FOTO: Inge Poelman/Unsplash

En hyllest til friheten

Boka «Everybody» av Olivia Laing er en feiring av hvordan vanlige menneskekropper kan motstå undertrykkelse og på den måten bidra til å endre verden til et bedre sted.

Vi er alle fanget i vår egen kropp. Men denne kroppen er også en kilde til nytelse. Likevel opplever mange at den kroppen de er født inn i, gjør dem ekstra sårbare. Tenk bare på alle de overgrepene kvinner verden over blir utsatt for fordi de er en kvinnekropp. Jenter og voksne damer i Iran angripes av politiet fordi kroppen deres ikke er «ærbart» nok tildekket.

Kroppene våre må beskyttes. Og vår identitet, gjennom den kroppen vi har, må respekteres.

Kroppen – og måten vi bruker den på – blir i mange land oppfattet som farlig for samfunnsmoralen. I den siste tiden har det for eksempel blitt akutt verre i Russland. En enstemmig russisk duma vedtok i november i år et forbud mot det som omtales som «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold».

«Enhver propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold vil få konsekvenser», fortalte dumaens leder, Vjatsjeslav Volodin pressen.

Ifølge Volodin skal den nye loven «beskytte barna våre og landets fremtid mot mørket som spres av USA og europeiske land». Som et resultat av slik politikk bankes homofile opp og de krenkes kroppslig på mange måter.

Kroppene våre må beskyttes. Og vår identitet, gjennom den kroppen vi har, må respekteres, skriver forfatteren Olivia Laing i boka Everybody: A Book about Freedom. Her analyserer hun kroppen og dens mange sider.

Boka er et ambisiøst og krevende verk, som fordrer en tålmodig leser.

 

Tungt stoff

Dette er en utfordrende bok. Den er smal og svevende. Men forfatteren gjør seg bruk av et viktig fortellergrep, ved at hun beskriver livet til kjente personligheter for at vi skal forstå hva hun mener.

Laing har alltid selv følt seg som en gutt «inni seg».

Den underliggende tesen er at til tross for alle byrder en kropp og et menneske utsettes for, forblir kroppen en kilde til kraft, selv i en tid så teknologisk og automatisert som vår egen. Boka er i bunn og grunn er hyllest til friheten, slik den enkelte og samfunnet streber etter.

Boka blir en form for «feiring» av hvordan vanlige menneskekropper kan motstå undertrykkelse og på den måten bidra til å endre verden til et bedre sted. Dette er en original tilnærming til frihet. Den fokuserer på kroppene våre, fra huden vår til kjønnet vårt, på sykdom og seksuell orientering, og hvordan alt dette bestemmer vår plass i samfunnet.

Olivia Laing har tidligere forfattet flere anerkjente sakprosaverk, som To the River (2011), The Trip to Echo Spring (2013) og The Lonely City (2016). Disse er til sammen oversatt til 17 språk og solgt i over 100 000 eksemplarer. Hennes første roman, Crudo, var en Sunday Times topp ti bestselger og vant i 2019 James Tait Memorial Prize. Laing skriver om kunst og kultur for mange publikasjoner, inkludert the Guardian og New York Times.

Laing har alltid selv følt seg som en gutt «inni seg» og hun er opptatt av undersøkelser rundt begrepet «flytende kjønn». Hun vokste opp i det hun beskriver som «en lesbisk og alkoholisert familie på 1980-tallet». Livet var komplisert: «To lag med hemmelighold, to lag med skap.»

Dette er bakgrunnen for hennes fascinasjon for kompleksitet.

 

Spennende personhistorier

Laing navigerer sin reise via livene til offentlige personer. Hver og en har opplevd kroppen sin på en måte som resonerer med hennes overbevisning om at den politiske verden kan gjøre kroppene våre til fengsler, men at de samme kroppene også kan omforme denne verdenen.

Dette perspektivet tar hun med seg på reiser tilbake i tid, til Weimar-republikkens Berlin, til amerikanske fengsler under McCarthy-tidens Amerika, og portretter av kjente kulturpersonligheter som sangeren Nina Simone, de amerikanske forfatterne Christopher Isherwood og Andrea Dworkin, psykoanalytikeren Sigmund Freud, forfatter og aktivist Susan Sontag og borgerrettighetsforkjemper Malcolm X.

Laing inviterer oss til å forestille oss, for et øyeblikk, hvordan det ville være å bo i en kropp uten frykt.

Personlig likte jeg veldig godt historien om Nina Simone, ettersom det er en artist jeg har hatt mye glede av. Lite kjente jeg til hennes plagede og sterke liv. Ellers er en bærebjelke i boka livet til den kontroversielle psykoanalytikeren Wilhelm Reich, som Laing bruker som et bakteppe i sin beskrivelse av den lange kampen for kroppslig frihet, fra homofiles rettigheter, og seksuell frigjøring til feminisme og borgerrettighetsbevegelsen.

 

Kropp-psykoterapien kommer til Norge

Reich mente «at kroppene våre bærer en ukjent historie». Dette ga opphav til kroppspsykoterapi. Laing sporer Reichs innflytelse opp til våre dager. Og dette var virkelig en interessant personlighet. Han var ferdig utdannet lege i 1922, og samme året startet han privatpraksis i Wien som psykoanalytiker. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse.

Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden.

Laings uortodokse måte å beskrive verden på, er personlig og original, og ikke alltid like lett å følge.

Men på 1920-tallet brøt Reich med sin store mentor, Sigmund Freud, og dannet en egen retning innen psykoanalysen, kalt «karakteranalysen». I 1930-årene mente han, i likhet med C.G. Jung, at Freuds begrep om libidoenergi ikke bare var en seksuell, men en generell livsenergi. Fra 1939 kalte Reich energien «orgon», som han mente eksisterte i atmosfæren og i alt levende.

Olivia Laing
Forfatter Olivia Laing. Foto: Chris Boland / www.chrisboland.com

Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år. Dette er godt fortalt i Håvard Friis Nilsen ferske bok Du må ikke sove. Willhelm Reich og psykoanalysen i Norge. Her beskriver Friis Nilsen hvordan Reich analyserte og knyttet seg til Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen.

 

Kan vi bo i en kropp uten frykt?

Laing inviterer oss til å forestille oss, for et øyeblikk, hvordan det ville være å bo i en kropp uten frykt. Etter hennes lange beskrivelser av historiske overgrep mot «kroppene våre», høres dette faktisk ut som et radikalt krav.

Laing er lidenskapelig i sin kamp for kroppslig frihet, og for enhver kropps rett til å bevege seg og føle og elske uten å skade eller bli skadet. I tidligere bøker har Laing kritisert USA for statlig omsorgssvikt og som ansvarlig for millioner av døde aids-syke kropper. Nå viser hun til eksemplene fra covid-pandemien, der den raske etableringen av en vaksine sier mye om «hvilke kropper som er verdsatt og hvilke som ikke er det».

Laings uortodokse måte å beskrive verden på, er personlig og original, og ikke alltid like lett å følge. Hun er en smal og krevende forfatter – men så lever vi også i krevende tider som fordrer rom for komplekse sammenhenger.