Bare for de lyssky og de steinrike

Jake Bernstein fikk sin første Pulitzer-pris i 2011 for reportasjer om finanskrisen, og viser i sin nye bok den «alternative virkelighet som bare er tilgjengelig for de som har råd». Det handler om det nettverket av bankkonti, stiftelser og postboks-selskaper med skjult eieridentitet som er plassert i skatteparadiser og som opprettholdes av jurister, bankmenn og revisorer som ser mellom fingrene med det. Sekretessens lyssky verden er overfylt med kriminelle, smuglere og narkobaroner – og politikere, multinasjonale selskaper og kapitalister som av ulike årsaker vil forbli anonyme. De gjemmer unna penger fra koner, skatt og innsyn. De største synderne er de multinasjonale selskapene. Bernstein anslår at åtte prosent av verdens samlede formue er å finne i verdens skatteparadis.

Marked for hemmelighetskremmeri

Det voksende markedet for hemmelighold var, ifølge Bernstein, et svar på økningen i antallet superrike på 80- og 90-tallet. Og lenge gikk hemmelighetskremmeriet bra. Helt til en anonym kilde startet å lekke dokumenter fra det Panama-baserte advokatkontoret Mossack Fonseca. Den totale mengden informasjon utgjorde til slutt 2,6 terrabyte data (ca. 11,5 millioner dokumenter). Mye større enn både Wikileaks og Edward Snowdens avsløringer.

Bernstein ble involvert i å grave gjennom dokumentene sammen med 370 reportere fra 6 kontinenter, under ledelse av den lille ideelle organisasjonen ICIJ (International Consortium for Investigative Journalists). Journalistene lette etter kjente navn i sine respektive land å skrive artikler om – alle med 3. april 2016 som felles publiseringsdato. Arbeidet tok over et år, og konsekvensene ble omfattende. 140 politikere i 50 land ble gått etter sømmene, deriblant kjente navn som Vladimir Putin, Kinas president Xi Jinping, og EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker. Publiseringene førte blant annet til at statsministrene i Pakistan og Island måtte gå av. Mossack Fonseca, som hadde 600 ansatte på 42 kontorer rundt om i verden, er nå bare et minne.

Nazister og rebeller

Bernstein innleder boken med nettopp Mossack Fonseca, hvis grunnlegger Jürgen Mossack har røtter i Nazi-Tyskland, med en far fra Waffen-SS som flyktet fra en fransk fangeleir for å senere emigrere til Panama. Der studerte sønnen Jürgen juss på et lite katolsk universitet, jobbet noen år på ledende advokatkontor. Han startet senere sitt eget firma, som ekspert på sjørett. Morfaren til den andre grunnleggeren, Ramón Fonseca, var rebell og politisk aktiv i Panama. Ramón studerte juss og tok fag ved anerkjente London School of Economics, der han ble rekruttert til FN for å fylle den latinamerikanske kvoten for jurister. «Jeg mistet idealismen min i FNs byråkrati,» har Fonseca senere fortalt. I Geneve traff han en advokat som drev med offshorevirksomhet, som lette etter en partner fra Panama for å sette opp selskap der for klientene sine.

Hun kalte selskapene «kyllinger» og Fonsecas rolle var å «klekke» dem i bytte mot en årlig avgift som deres lokale representant.

Siden 1927 hadde Panama tillatt utlendinger å kjøpe selskaper anonymt i landet. Selskapene behøvde ikke å avgi årsrapporter. De måtte ha offentlig kjente direktører, men disse behøvde ikke eie selskapene. Avgiftene var minimale, selskapene kunne startes på en uke og betalte ingen skatt så lenge de tjente pengene sine i utlandet. Dekretet gjorde Panama til en av verdens første utflaggings-destinasjon, selv før Delaware. Delaware er fremdeles blant verdens viktigste destinasjoner for selskaper som vil slippe å skatte, og Delawares forfatning har blitt brukt som mal for senere skatteparadiser.

Business-modellen til Fonseca og hans advokatkompanjong var enkel. Hun kalte selskapene «kyllinger» og Fonsecas rolle var å «klekke» dem i bytte mot en årlig avgift som deres lokale representant. Smått om senn fikk Fonseca nok av FN og flyttet hjem til Panama. Etter noen års offshorebusiness under eget flagg, løp han på Jürgen Mossack. Paret bestemte seg for å slå sammen kreftene.

Til sammen kom Mossack Fonseca til å inkorporere rundt 300 000 selskaper og hjelpe til med å forvandle så vel Panama som Jomfruøyene, Niue og andre små bakevjer til populære utflaggings-destinasjoner.

