FOTO: FRODE HANSEN/NTB SCANPIX

La det synge fra grunnfjellet!

Kunnskapsministeren forsikrer oss lærere at skolens danningsoppdrag skal ivaretas. Vi er ikke helt beroliget.

Skolens kanskje viktigste grunnlagsdokument, Generell del av læreplanen, er nå inn til nyskriving. Dette dokumentet skal ligge til grunn for den øvrige læreplanen, og fungere som en spesifisering og tydeliggjøring av de ideelle fordringene som ligger i skolens formålsparagraf. Dokumentet skal inspirere til og forankre praksis. Teksten skal dampe og syde av menneskesyn, kunnskapssyn, samfunnssyn og fremtidstro, og med den som fundament skal vi forme opplæringstilbudet på grunnlag av det beste vi har av tilgjengelig kunnskap og innsikt.

Vi er likevel ikke helt beroliget.

Den uttalte målsetningen med nyskrivingen er at Generell del skal passe bedre til den øvrige læreplanen. Kunnskapsministeren forsikrer oss om at bredden i dokumentet skal ivaretas, og at det fremdeles skal være en balanse som ivaretar skolens danning- og utdanningsoppdrag. Vi er likevel ikke helt beroliget. Vi har registrert en styrket pragmatisme i mange politiske vedtak, og det vi tradisjonelt ser på som danningskomponenten i opplæringen, er under press og omforming. I den sammenheng er det verdt å nevne at i høyskole og universitet er det nå mange klassiske fag i humaniora som blir lagt ned om det er for få studenter, uavhengig om det er i Oslo eller Alta.

Les også «Hernes må ikke fjernes», av lærer Thom Jambak.

Forut for prosessen med nyskriving av Generell del av læreplanen, har vi hatt et år der det har blitt utarbeidet flere viktige grunnlagsdokumenter. Rapporten fra Ludvigsen-utvalget, ekspertutvalgsrapport om fremtidens lærerrolle og til sist ny stortingsmelding om skole. Parallelt med dette har vi fått et utkast til ny rammeplan for barnehage. For øvrig et politisk korrekt dokument som har alle komponenter det «skal» ha, men i svært liten grad inspirerer til pedagogisk dyst. Om det skal svinge litt av ny generell del av læreplanen, er det avgjørende at penneknektene i kunnskapsdepartementet får litt pålegg på knekkebrødet sitt.

Barn og unges totalhelse må være helt i sentrum for planer og praksis.

Utdanningsforbundet tok et prisverdig initiativ og inviterte 12. oktober til en minidebatt om nyskrivingen av generell del av læreplanen, på Lærernes hus i Oslo. Det var flere gode innlegg, men et som skilte seg ut: Avdelingsoverlege ved Oslo Universitetssykehus, Trond H. Diset, leverte et 15 minutters innlegg som traff tilhørerne rett i magen. Overlege Diseth, som definerte seg som outsider i debatten, var den som i sterkest grad skar gjennom en tåke av politisk korrekt skolespråk og inn til det som er vesentlig: elevens psykiske og fysiske helse. De grunnsteiner som legges for individets psykiske og fysiske helse i de formative skoleårene, skal resten av livet bygges på. En god relasjon til lærer og medelever er grunnlaget for all læring.

Overlege Diseth viste til at han årlig får henvist mange ungdommer med alvorlige somatiske lidelser som med stor sannsynlighet kan føres tilbake til stress knyttet til opplæringssituasjonen, og at han i de siste fem årene kunne registrere en tilvekst i henvisninger på 400% (!) Overlegens sterke virkelighetsrapport bare understreker for meg at barn og unges totalhelse må være helt i sentrum for planer og praksis.

nyhetsbrevet

Når kunnskapsministeren nå vil ha en ny generell del av læreplanen, henger det sammen med innføringen av siste reform, Kunnskapsløftet (K06). Denne har overvintret fra forrige læreplan, og ble av Gudmund Hernes utformet innenfor en tysk dannings-tenking, der faglig innhold og lærerens kunnskap og profesjonalitet i seg selv var en kvalitetsgaranti. K06 sine læreplaner er innenfor en amerikansk tradisjon der fokuset i stor grad er på målbar kompetanse. Om ikke undervisning resulterer i endret sosial og faglig elevatferd, har vi heller ingen garanti for at det har skjedd læring.

Intensjonen var god, men ti år med k06 viser at når det kun er det målbare som er interessant, kan det føre til en utarming av kvaliteten av opplæringen. Alt som skjer skal nå ha en effekt hos eleven og alt skal registreres. Kompetansemål har fått bort imot religiøs status, og lærerne føler at alt de gjør må rettferdiggjøres med henvisning til mange og komplekse kompetansemål.

