangert migrene som en av de ti mest belastende folkehelsesykdommene på verdensbasis. Det store forskningsprosjektet Global Burden of Disease viser at migrene fører til større reduksjon i gode leveår enn både prostatakreft, lungekreft, astma og epilepsi.

Mens min egen lille hodepine antakelig forsvinner hvis jeg tar meg det glasset med vann jeg glemte å drikke med frokosten, betyr migrenehodepine ofte at man må roe radikalt ned, for å ikke bli sengeliggende i dagevis. Har du migrene, er det ikke som en lett hodepine. Sollys blir nåler i hodet, og å bevege seg fra ett rom til et annet kan være svært smertefullt. For noen av dem som har migrene, betyr sykdommen at syn og hørsel blir forstyrret, noen mister taleevnen midlertidig.

Migrene fører til større reduksjon i gode leveår enn både prostatakreft, lungekreft, astma og epilepsi.

Vi klarer ikke som samfunn å forholde oss helt rasjonelt til hvordan sykdommer rammer og hva de koster samfunnet. Sykdommer som rammer kvinner, og enda verre, de sykdommene som rammer eldre kvinner, har mindre prestisje blant leger. Færre leger ønsker å spesialisere seg innen fibromyalgi, angstnevroser eller anoreksi. Mens spektakulære, konkrete sykdommer som kureres med avansert teknologi, har høy prestisje.

Bildet gjentar seg om man tar en kikk på norske aviser. Både kreft, hjerteinfarkt, beinbrudd og lungebetennelse gir alle mer enn tre ganger så mange treff i Atekst som migrene, hver for seg. Kreft er noe av det verste som kan skje et menneske, og alle skjønner at lungebetennelse er alvorlig nok. Men de mer diffuse sykdommene har vi vanskeligere for å forholde oss til. Migrene? Er ikke det bare en hodepine? Angstnevroser? Er det ikke nok å ta seg litt sammen?

Vi må vokte oss vel for å ikke undervurdere de sykdommene vi ikke ser, og som ikke først og fremst rammer middelklassemenn.

Vi må spørre oss om vi er i stand til å se fordomsfritt på helsepolitikken. Vi mennesker er skrudd sammen sånn at sykdommer som er synlige og konkrete er lettere å forstå og sympatisere med. Men vi er også skrudd sammen sånn at kjønn og status fort kan gi skjevheter i hvor viktig vi opplever at en sykdom er.

Vi vet at migrene rammer de som jobber i arbeiderklasseyrker dobbelt så ofte som de som har lederstillinger, og at kvinner rammes tre ganger så ofte som menn. Men «kvinnehelse» blir nedprioritert. Dette er ikke særegent for migrene. Kvinner får for eksempel systematisk dårligere behandlingstilbud ved hjerteinfarkt, og det brukes 6000 kroner mindre i snitt på en kvinne som får kreft enn på en mann som får kreft.

Mens den hippokratiske ed forteller leger at alle skal behandles likeverdig, risikerer vi at den systematiske skjevheten i sykdomsbildet forsterkes, heller enn motarbeides av legers spesialiseringsvalg. Og om ikke politikere eller forskere er bevisst de sosiale og kjønnsmessige forskjellene mellom sykdommer, risikerer vi at ressursene blir prioritert i retning det som gir oppslag i The Lancet og som gjør seg godt i en valgbrosjyre.

Fremdeles er det litt uklart hvorfor migrene oppstår. Hadde dét vært tilfellet om migrene rammet menn tre ganger så ofte som kvinner? Eller om det var synlig på utsiden av kroppen at migrene er noe annet enn en lett hodepine?

Når det nå viser seg at rekordmange unge har migrene, kan det i klartekst oversettes til at rekordmange unge får dårligere livskvalitet og en mer smertefull hverdag. Det er sannsynlig at det kan knyttes til økt stress, og det rammer skjevt i samfunnet. Vi må vokte oss vel for å ikke undervurdere de sykdommene vi ikke ser, og som ikke først og fremst rammer middelklassemenn. Migrene er en slik sykdom.