I løpet av Mossack Fonsecas levetid registrerte over 500 banker nesten 15600 postboks-selskaper gjennom firmaet

Jake Bernstein forklarer hvordan offshore-selskaper fungerer, og maler opp denne skyggeverdenens ulike karakterer. De er alt fra eiere av moderne slaveskip og korrupte byggefirmaer, til banker som HSBC, som aktivt fungerer som mellomledd og hvitvasker penger for kundene sine. I løpet av Mossack Fonsecas levetid registrerte over 500 banker nesten 15600 postboks-selskaper gjennom firmaet. Til sammen hadde Mossack Fonseca 200 000 kunder gjennom sin 40-årige eksistens. I boken omhandler til og med et helt kapittel sveitsiske lagerlokaler, der kunst for 100 milliarder dollar ble oppbevart langt unna både tilskuere og skatt.

Bernstein viser gjennom et portrett av en byråkrat i den amerikanske Skatteetaten, IRS, hvor vanskelig det er å hanskes med de som sniker seg unna skatt. Allerede 1972 endte det dårlig for en IRS-utredning om offshore-virksomhet, som pekte hele veien mot president Nixon. Metoden for informasjonsinnhenting, god gammeldags undercover-virksomhet, fikk passet påskrevet, og administrasjonen i Det hvite hus så til at alle som var involvert i utredningen gikk på en karrieremessig smell. Det skulle gå mer enn et tiår før IRS fokuserte på offshore-markedet igjen.

Det var til slutt den unge byråkraten Joe West som på midten av 80-tallet begynte å granske industrien. Først en is-produsent fra New Jersey. Etter inngående research, fysisk tilstede i skatteparadiset, hadde West nitti pappesker med dokumentasjon. Han vant saken og fikk smaken på mer. Han innså at fire spørsmål måtte besvares for å kunne tiltale skattesnyltere. Først og fremst: hvilket mellomledd bruktes for å sette opp postboks-selskapet? Hvordan ble pengene så flyttet utenlands? Det kunne handle om at forretningsmenn kjørte pengetransaksjoner gjennom skatteparadiser som Bahamas og satte inn profitt på bankkonto offshore. De kunne forfalske fakturaer eller selge aktiva med tap, hvilket ikke bare gjorde forenklet pengetransaksjoner – det gav også skattefradrag. For det tredje måtte West kunne bevise hvordan de hemmelige selskapene og stiftelsene ble kontrollert, og til slutt hvordan pengene ble hentet hjem.

Han gikk av med førtidspensjon og lagde et stort bål av restene av kredittkortdataene hjemme i hagen.

West forstod snart at banker ofte utstedte kredittkort koblet til offshore-kontoene. Ingen sporet kjøpene. Her så han sin mulighet, og begjærte, via en rettskjennelse, kontoutskrifter fra Mastercard og American Express i tre dusin land, deriblant Jomfruøyene. Når informasjonen ble sluppet i 2002, satte IRS i gang 350 revisjoner. Disse skulle imidlertid vise seg være krevende. IRS måtte finne mønstre som viste at kredittkortene ble brukt til ikke-kommersielle formål. Selve gravejobben skulle utføres av byråkrater ute i felt, som manglet erfaring med den slags. Etter å for det meste ha sporet opp utvekslingsstudenter, gav de raskt opp. Tross at operasjonen førte til at et tusentalls amerikanere betalte inn mer skatt frivillig, og søkte amnesti for offshore-kontoene sine, så tok John Wests karriere seg aldri helt opp. Han gikk av med førtidspensjon og lagde et stort bål av restene av kredittkortdataene hjemme i hagen.

Secrecy World gir et godt innblikk i moralsk tvilsom forretningsdrift og er godt researchet. Trass dette føles den treig å lese seg gjennom, med mange rotete sidespor og detaljer. I epilogen klarer ikke Bernstein å knyte sammen trådene om framtiden for offshore-industrien. I stedet avrunder han med å melde at «hemmelige bankkonti finner nye hjem i Dubai og Singapore» og «den eneste forskjellen er at det koster mer nå».

ICIJ og Bernstein fikk en Pulitzer-pris, den mest prestisjefulle utmerkelsen i amerikansk journalistikk, for avsløringene rundt Panama Papers. En filmatisering av Secrecy World er på gang med Meryl Streep i hovedrollen, regissert av Steven Sonderbergh.

Oversatt fra svensk av Axel Fjeldavli