Skogen er et uutnyttet matfat

Nå tipper jeg at “mat” ikke er det første du tenker på når du ser et steilt bjørketre eller en massiv granskog. Det er heller ikke slik at ribbe eller laksefileter på middagsbordet skal erstattes med trær. Faktum er imidlertid at den grisen eller laksen som er utgangspunktet for middagsmaten vår, ikke lenger bør fôres opp på fôrråvarer som konkurrerer med menneskeføde. Til det er vi i ferd med å bli for mange mennesker som skal føs på mat produsert på et begrenset landbruksareal.

I 2050 vil vi ifølge FNs anslag være ni milliarder mennesker på kloden. For å holde tritt med denne befolkningsveksten og – for manges del – velstandsøkning, må verdens matproduksjon øke med 60 prosent.

I 2013 importerte vi 53 prosent av proteinråvarene og 35 prosent av karbohydratråvarene som ble brukt i norsk fôrproduksjon. Et uttalt politisk mål er derfor å øke selvforsyningsgraden og bli mindre avhengig av at jordbruksarealer i andre verdensdeler skal sikre norske husdyr ernæringsrikt fôr.

Hvorfor ikke omdanne denne biomassen til fôr?

Om lag 80 prosent råvarene til det kraftfôret som norske husdyr får, er importert fra blant annet Brasil. Der brukes enorme landbruksarealer til å produsere soya. Etterspørselen og presset på landbruksareal bidrar i ytterste konsekvens til avskoging av det som ofte omtales som jordas “vaktmester” – regnskogen. Den bidrar nemlig til å holde klima og vær i balanse og dermed sikre livsgrunnlaget for mennesker, dyr og planter.

Et eksempel som illustrerer hvordan fôrbehovet er forventet å øke i tiårene framover, er akvakulturnæringen. I 2010 var produksjon av norsk laks omtrent 1,3 millioner tonn. I 2030 tilsier prognosene at laksenæringen vil vokse til tre millioner tonn og videre til fem millioner tonn i 2050. Globalt har akvakulturnæringen vokst med 8,8 prosent årlig siden 1980.

Denne veksten, både nasjonalt og globalt, er ikke bærekraftig dersom fisken skal fôres opp på soya, eller alternativt fiskeolje- og mel. Det er rett og slett ikke nok fisk i havet til å fôre all oppdrettsfisken. Derfor trenger vi nye, bærekraftige proteinkilder. Biomasse fra skog er en slik proteinkilde som kan utnyttes som fôrressurs.

I Norge utgjør skogen omtrent 39 prosent av norsk landareal. De siste åra har tilveksten vært på 25 millioner kubikkmeter, mens hogsten har vært i underkant av 10 millioner kubbikkmeter. Dette avviket mellom tilvekst og hogst er økende. Hvorfor ikke omdanne denne biomassen til fôr? Med en bedre utnyttelse av skogen og ikke minst skogavfall kan vi bli mindre avhengig av å importere soya fra Brasil.

For å sikre lønnsomhet, er det viktig å utnytte biomassen fullt ut.

Foods of Norway er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her jobber forskere og næringsliv sammen for å utvikle miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra biomasse, som trær, makroalger og gras. Dette er råvarer som i seg selv er uegnet som mat for mennesker. I tillegg til å utvikle nye fôrråvarer arbeides det med å få fram husdyr som kan produsere melk og kjøtt mer effektivt på norske fôrråvarer.

Så langt viser gjærtypen Candida utilis produsert fra trær å ha stort potensial som en bærekraftig proteinkilde til laks. Mel produsert av gjær inneholder nemlig omlag 55 prosent protein og har en gunstig aminosyreprofil. Når vi i forsøk erstattet 40 prosent av fiskemelet i laksefôret med gjærmel, påvirket det ikke negativt verken vekst eller fôrutnyttelse. Tvert imot viser det seg at slike gjærprodukter har positiv virkning på fiskens tarmhelse og immunforsvar.

Vi jobber nå videre med å dokumentere effekter på fordøyelighet, vekst, fôrutnyttelse, avleiring av nitrogen og energi og mage- og tarmhelse hos husdyr og produktkvalitet av husdyrprodukter som kjøtt og melk.

Bioøkonomi er en økonomi hvor man baserer seg på fornybare råstoffer for å produsere den maten, de godene og den energien vi trenger. Foods of Norway er et eksempel på hvordan forskere og næringsaktører jobber sammen for å utnytte biomasse til blant annet fôr.

For å sikre lønnsomhet, er det viktig å utnytte biomassen fullt ut. Derfor jobber vi med å utvikle nye metoder som gir maksimal utnyttelse av hele biomassen. Dermed kan vi utvikle flere produkter som kan prissettes forskjellig avhengig av markedsverdi.

I dag utgjør verdiskapning fra biomasse en liten del av norsk økonomi.

Når proteinet er hentet ut i en bioraffineringsprosess, vil restene fremdeles inneholde en del næringsstoffer og karbon. Ved hjelp av en biogassprosess kan den siste resten av karbon bli til energibærende metan. De resterende næringsstoffene kan bli til gjødsel. Resultatet blir da en sirkulær økonomi hvor ingen ting går til spille.

I dag utgjør verdiskapning fra biomasse en liten del av norsk økonomi. Ifølge anslag foretatt av Norsk Landbrukssamvirke, utgjorde verdiskapningen i 2015 om lag 270 millioner kroner. I 2040 anslås biomasse å skape verdier verdt 750 milliarder kroner.

Vi er med andre ord bare i startgropa for som ofte omtales som “det grønne skiftet”. Her vil en bedre utnyttelse av skog og skogavfall for å produsere dyrefôr, finkjemikalier, drivstoff (biogass) og gjødsel være ett bidrag. Potensialet er stort, siden celledelingen hos gjær foregår svært mye raskere enn hos planter og dyr. Et jorde med 500 kilo med soyabønneplanter produserer mellom 5 og 10 kilo med proteiner per døgn. I en fermenteringstank med 500 kilo med gjærceller som vokser på sukker fra trær, kan det potensielt bli produsert 50 tonn med proteiner per døgn.

Derfor mener vi at skogen er et uutnyttet matfat og jobber med å utnytte trær for å kunne øke produksjonen og sikre mer bærekraftig matproduksjon.