Etter å ha vært lærer i tjue år, vet jeg at det etiske utgangspunkt for vår felles praksis er elevens ve og vel.

Frykten er stor blant lærerne for at nyskrivingen av generell del skal forsterke dette fokuset på målbarhet som kvalitetskriterium. Generell del har for mange fungert som et profesjonsetisk ankerfeste, som en har kunnet bruke for å forsvare bredde og mangfold i opplæringen. Om målbarhetskravet forplanter seg inn i generell del, vil pragmatikken true pedagogikken og danningsaspektet vil vannes ut av kortsiktig og smal nyttetenking.

Mest som et privat eksperiment prøvde jeg å se for meg hvorvidt det var mulig å integrere de ulike anbefalingene som ligger i Ludvigsen-rapporten, lærerrollerapporten og stortingsmeldingen og utmeisle de i en ny generell del. Etter å ha vært lærer i tjue år, vet jeg at det etiske utgangspunkt for vår felles praksis er elevens ve og vel. En generell del bør derfor ha det som sitt utgangspunkt.

Videre er det en hel rekke spenninger som må adresseres. I tilfeldig rekkefølge kan for eksempel disse nevnes: Danning versus utdanning. Livsmestring på et indre og ytre plan. Individ versus gruppe. Selvhevdelse versus sosialt ansvar. Kunnskapsformer. Tradisjon versus innovasjon. Lokal versus global. Tro versus viten. Natur versus kultur. Undervisning versus læring. Ledelse versus styring. Metodefrihet versus metodeansvar. Grunnleggende versus avanserte ferdigheter. Progresjon versus repetisjon. Teori versus praksis. Vurdering versus måling. Lokal autonomi versus sentrale styringer. Konsum versus bærekraft. Dybdelæring versus overflatelæring. Del versus helhet.

I tillegg bør tilnærmingen være så upolitisk som mulig.

Dette er omfattende og krevende spenninger der en «ja takk, begge deler»-tilnærming bare helt unntaksvis lar seg gjennomføre fullt ut. I tillegg bør tilnærmingen være så upolitisk som mulig, for å sikre oppslutning på tvers av partitilhørighet. Dypest sett skal dokumentet være både hjerte og hode for den øvrige læreplanen, et inspirerende verdidokument som skal kunne brukes til å kvalitetssikre den endelige pedagogiske praksis. En sånn stiloppgave kan ikke en norsklærer la passere.

I løpet av noen dager hadde jeg skrevet meg gjennom et utkast til ny generell del av læreplanen, og delte utkast underveis på lærersider på sosiale media, for å se hvordan lærere ville respondere på mine tilnærminger og mulige løsninger.

Det var veldig oppmuntrende. En av de som leste utkastet til ende, skrev: «Nå synger det fra grunnfjellet». Å få en sånn tilbakemelding er i seg selv nok belønning for hele dette arbeidet. Jeg har ingen illusjoner om at en sånn enkelmannsinnsats skal ha noen stor betydning ut over litt heiarop på sosiale media. Jeg tror likevel at den som er opptatt av at vi skal ha en generell del av læreplanen som skal ha en betydning og verdi ut over rent festskriftstatus, vil kunne finne inspirasjon i del og helhet i dette skriftlige produktet mitt.

Utkastet er på 19 sider, og har følgende deler:

  • Opplæringens formål
  • Mennesket først. Mening, norm og mangfold
  • Kunnskap og kreativitet. Brytning mellom gammelt og nytt
  • Fra grunnlagsdokument til god undervisning. Noen føringer og forutsetninger.
  • Fra grunnleggende til komplekse ferdigheter. Forutsetninger for dybdelæring
  • Danning og utdanning – helhet og del

Fra utkastet:

En god relasjon mellom lærer og elev er en forutsetning for all god læring. Hver elev har rett til å utvikle og realisere seg ut fra sitt faglige, sosiale og emosjonelle ståsted. Eleven har krav på en tilstedeværende lærer og til enhver å bli møtt med respekt, omsorg og omtanke. Hvordan læreren forvalter det daglige møtet med den enkelte elev og elevgruppen ligger til grunn for all faglig, sosial og emosjonell læring. Dette fordrer bred menneskekunnskap og et inkluderende menneskesyn. Undervisningen skal være personlig uten å være privat. Humor, tålmodighet, faglig standhaftighet og realistiske ambisjoner er dyder, egenskaper, holdninger og innsikter som er avgjørende bestanddeler i en relasjon som vil stimulere til god læring. At læreren både føler og uttrykker genuin glede og optimisme i møte med eleven er avgjørende for å bygge motivasjon og ambisjoner hos eleven. Dette er avgjørende for å kunne realisere læreplanens bredde av målsetninger og formål.

God lesning!

nyhetsbrevet